Bøverbru kalkverk - lokalt kalt "storovnen"
Stordrift med utenbygds eier (Stange A/S) Dette dreier seg om Bøverbru Kalkverk (lokalt kalt ”storovnen”) beliggende langs riksveg 246 rett nord for Bøverbru sentrum. Olaf Håkerud og Nils Haavi fortalte under vandringen. Startet i 1927, eiet av firma Einar Stange A/S. Disponerte egne kalksteinsbrudd i nærheten. Stange A/S var et Oslo-firma, som også eide kalkvirksomhet i Mjøndalen, og ellers drev i byggebransjen. Arvid Hager besitter noen gamle timelister fra 1927!
Nils Haavi fortalte ved Bøverbru Kalkverk, der driften ble endelig stanset etter en brann tidlig på 1960-tallet. Etter noen år ble anlegget, herunder den 48 meter høye pipa, revet.
Steinbrudd:
Kåre Eng forklarte teknikkene som ble brukt ved boring og sprenging i steinbruddene. Ulike måter for å bringe steinen fram til ovnene: trillebår, hest, bil, skinner, el. taubane.
Magnus Høyberget fortalte fra sin tid som lastebilsjåfør. De kjørte 42 tonn stein pr dag til ”storovnen”; alt ble lastet opp for hånd av to mann).
Storovnen holdt ifølge Olaf Håkerud 2000 grader. De siste årene med drift ble den fyrt med flis; mot tidligere kull/koks. Kåre Eng tegnet opp hvordan denne ringovnen var konstruert.
Sysselsetting:
Ved Bøverbru Kalkverk var det ifølge Olaf Håkerud omkring 40 ansatte.
Arbeidsmiljø:
Kalkverksdrift var arbeid med mange tunge løft og ubekvemme arbeidsstillinger.
Ved storovnen fortalte Olaf Håkerud at det ikke var andre bekvemmeligheter i spisepausen enn å sitte i trillebårene; drikkevann ble hentet i bekken, og den som ville vaske seg var henvist til Bergsjøen.
Dette står i kontrast til Hole Kalkverk, med personalrom med originalkunst av Ingvar Heggsum på veggen, utført 1956. Enda et eksempel: Ingvar Strømstad fortalte at Hans Sandbakken bygde hus til han rett ved Gråsten-ovnen, slik at han slapp en lang arbeidsveg for å ha tilsyn med ovnen.
Ellers kunne flere fortelle om nestenulykker. Bl.a. framla Roald Høgberget en beretning illustrert med tegninger.
Betydning for Skreiabanen og Bøverbru stasjon
Det foreligger ikke tall om godsmengden, men den må ha vært betydelig. Bøverbru Kalkverk lastet opp på eget jernbanespor. (Bygdeboka side 434: ”Mesteparten av produktene lastes på jernbanen og sendes til Oslo og byene i Østfold og Vestfold”).
Ingvar Strømstad forklarte hvordan jernbanevogner fraktet kalk til Oslo og kull/koks tilbake.
Aktivitet under 2. verdenskrig
Olaf Håkerud fortalte hvordan han og Ole Øfstaas brukte Bøverbru Kalkverk som skjulested for våpen under andre verdenskrig. Våpen mottatt ved flyslipp ble gjemt i hulrom beregnet for lodd på taubanen. Disse var store, på 2 x 2 x 2 meter.
Lofferne på kalkverket
Et omfattende tema som alle voksne Bøverbruinger kan fortelle noe om.
Det var godt og varmt ved storovnen, og mange loffere overnattet (og stelte seg mat) der. I 1930-årene kunne det være opptil 40 loffere der; senere var 7-8 stykker vanlig. Ifølge Olav Håkerud var det aldri noen problemer med dem.
