KALKVERKSDRIFTENS FRAMVEKST OG TILBAKEGANG
-
KALKVERKSDRIFTENS FRAMVEKST OG TILBAKEGANG
- Dette er et forsøk på å systematisere noen notater fra lokalhistorisk vandring på Bøverbru 2. september 2001. Arrangører var Bøverbru vel og Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag. Noen opplysninger fra bygdeboka (Totens Bygdebok, Bind I, utgitt 1952) er også flettet inn. Kjentmenn og informanter på turen var Tor Olav Haugland (referent), Bjørn Graasten, Olaf Håkerud, Nils Haavi, Kåre Eng, Olav Markestad, Magnus Høyberget, Roald Høgberget, Invald Strømstad med fler. Om Kalkovnene på Hagebakken som ikke var nevnt tidligere er Nils Hagebakken kjentmann. Han husker den nyeste av ovnene var i bruk der oppe.
- 60.6637604372 10.6687545776
-
- Industrihistorie
Naturgitte forutsetninger
I bygdeboka side 43-51 gis den geologiske forklaringen på kalksteinsmassene ”… som er av stor økonomisk betydning for Toten-bygdene, særlig som råstoff for kalkbrenning. På Vestre Toten er det tallrike forekomster i form av mest steiltstående vest-østgående lagmasser” (side 49; her er det også et foto fra Øfstås-brøttet).
I Bygdeboka står det at kalkbrenningen foregikk i små ovner som var 3-4 meter høge og korte, gapaovner ble de kalt. De ble fyrt i et par døgn med langved og da skulle det mye c\ved til. Amtmann Christian Sommerfelt sier i sine "Efterretninger angaaende Christians Amt" i 1790: "Kalksteen er meget alminnelig i sden søndre del av amtet....der brændes megen Kalk hvoraf endel afsættes i Fjeldbøjdene".
Kalkovner ved den enkelte gård
Sitat fra bygdeboka side 433: ”.. omkring Bøverbru … har det fra gammelt vært drevet kalkbrenning. Det var gjerne en kalkovn på hver gard der det var kalksteinsbrott, og her brente de først det som trengtes til eget bruk, og det som ble til overs solgte de.”
Samme sted er sitert fra amtmann Sommerfelts rapport fra 1790. ”Der brændes megen Kalk”.
Slike ovner på Bøverbru (i tillegg 2 ovner på Blåvarp på Eina) som ble nevnt under vandringen 02.09.01:
§ Børsvoll
§ Gamme fra 1933 eid av Hans Sandbakken
§ Gjestrum
I tillegg på Hagebakken (2 stk fra før 1900 og en nyere) alle er borte, men en ser rester etter ovnen på Vestre Hagebakken. Se bilde.
Disse kalkverkene ble ikke besøkt men nedenfor beskrives de kalkverkene som ble besett.
Kulturminner
Gråsten-ovnen
Denne ovnen beså vi under vandringen, og Ingvar Strømstad (f. 1914) fortalte. Denne ovnen ble satt i drift i ca 1925 av Ole Graasten og sønner, og senere overtatt av Hans Sandbakken. Ingvar Strømstad fortalte at Hans Sandbakken bygde hus til han rett ved Gråsten-ovnen, slik at han slapp en lang arbeidsveg for å ha tilsyn med ovnen. Ved Gråstein-ovnen fortalte Ingvar Strømstad at ovnen ble fyrt opp med bjørkeved, og at en så fyrte med koksgrus. Det trenges en varme på 1200-1300 grader for å unngå kalk som bare var brent i det ytterste laget (”rådælj”). Se hjemmeside: http://home.online.no/~vnereng/Kalkovn.htm
Bøverbru kalkverk - lokalt kalt "storovnen"
Stordrift med utenbygds eier (Stange A/S) Dette dreier seg om Bøverbru Kalkverk (lokalt kalt ”storovnen”) beliggende langs riksveg 246 rett nord for Bøverbru sentrum. Olaf Håkerud og Nils Haavi fortalte under vandringen. Startet i 1927, eiet av firma Einar Stange A/S. Disponerte egne kalksteinsbrudd i nærheten. Stange A/S var et Oslo-firma, som også eide kalkvirksomhet i Mjøndalen, og ellers drev i byggebransjen. Arvid Hager besitter noen gamle timelister fra 1927!
Hole kalkverk
Stordrift eid av lokal gründer (Sandbakken) Bygdeboka side 434 opplyser at Hans Sandbakken oppførte Hole kalkverk i 1940 og Gamme kalkverk i 1933. Under vandringen beså vi Hole kalkverk. Bjørn Graasten fortalte. Han tidfestet den første ovnen til 1942, så ble det bygget ytterligere en ovn tidlig på 1950-tallet, og to til ca 1960. En tank for kalksteinsmel er fra 1970-tallet, og en ny silo for det samme fra 1977. Bygdeboka (side 433) opplyser at i de moderne kalkovnene ble det brukt sinders og kull. (Sinders er ifølge leksikon koks med større varmeverdi enn alminnelig koks). Bjørn Graasten opplyste at den nyeste (fjerde) ovnen på Hole ble fyrt med bensin (nafta). Pukkverk ble installert på 1950-tallet. Fram til da pukket man stein for hånd. Olav Markestad besitter håndskrevne notater fra et intervju fra noen år tilbake med Einar Sveen, som arbeidet på Hole i en årrekke. Hole kalkverk sluttet å brenne kalk på 1980-tallet, og er nå ikke utrustet til å starte opp igjen med det (ifølge Bjørn Graasten). Ved Hole var det ifølge Bjørn Graasten opptil 48 ansatte, med personalrom prydet med originalkunst av Ingvar Heggsum på veggen, utført 1956. (En tanke: kan man ut fra dette si noe om at den lokale gründeren tok bedre hånd om personalet enn de utenbygds eierne. Det skjedde ingen dødsulykker ved selve kalkbrenningen, men derimot i steinbruddene (sprengingsulykker): to omkom i Flatbrøttet ca 1952 (Hagbart Granlund), en omkom i Øfståsbrøttet (ca 1930) og en samme sted (ca 1940). Ellers kunne flere fortelle om nestenulykker. Bl.a. framla Roald Høgberget en beretning illustrert med tegninger.
