Lerestvedt gruver, Øyestad i Arendal
En av de få tilgjengelige jernvgruvene i Arendals-feltet. De fleste gruvene er i dag fylt med vann - og søppel. Men på Lerestvedt kan man gå tørrskodd inn og oppleve den underjordiske verden som var gruvearbeidernes hverdag.
Inne i gruve på Lerestvedt. Foto Harald Tallaksen.
Denne fyrsatte stollen (horisontal tunnel) er årsaken til at gruva på Lerestvedt ikke er fylt med vann. Foto Harald Tallaksen.
"Som Norge har sit Kongsberg, hvor Sølvet flyder i de rigeste Strømme, saa har det sit Arendal, i hvis Jerngruber de fleste Norges Værker have hentet deres rigeste og bedste Jernmalmer" skrev jernverkseieren på Næs - Jacob Aall - i sin bok Om Bjergværksvæsenet i 1833.
Den geologiske forklaringen på at nesten alle de norske jernverkene hentet malm fra Arendalsfeltet, er et såkalt skarnfelt, et område der gammel kalkstein fra et urhav har kommet i kontakt med varme gneiser og granitter og skapt rike mineral- og metall-forekomster. Jernet opptrer som magnetitt i kalkholdige årer i berggrunnen, og feltet er derfor kjent både for botanikere og geologer.
Det har vært drevet gruvedrift i dette området fra 1500-tallet og helt til 1970-tallet.
Lerestvedt er en av gruvene som i lang tid var eid og kontrollert av Fritzøe Jernverk i Larvik. Grevene i Larvik hadde gode forbindelser til kongen i København, og sikret seg noen av de beste gruveområdene. I tillegg til Lerestvedt var det blant annet Torbjørnsbu, Bråstad og Klodeborg.
Besøksgruva på Lerestvedt er i privat eie, og er avlåst av sikkerhetsgrunner. Besøk kan arrangeres for grupper - kontakt Arendal turistkontor.
Både jernverksmuseet, lokale historielag og andre arrangerer gruvevandringer til Lerestvedt og andre gruveområder med jevne mellomrom. Følg med i lokalpressen, eller kontakt museet.
Les mer om gruvedriften i Arendalsfeltet på jernverksmuseets hjemmesider, eller i Fortuna nr 2 som kan bestilles fra museet.
