Holt kirke og kirkegård
Siden Næs Jernverk ligger i Holt kirkesogn, og i kort avstand fra kirken, har selvsagt både verkseiere og arbeiderfamilier hatt et nært forhold til dette kirkebygget. Verkseier Ulrich Schnell var største bidragsyter da den gamle middelalderkirken ble ombygd til korskirke midt på 1700-tallet, og Schnell-familiens kirkestol er fortsatt en del av interiøret. Den ble senere overtatt av familien Aall.
Holt kirke. Foto fra Wikipedia.
Den innelukkete kirkestolen bærer Schnell-familiens våpenskjold, men kalles i dag Aall-koret. Foto T. Slettebø, fra www.agderportalen.no
"Her hviler Lovise Andrea Aall fød Stephansen". Ett av de mange støpejerns gravminnene på Holt kirkegård. Lovise Andrea var Jacob Aalls danske kone. Foto Næs Jernverksmuseum. NB I 2011 er hele den såkalte Aallebegravelsen nyrestaurert. Se under "Les mer"
Holt kirke har røtter tilbake til middelalderen, og både den gamle steinkirken (som er en del av dagens kirke) og deler av interiøret vitner om dette.
Prestegården fra 1700-tallet har også en spesiell historie knyttet til seg. Her startet i 1839 Christiansands Stiftsseminar, altså lærerskolen. Kjente "seminarister" var bl.a. dikteren Arne Garborg, den seinere statsminsteren Jørgen Løvland, og skolemannen Andreas Feragen som har gitt navn til bygdeskolen som i dag er skolemuseum.
Det er likevel jernverkstida og jernverkseierne som mer enn noe annet har satt sitt preg på kirkebygg og kirkegård.
Etter at Ulrich Schnell i 1738-40 flyttet jernverket fra Baaseland til Nes ved Storelva fikk jernverket en betydelig utviklingsperiode. Dette førte til vekst i folketallet så Holt kirke ble utvidet til korskirke i 1753. Schnell bidro til byggingen med 400 riksdaler - et betydelig beløp.
Verket satte sitt preg på interiøret, ettersom ny altertavle kom som gave fra verket i 1732, og både verkseier og verksforvalter fikk sette opp losjer eller lukkede pulpiturer (Aallekoret og Smithekoret, sistnevnte fjernet ved kirkens restaurering i 1906) på fremtredende plass, liksom prestestolen. Den store barokk-kronen i kirken er gave fra forvalterfamilien Hetting fra 1789. Alterbildet av Adam Müller ble skjenket av Jacob Aall i 1836. Verkenskoret var forbeholdt Næs jernverks arbeidere.
Ute på kirkegården finnes det ennå i dag bevart en del verdifull gravkunst i ypperlig utført støpejern. Aller mest iøynefallende er selvfølgelig den store «Aallebegravelsen» for jernverkseier Jacob Aall og familie rett nord for kirken med sitt praktfulle støpte empiregitter og det noble monumentet - av kleberstein, ikke jern - i gotisk stil i midten.
Kart som viser hvor kirken ligger finner du her
Les mer:
Høsten 2011 kommer det et eget hefte i jernverksmuseets skriftserie om Aallebegravelsen på Holt kirkegård, forfattet av Knut Holt Sandblost.
Mange fine bilder fra kirken og annet interessant stoff på disse nettsidene fra Agderkultur
Ulf Hamran har skrevet artikkelen “Støpejerns gravminner på Holt kirkegård”, i Årbok for Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand 1996
