Egelands Jernverk (Eikeland Verk)
Egelands Jernverk i Gjerstad startet produksjon i 1707, og var i drift som jernverk til 1884. De siste tretti årene var verket eid av familien Aall på Næs Jernverk, og ble drevet sammen med dette. I dag består verket av 6 fredede arbeiderboliger, samt den nye og den gamle forvalterboligen. Alle er i privat eie.
Ovnsplate fra Egelands Jernverk. Frederik IV med kanoner og andre krigerske emblemer. Teksten nederst lyder "Eggelands Werck 1708". Både ovnen og tremodellen til denne ovnsplata er utstilt på Næs Jernverksmuseum.
På dette bildet fra 1920-tallet kan vi se at kullhuset fra jernverkets tid fortsatt står, til tross for at verket gikk konkurs i 1884. Fotograf Isak K. Strat, utlånt av Gjerstad historielag.
Egelands Jernverk har siden oppstarten i 1707 og frem til konkursen i 1884 hatt en rekke ulike eiere. Nedenfor er det en kronologisk oversikt over de ulike eierne.
Grunnlegger av Egelands Jernverk var Christian Albert Ginheimer; med oppstart i 1707
C.A. Ginheimer måtte gi fra seg verket i 1720
Henrich Weichart eide verket i en kort periode frem til 1723
Da overtok Ellef Thommesen, og han drev verket frem til 1739. Hans sønner...
Hans, Peder og Nils Thommesen fortsatte farens arbeid i mange år, helt til 1790
Etter denne perioden overtok major Holfeldt verket, og drev virksomheten i 10 år frem til 1800
En av Risørs største menn; Henrich Carstensen kjøpte verket og holdt på til 1835. Han overlot det til...
Carsten Henrik Carstensen (hovedarving) som solgte det videre i 1853 til
Nicolai B. Aall. Han drev det som et underbruk til Næs Jernverk frem til konkursen i 1884
Området der jernverket lå, og de bygningene som fortsatt står igjen, utgjør et hyggelig og spennende miljø i kort avstand fra E18. Det arrangeres av og til turer og kulturaktiviteter på og rundt verksområdet. Kontakt Gjerstad kommune eller Gjerstad historielag for mer informasjon.
Du kan lese mer om Gata her, og du kan også lese om restaurering av ett av husene fra verkstida på dette nettstedet
Og kart finner du her!
Jubileumsboka om verket fra 2008 kan bestilles fra Gjerstad historielag

