Søk etter løype:





 
Gå tilbake til løype

Alvekilen og Gruveholmen, Tromøya

Gruvene på Alve og Vågsnes leverte malm til mange jernverk på 1600-, 1700- og 1800-tallet, deriblant Næs Jernverk. Det er ikke mulig å komme inn i gruvene, men det er fine turmuligheter både i sjøkanten ved Alvekilen, og i skogen ved Vågsnes der man kan se gruveåpninger og andre minner etter drifta.

Alvekilen og Gruveholmen, Tromøya

En av gruveåpningene ved Alve. Gruvene er vannfylt og inngjerdet. Foto Næs Jernverksmuseum.

Alvekilen og Gruveholmen, Tromøya

Vandring til Gruveholmen i Alvekilen. Turdeltakerne sitter midt i haugen av utsortert masse fra gruvene. Foto Næs Jernverksmuseum.

Alvekilen og Gruveholmen, Tromøya

Noen steder er det hogd symboler, tall eller bokstaver inn i fjellet ved gruvene. Det vanligste var et slags kors som fungerte som grensemerker, slik vi ser her fra Alve. Foto Næs Jernverksmuseum.

Det var bare en liten del av malmen fra Arendalsgruvene som ble fraktet over land fram til de stedene hvor jernproduksjonen foregikk. Mesteparten ble fraktet sjøveien, og dette var nok en forutsetning for jernverksdrift i stor stil slik vi hadde på 1700- og 1800-tallet. Landtransport var dyrt og tidkrevende, særlig med en så tung last som jernmalm.

Fra gruvene ved Alvekilen var transporten grei, siden disse ligger helt i sjøkanten. Til Baaseland/Næs verk gikk malmskutene først til Kvastadkilen, seinere til Tvedestrand, og derfra ble malmen kjørt med hest og slede til jernverket. Jernverkene på Østlandet fikk malmen på samme vis - gjerne med skuter og skippere fra Nedenes (Aust-Agder).

Det var malmbrygger rundt i hele distriktet, i Arendal finner vi fortsatt navnet Malmbrygga som gatenavn bak kulturhuset, der sjøen gikk inn tidligere.

Den geologiske forklaringen på at nesten alle de norske jernverkene hentet malm fra Arendalsfeltet, er et såkalt skarnfelt, et område der gammel kalkstein fra et urhav har kommet i kontakt med varme gneiser og granitter og skapt rike mineral- og metall-forekomster. Jernet opptrer som magnetitt i kalkholdige årer i berggrunnen, og feltet er derfor kjent både for botanikere og geologer.

Det har vært drevet gruvedrift i dette området fra 1500-tallet og helt til 1970-tallet.

Du finner Gruveholmen og Alvekilen på Tromøya her

Både jernverksmuseet, lokale historielag og andre arrangerer gruvevandringer i Arendalsområdet med jevne mellomrom. Følg med i lokalpressen, eller kontakt turistkontoret eller Næs Jernverksmuseum.

I 2011 hadde Næs Jernverksmuseum seminar om "Gruver, geologi og mineraler". Les mer og se bilder fra Solberg gruve ved Fiansvingen!

Man kan lese mer om gruvedriften i Arendalsfeltet i Fortuna nr 2, utgitt av Næs Jernverksmuseum (kan bestilles fra museet).

 

Side-alternativer