Jernverksminner i Aust-Agder
-
Jernverksminner i Aust-Agder
- Arendals-området er rikt på jernmalm, og malm fra gruvene her ble brukt av mange av de gamle jernverkene. Næs Jernverk i Tvedestrand (1665 - 1959) var ett av disse. Denne løypa tar deg med til noen kulturminner fra jernverkenes og jerngruvedriftas tid i Arendal, Tvedestrand, Froland og Gjerstad.
- 58.6304459275 8.85418653488
-
- Kulturlandskap
- Industrihistorie
- Kulturhistorie
I Aust-Agder har det ligget tre jernverk med masovn og hammer(e): Næs Jernverk (etablert som Baaseland Verk), Egelands Verk og Frolands Verk. Jernmalm fikk de fra gruver i nærområdet - såkalte hjemmegruver - og fra gruver nær Arendal. Trekull til masovnene og essene kom fra skogområdene rundt verkene, der bøndene hogde, stablet og brant stokker i store miler før de leverte trekull etter kontrakt. Det ble også levert ved til gruvene - såkalt setteved. I flere hundre år var jernverksdrifta en viktig næring i Aust-Agder, og fortsatt fins det minner etter dette både ute i landskapet i form av gruver, bygninger, gravminner og andre kulturminner, og i stuene hos folk i form av flotte ovner og andre støpejernsartikler.
I dag er det bare Næs Jernverk som er bevart som produksjonsanlegg, men i denne kulturminneløypa presenterer vi også de to andre verkene, noen av gruvene, og noen andre steder som har synlige minner etter den såkalte jernverkstida. I Aust-Agder varte den fra midten av 1600-tallet til utpå 1900-tallet.
Jernverkseierne var viktige og markante skikkelser i samtida, og Jacob Aall på Næs Verk (1773 - 1844) er et godt eksempel på dette.
Jernverkene leverte både smijern (såkalt stangjern) og støpejernsprodukter, blant annet ovner, gravminner og deler til fyr og sjømerker. (Sjømerkene er beskrevet i egen løype.)
Støpejernsproduksjonen ble etterhvert overtatt av jernstøperiene, og støperier fantes f.eks. på Havstad, på Pusnes, i Kolbjørnsvik og i Grimstad.
Kulturminner
Næs Jernverksmuseum
Det gamle jernverket ved Storelva har blitt museum, der man kan se hvordan jern og stål ble laget i gamle dager. Museet er åpent fra midten av mai og ut august, ellers på bestilling. Kafé, museumsbutikk, film, omvisning i produksjonsbygninger, ovnsutstilling og historisk utstilling. Romantisk landskapspark (Lunden) tilgjengelig hele året.
Frolands Verk
Jernverket i Froland lå ved nordenden av Trevann, og var i drift fra 1763 til 1867. Hovedbygningen, kontoret og Storhaven er bevart, og stedet drives som kultursenter av kommunen.
Egelands Jernverk (Eikeland Verk)
Egelands Jernverk i Gjerstad startet produksjon i 1707, og var i drift som jernverk til 1884. De siste tretti årene var verket eid av familien Aall på Næs Jernverk, og ble drevet sammen med dette. I dag består verket av 6 fredede arbeiderboliger, samt den nye og den gamle forvalterboligen. Alle er i privat eie.
Forvaltergården, Tvedestrand Museum
Huset ble oppført som bolig for Næs Jernverks forvalter i Tvedestrand i 1775. Tvedestrand var havnested for jernverket, og jernverksdrifta var en viktig årsak til framveksten av denne sørlandsbyen. I dag er Forvaltergården lokalmuseum for Tvedestrand, og i kjelleren og bakhagen finner du Museumshaven Bok & Café.
Fosstveit bru
Denne flotte brua over Storelva i Tvedestrand er det ikke mange som oppdager! Fosstveit-brua er støpt på Næs Jernverk i Holt i 1837, og er en av de ganske få gamle støpejernsbroene i Norge som fortsatt er i bruk til biltrafikk. Den er identisk med Løkke bru i Sandvika (Bærum), som ble støpt på Bærums Verk i 1829, og udødeliggjort gjennom Claude Monets malerier fra Sandvika i 1895.
Lerestvedt gruver, Øyestad i Arendal
En av de få tilgjengelige jernvgruvene i Arendals-feltet. De fleste gruvene er i dag fylt med vann - og søppel. Men på Lerestvedt kan man gå tørrskodd inn og oppleve den underjordiske verden som var gruvearbeidernes hverdag.
Torbjørnsbu gruver, Arendal
Det var sannsynligvis i området ved Langsæ i Arendal at den første gruvedriften i distriktet foregikk, i forbindelse med opprettelsen av Barbu verk i 1574. Mye av gruvene her er fylt med vann og søppel, men det er likvel verdt å ta en kikk her, kanskje i forbindelse med et besøk på Galleri Bomuldsfabriken som er nærmeste nabo til dagbruddet.
Alvekilen og Gruveholmen, Tromøya
Gruvene på Alve og Vågsnes leverte malm til mange jernverk på 1600-, 1700- og 1800-tallet, deriblant Næs Jernverk. Det er ikke mulig å komme inn i gruvene, men det er fine turmuligheter både i sjøkanten ved Alvekilen, og i skogen ved Vågsnes der man kan se gruveåpninger og andre minner etter drifta.
Støpejernskunst i Aust-Agder
De norske jernverkene leverte gjennom flere hundre år massevis av flotte ovner både til det norske og det danske markedet. Ovnene var "signalprodukter", og modellene ble gjerne skåret av kjente treskjærere. Aust-Agder er ikke noe unntak. Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal og Næs Jernverksmuseum i Tvedestrand har de største ovnssamlingene som er tilgjengelig for publikum.
Holt kirke og kirkegård
Siden Næs Jernverk ligger i Holt kirkesogn, og i kort avstand fra kirken, har selvsagt både verkseiere og arbeiderfamilier hatt et nært forhold til dette kirkebygget. Verkseier Ulrich Schnell var største bidragsyter da den gamle middelalderkirken ble ombygd til korskirke midt på 1700-tallet, og Schnell-familiens kirkestol er fortsatt en del av interiøret. Den ble senere overtatt av familien Aall.
