Industri og sjøfartshistorie på Vestsida i Porsgrunn
Teksten er hentet fra "Vandring i industribyen Porsgrunn", utgitt av Porsgrund Historielag, Fortidsminneforeningen avd. Telemark og Porsgrunn kommune i 2001. Forfattere er Kjell Ivar Brynsrud og Inger Andersen Kise. Konservator Aasmund Beier-Fangen har også bidratt.
Dette er den tredje av tre kulturminneløyper som finnes i "Vandringer i industribyen Porsgrunn". De to øvrige går på Osebakken og på Østsida.
Mange hevder, kanskje med rot i sagnet om Gimsøy-nonnene som hentet pors til ølbrygging, at her ligger Porsgrunns opprinnelse.
Med gode havneforhold var det tidlig aktivitet innen handel og skipsfart på Vestsiden. Den første kirken i Porsgrunn kom her i 1758, men da hadde man i noen år hatt eget gravkapell, fordi Vestsidens borgere klaget på avstanden til kirken slik som de også gjorde på andre siden av elva. Vestsiden var en del av det store kirkesognet Solum, som strakte seg fra Porsgrunns-elva og langt inn mot Drangedalskogene. Med nærmere en mils vei og leie bakker opp til kirken, fikk folket medhold hos kongen og kunne ta egen kirke i bruk to år før det sto klart noe gudshus på Østsiden. Solumpresten Anders Baar var en aktiv medspiller i dette arbeidet og er hedret med egen vei opp mot bygrensa til Solum, i dag Skien kommune.
Kulturminner
1. Vestsiden kirke
Mens Østsiden har Kirkebakken som fører fram til gudshuset, har Vestsiden fått det mest fornemme: Kirkegata. Det skyldes kanskje at denne bydelen fikk kirken bygget i tida 1757-58. Vestsiden kirke er altså den eldste av byens to sentrumskirker, selv om det kun skiller to år.
2. Klyvebekken/Klyvegata
Kirkegata ligger langsmed kirkegården og øst for Klyvebekken. Gata var i mange år hovedveien nordover mot Skien og gårdene vest for elva. På den andre sida av bekken ligger Smedgata. Smedgata var ferdselsåre til gårdene nordvest for byen.
3. Dr. Moes hus
Klyvegt. 9 ble oppført rundt 1814 for skipsfører Halvor Nils Pedersen. Han var en av mange sjømenn i denne familien, og kapteiner ble de fleste. 11894 gikk gården ut av slekten. Dagens navn har den fått etter doktor Einar Moe.
4. Smedgata
Vi går noen meter tilbake i Klyvegata og inn til venstre opp Smedgata. Da Porsgrunn fikk bystatus i 1807, lå kommunegrensa her. Først i 1920 kom husene langs Smedgata inn i byen. Ny grense ble satt der gata krysser Klyvebekken i nord. Dette var veien mot Klyve, og gata bærer preg av at den er utviklet fra en gammel gårdsvei der hestekjøretøyer skulle kunne komme fram. Langs Smedgata er ingen rette reguleringsgrenser slik vi finner den i krysset med Moldhaugveien.
5. Bydelens skoler
Vestsidens skoler er allerede blitt gamle, men for 40 år siden var det et moderne prinsipp å bygge små paviljonger rundt om på skoletomten slik man her gjorde med barneskolen. Disse er nå erstattet med dagens nybygg. Det var tidlig en skole på Helleberget på Østsiden, men det var også skoler flere steder rundt om i byen. Senere på denne vandringen passerer vi både Klokkergården og Vestregate 1 hvor det opp gjennom tidene har vært undervisning.
6. Østre Klyve gård/Heigata 23
Denne bygningen fra 1700-tallet har et interessant gårdsinteriør. Østre Klyve var en av distriktets mektigste gårder, og store deler av Vestsiden og landområder langt opp i Solum, hørte til eiendommen. Områdene hvor bydelen Klyve i Skien ligger, hørte også til gården.
7. Tørmo kapell
Vandringen fortsetter gjennom Tørmogata. Vi har Tørmo kirkegård oppe påhøyden til høyre. Kapellet ligger vakkert til oppe i bakkene over Vestsiden. Lik de øvrige eiendommene i området, er tomten skilt ut fra østre Klyve.
8. Reims villa
Vi krysser Norrønagata og går inn en hageport. Herfra går stien inn mot et skogstykke, men først får vi en parkmessig eiendom hvor Reims villa ligger på en terrasse høyt over hagen. Verkseier Chr. J. Reim bygget villaen som sin bolig. Han var eier av Porsgrunds Mek. Værksted og startet rederiet A/S Dione, et navn han hentet fra sin fars skute, bark Dione.
9. Frydentopp
Når salutten smeller i Porsgrunn 17. mai, blir ladningene fyrt av på Frydentopp. Toppen ligger høyt og fritt med et strålende utsyn over store deler av byen og industriområdene ved Frierfjorden.
10. Utsikten til "Porselensblokkene"
Ute fra fjellrabbene på Frydentopp ser vi Vestsiden rett under oss. Mye småhusbebyggelse, men de lange blokkene som ligger foran industribyggene ved elva, dominerer bybildet.
11. Utsikten til Vannverket i Valleråsen
Langt borte i åsene bak østsiden og Vallermyrene ligger Valleråsen vannbehandlingsanlegg som et Soria Moria slott i lia. Fra Mensvann/Mjøvann inne på Skifjellskogene går en 8 km tunnel fram til bygningen i åssiden.
12. Utsikten til Frednes
På den andre siden av Porsgrunnselva ligger Frednes hvor vi vandrer på østsideturen. For hundre år siden lå lasteplasser for tømmer og trelast der. Dampsagene gikk for fullt. Midt på Frednes lå gården hvor brødrene Deichmann, Cappelen-familien og Knudsen- familien engang bodde.
13. Utsikten til Porsgrunn Næringspark og Herøya
Langs elva på begge sider ligger industribyggene. Industrien preget bybildet slik Reynolds beskriver i bysangen ”Klang ifra ambolt og svingende hammer, kullrøyk fra piper mot sky”. I 1929 startet Norsk Hydro sine første fabrikker på Herøya, det gangen under navnet Eidanger Salpeterfabrikk.
14. Bygrensa
Vi går sydover på toppen og trekker ned mot stien bak fjellhylla i syd. Inne i buskene står en lav jernstang med to fløyer. Den viser den gamle bygrensa fra 1920. Da ble Frydentopp en del av Porsgrunn.
15. Tuftekås
Kås er gjerne en liten plass i utkanten av storgården. Rønning er også et navn på slike bruk. De mange plassene som storgårdene på Vestsiden etter hvert ble oppdelt i, fikk navn som Tuftekås, Monradskås, Wrightekås og Albretskås. Tilsvarende på Østsiden brukte man Rønningen. Det er interessant å registrere denne forskjellen i navnsettingen mellom nabosognene Eidanger og Solum.
16. Ballastplanter
Ballastjord var skrapjord som ble lagt i den tomme skuta, for å skape nødvendig stabilitet til å seile. Jorda ble tatt i avreisehavnene og brakt til neste havn, hvor skutene skulle ta inn last. Da ble ballasten tømt i sjøen eller lagt på land.
17. Brønlundsgate
Rasmus Brønlund (1824-94) kom fra Sørlandet til Porsgrunn rundt 1850. Han ble den moderne industriens far i Porsgrunn. Egentlig var han seilmaker, men utrolig fingernem også på andre områder.
18. Porsgrunds mek.Værksted
Brønlunds virksomhet vokste og etter hvert ble verkstedet en moderne industribedrift helt ulik de gamle verftene som lå langs elva. Verftet arbeidet med tre, men nå kom jern og store maskiner. Da Chr. J. Reim overtok i 1899, hadde virksomheten hatt flere kriser. 40 år med skiftende økonomiske forhold i samfunnet gjenspeilte seg i verksteddriften.
19. Norrøna Fabriker
Ned mot elva ved enden av Norronagata ligger gamle industribygg og et 1700-talls hus med halvvalmet tak. Her bodde Carl P. Wright (1893-1961), sønn av Alfred P. Wright som sammen med andre startet Den norske Bryne- og Slibestensfabrik i 1883.
20. Porselensfabrikken
Porsgrunds Porselænsfabfik ble stiftet i 1885, og de første produktene var på markedet bare to år senere. Johan Jeremiassen som fikk ideen, var skipsreder og verftseier på Østsiden, men fikk overta industritomten hvor det tidligere var virksomhet med tømmer og lasteplasser.
21. Porsgrunnsbrua
Porselensveien går under Porsgrunnsbrua og følger denne videre langs promenaden og inn til Vestregate. Da den første brua kom i 1891, landet den mellom informasjonskiosken til Porselensfabrikken og dagens bru, som er fra 1957. Den første brua fløt på pongtonger.
22. Klokkergården/Vestregate 2
Fra Vestregate hvor vandringen passerer, ser vi inn i bakgården, men det er mot elva Klokkergården har fasaden. Med det store valmtaket og sin markerte fasade preger gården utsynet fra østsiden mot vestsiden.
23. Byebakken
I forlengelsen av Vestregate ligger Byebakken. Riktignok går bakken ned til byen fra området på Molhaugen, men gata skal ha fått sitt navn etter organist Hans Jørgen Bye som bodde i Vestregate midt på 1800-tallet.
24. Lysthusåsen
Å feire konstitusjonen het det da man feiret 17. mai i 1826. Allerede den gang skrev en avis i Kristiania om grunnlovsfeiringen i Porsgrunn. Stedet ble senere kalt Constituitionsåsen. Det må ha vært et av de første stedene i landet hvor man hadde slik feiring, og feiringen foregikk som en landtur der familiene tok med seg nistekurven og hygget seg sammen med sang og taler.
25. Sjømannshuset
Selv om utsikten mot Østsiden og elveløpet mot Frierfjorden er det mest iøynefallende fra Lysthusåsen, er det likevel lett å se Sjømannshuset herfra. Huset ble bygget tidlig på 1930-tallet som et hybelhus for pensjonerte sjøfolk.
27. Over-rett-fyret på Toppen
Fyrlykta vi passerer bak på Lysthusåsen er flyttet hit. Da den fungerte som over-rettmerke sammen med en tilsvarende lykt nede på gamlebrua, sto den lenger inne på åsen ved Toppen. Hadde man lysene fra disse lyktene loddrett, så var det rette seilingskurs inn elveløpet.
28. Kirketjernet
Vandringen fra Toppen går forbi Åsen og ned smauet tilbake til Kirketjernet, eller "Kjærkekjenna" som denne svære asfaltflaten kalles lokalt. Engang lå et lite tjern her, som senere ble fylt med søppel, og til slutt omgjort til EPAs (PP-senterets) parkeringsplass.
29. Isproduksjon
Eter tradisjonenen skal den første lasten med is fra Kirketjernet være skåret i 1834. Først på 1870-tallet fikk iseksporten et betydelig omfang. I de neste 40 årene renet man iseksport som en viktig næringsvei. Porsgrunn hadde sin største utførsel i 1906.
Løypekart
Her finner du et kart med kulturminnene plottet inn. Kartet er prosusert av Roald Larsen i Geodataavdelingen i Porsgrunn kommune. Skriv det gjerne ut og ta med pp tur.
