Historisk vandring langs stier og veier i Kopperå
-
Historisk vandring langs stier og veier i Kopperå
- Ved å følge stier og veier i Kopperå, kan du få et innblikk i historien fra 1898 og den første fabrikken til smelteverket ble nedlagt i 2006.Det er satt opp informasjonstavler flere steder langs ruta.
- 63.3983637515 11.8386268616
-
- Industrihistorie
Hvor?
Tettstedet Kopperå ligger i Meråker kommune, ca 6 km øst for kommunesenteret. Tar du avstikkeren fra E14 og opp til Kopperå vil du finne et lite, men fortsatt aktivt samfunn, selv om smelteverket er lagt ned.
Like før brua over elva Kopperå er det en parkeringsplass, som er utgangspunkt for vandringen. Langs løypa er det satt opp 20 informasjonstavler om bygninger som har tilknytning til utviklinga av industrisamfunnet. Følger du stien til Industrimuseet, som holder til i den nedlagte kraftstasjonen, finner du brosjyrer med kart over løypa. Hvis museet er åpent, er det lurt å starte turen med å se på utstilliga der. Løypa går dels langs sti, dels langs vei. Ned til stupet, hvor den første fabrikken og kraftstasjonen lå, er det trapper med gelender i de bratteste partiene. Det er fullt mulig å forstette langs løypa uten å ta turen ned i Stupet, men er du i generelt god fysisk form, anbefaler vi turen ned dit.
Kort historikk
Hvis du hadde stått på dette stedet i 1896, ville du sett et område med skog, myrer og setervoller. Kun Meråkerbanen, som sto ferdig i 1882, pløyde seg gjennom landskapet.
I 1898 startet Ole Haugan bygginga av en kalsiumkarbidfabrikk der Kopperåfossen renner ut i elva Tevla. Det var starten for Kopperå som et moderne industrisamfunn. Her var det både tilgang på elektrisk kraft og mulighet for transport av råvarer og ferdige produkter med jernbanen.
Noen tiår senere var Kopperå et tettsted med stor virksomhet, med fabrikken som det viktige midtpunktet. Her var skole, butikk, postkontor, jernbanestasjon, forsamlingslokale og kirke, og boligbebyggelsen spredte seg utover. Utover 1900-tallet opplevde Kopperå-samfunnet og eierne av fabrikken både oppturer og nedturer, og i 2006 så daværende eier, Elkem, seg nødt til å legge ned drifta. I dag er skolen, postkontoret og butikken nedlagt, og fabrikken revet.
Året etter at fabrikken ble stengt, kjøpte selskapet K.Nustad Merakereiendommene as de gamle administrasjonsbygningene og direktørboligen, som ble reist mens USA-baserte Union Carbide rådet grunnen i Kopperå.
Her satses det nå på en spennende blanding av reiseliv, kunst/kultur og næringsvirksomhet. Utgangspunktet er historien på stedet, og Nord- Trøndelags eneste industrimuseum som samarbeidende nabo.
Kulturminner
Kraftstasjonen Kopperå I
Denne kraftstasjonen, Kopperå 1, sto ferdig i 1915, samtidig med nyfabrikken. Kraftstasjonen eies i dag av NTE, og huser Industrimuseet i Kopperå. Åpningstider i perioden medio juni – medio september: Søndager kl 14 00 – 18 00 Ellers: ta kontakt på tlf 74812173 eller 95234902
Kontordammen
Den første demningen ble bygd som inntaksdam til kraftstasjonen under stupet i 1898 – 1900. Det var da en tredemning. Ny demning ble bygd i 1930. Kontordammen var i mange år en populær badeplass. Den fikk varmt vann fra vannavkjølingsanlegget til ovn 1 på Smelteverket, og kunne derfor by på behagelige badetemperaturer.
Familiebrakka
Den ble oppført i 1900, og var verkets første familiebolig. Familiebrakka besto av 8 leiligheter, og en periode bodde det til sammen 48 unger her. Den ble også kalt ”Børnefabrikken”.
Elvebrakka
Dette er den aller første brakka som ble bygd, og sto ferdig sommeren 1898. Det var ei enkel brakke på 12 m². Opprinnelig tiltenkt som anleggsbrakke, men ble brukt som bolig, bl.a. for Alfred og Anna Marie Frigård og deres tre døtre. Brakka ble erstattet av ei større brakke, Fønixbrakka, som ble revet i 1960.
Friheim
Friheim forsamlingslokale ble oppført i 1908 av ei foreningen som arbeiderne hadde startet for å få bygd et samfunnshus i Kopperå. Friheim ble i 1917 kjøpt av Kopperå Arbeidsmandsforening. Lokalet brant ned i 1968, og ble erstattet av ”nye Friheim”, som ligger oppe ved skolen.
Storbrakka og stallbrakka
Oppført i 1899, som boliger for arbeiderne under anleggsperioden. Fram til 1917 holdt verkets kontor og laboratorium til i første etasje i Storbrakka. Husene var i bruk som arbeiderboliger helt fram til 1970-åra. Revet i 1978.
Fabrikken ved stupet
Den første fabrikken og kraftstasjonen ble anlagt i 1898-1900, der Kopperåfossen renner ut i Tevla. Kraftstasjonen ble bygd tett inntil fabrikken fordi det var nødvendig med lett tilgjengelig kraft til produksjon av kalsiumkarbid. Fabrikken brant i 1906, men ble bygd opp igjen. I 1930 ble den nedlagt og delvis revet. Kraftstasjonen ble nedlagt i 1994, og revet i 1998.
Kraftstasjonen Kopperå II
Kraftstasjonen ble bygd her for å kunne utnytte et 80 m fall fra inntaksdammen ovafor fossen, samtidig som fabrikken lå vegg i vegg. Strømledningene fra de to generatorene i kraftstasjonen gikk direkte til smelteovnene i fabrikken vegg i vegg, og det var derfor ikke nødvendig å transformere strømmen.
Salen
Oppført i 1907. Spiseforretningen i Salen ble drevet av smelteverket fra 1907 – 1916. Da overtok arbeiderne og startet Kopperaaens Kooperative Forbruksforening på samme sted. Dette var en av få kvinne-arbeidsplasser i Kopperå. Etter at Forbruksforeningen flytta opp til lokaler ved stasjonen, er huset blitt bruk til forsamlingslokale, gymnastikksal, kino og skole.
Fjellheim
Olav Ingstad, far til forsker, eventyrer og fangstmann Helge Ingstad, var den første som bodde på Fjellheim. Bygningen har i dag tilnærmet samme eksteriør som her på bildet fra 1920. Ingstad reiste fra Kopperå da fabrikken ble stående uvirksom i 1900, og etter hvert skulle Fjellheim huse en rekke direktører før Granholt overtok som direktørbolig.
Nyfabrikken
Nyfabrikken ble ferdigstilt i 1914. Her ble det produsert karbid og ferrosilisium, mens det i gammelfabrikken ble produsert ferrokrom. Nyfabrikken ble bygd ut flere ganger, mens gammelfabrikken ble nedlagt i 1930. I 1991 vedtok Elkem, som da var eier, å legge ned all produksjon. Det ble foretatt en ”livredning”, og i 1992 ble det startet opp produksjon av microsilica ved fabrikken. I 2006 var det definitivt slutt, og fabrikken ble revet i 2007- 2008.
Skolen
Skolebygningen ble oppført i 1914 -1915, men det har vært bruksskole i Kopperå siden 1905. Den hadde tilhold i forskjellige bygninger inntil denne bygningen ble reist. Skolen ble drevet av Smelteverket til kommunen overtok drifta i 1949. I 1927 gikk det totalt 107 unger her. I 2009 ble skolen revet.
Sykestua
Sykestua ble oppført i 1931, og var i drift fram til 1973. Da Union Carbide & Carbon Corporation kjøpte smelteverket i 1929, var ett av vilkårene for konsesjon at sykestue med isolat skulle bygges. Før 1931 drev sanitetsforeningen i Kopperå ei sykestue i ”Kolonien” på Myra, og de fortsatte å finansiere drifta av den nye sykestua. Nå holder barnehagen til her
Granholt
Granholt ble bygd som ingeniørbolig rundt 1910 og så slik ut fem år senere. Huset ble senere påbygd, og fungerte som direktørbolig fra 1950. Bygningen er renovert og framstår i dag som den var som direktørbolig. Den eies i dag av K Nustad Meråkereiendommene as,og brukes i forbindelse med konferanser, bedriftsmøter og arrangement tilpasset husets kapasiteter.
Den gamle messa
Bygningen, som har gått under navnet Messa, er oppført i 1912 og tanken bak var å skape trygge boforhold for enslige funksjonærer. Her bodde de med full forpleining fram til de etablerte seg med familie eller skiftet beite. Messa var også samlingsplass for kontorets mange ansatte i forbindelse med møter og bespisning.I 1930 ble Messa påbygd, og fra juni 2008 drives den som hotell under navnet Meraker Smelteverk Gjestegården. den har i dag 8 dobbeltrom og 4 familierom.
Kontoret
Administrasjonsbygget ble bygd i 1917 og gikk under navnet Kontoret i dagligtale. Bak disse veggene rådet et strengt hierarki og konservative høflighetsfraser til langt inn i 1970-årene. Kontoret ble i løpet av forrige århundre påbygd to ganger til å bli slik det framstår i dag. K. Nustad Meråkeiendommene as rår i dag voer 1000 m² kontorareal. Noe av dette leies ut.
Myra
Myra, eller Kolonien, er arbeiderstrøket i Kopperå. Boligene ble bygd i 1914 – 1918, samtidig som nyfabrikken reiste seg. Myra er bygd etter industrialistiske prinsipp, med snorrette veier og hus på geledd. Hvert hus inneholdt 2 familieleiligheter
Butikken og stasjonen
Samvirkelagsbygningen ble oppført i 1930,og butikken ble flyttet hit fra Salen. Den ble nedlagt i 1997. Stasjonsbygningen ble oppført i 1913. Det sto tidligere en annen bygning her, men den brant i 1913. Dette området var et samlingssted for folket i Kopperå.
