Tarva
Tarva - navnet kan bety 'den som er revet i stykker (i mange øyer, holmer og skjær)', eller kanskje 'den som er revet fra hverandre (med Havsundet)'. Sikkert er det at navnet på dette øyværet viser at mange navn langs kysten ofte er svært gamle, og derfor ikke alltid lett å forstå.
Tarva. Foto: Kystverket
Fyret på Tarva (Bjugn kommune, Sør-Trøndelag) lå på vestsida av øya Hegresteinen, vest i øygruppa Tarva, og har navn etter øygruppa. Navneforskere har satt navnet Tarva i forbindelse med ei ordrot *ter-, med betydningen ’rive, noe som er revet’. Som øynavn kunne det tolkes som ’den som er revet (ifra eller i sund)’. Navnet skal da kanskje knyttes til hele øygruppa, som består av mange øyer, holmer og skjær. Et langt, rett sund (Havsundet) går nordøstover mellom øyene og fører ut i Frohavet.
Fyrkommisjonen av 1851 hadde sett seg ut to mulige steder for fyr ved Frohavet, og mente at her faktisk trengtes to fyr, ”Thi paa begge disse Steder vil et Fyr ei alene tjene til Ledfyr for de Frohavet beseilende Fartøier, men tillige som Indseilingsfyr til de samme Steder værende gode Havner, saaledes at Retrait derved aabnes med enhver Vind for dem, der i Mørket overfaldes af Frohavets hyppige og voldsomme Storme”.
Det skulle likevel blåse mange stormer over Frohavet før fyrstasjonen endelig ble opprettet, i 1894. På en kraftig grunnmur av stein ble det reist et trehus, med tre rom, kjøkken og kvistværelser. Fyrapparatet ble plassert i et lyktehus på vestsida av huset. Lyshøyden var 20,8 m over høyvatn, og lysstrålene nådde 14,2 mil utover havet. Den rommelige kjelleren inneholdt bryggerhus, vanntank og boder. Dertil kom uthus, med fjøs, vedbu og arbeidsrom. På østsida av øya og skjermet mot Frohavet, vel 250 meter fra huset, ble det naust. Tarva fyr ble nedlagt i 1956, og erstattet av ei lykt. Fyrbygningen med uthus og naust ble solgt til en privat kjøper samme år.
Levebrødet for de aller fleste som levde på øyene på Tarva rundt år 1900 (omkring 130 personer), var en kombinasjon av jordbruk, krøtterdrift og fiske. Til og med fyrvokteren og kona, på den vesle øya Hegresteinen, drev med åkerdyrking og hadde krøtter. Men øyværet hadde også andre kilder til velstand. Retten til egg- og dunvær var en betydelig ressurs i eldre tid. Dunsankinga på Tarva startet vanligvis en godværsdag i begynnelsen av juli, når de fleste eungene var kommet på sjøen, og ærfuglene hadde forlatt reiret. Sankinga varte i 2-3 dager, og flere titalls personer kunne delta i denne, unge som gamle. Unntatt fra sankeområdet var Hegresteinen, der fyrvokteren hadde eneretten på dun og egg.
GREIT Å VITE
Tarva har et rikt fugleliv, og krigshistorien er også godt synlig. Informasjonstavler langs vegene forteller om dette – og ta gjerne med sykkel! Lørdagskafé ved havna i skolens sommerferie, gjesteplasser, og gode ankringsmuligheter (blant annet i Gurihavna).
