Tannaskjæret
Varde på et skjær NV for neset Tanna, utenfor Hellandsjøen (Hemne kommune). Varden Kjerringa på Tannaskjæret ble trolig bygd så seint som i 1946 eller 1947. På denne tida gikk ennå "mørebåten" (båtrute mellom Trondheim og Kristiansund, til 1950-årene), og Hellandsjøen var anløpssted. Det er trangt i sundet utenfor Tanna, og flere sjømerker viser veg i dette området.
Varden Kjerringa på Tannskjæret (Hemne). Bildet ble tatt av Edvard Lian, på en søndagstur i 1954. Ved varden står kystskipper Asser Taftø. Bildets eier: Jan Even Lian.
Kjerringa hadde tidligere ei tregrind som toppmerke. Grinda er borte, og malinga på varden likeså, men lokale krefter arbeider for restaurering. Det er økende interesse blant folk flest for å ta vare på varder og mindre sjømerker i kystområdene. Mens større skip i stor grad navigerer ved hjelp av moderne elektroniske hjelpemidler, har de gamle sjømerkene ennå stor betydning for mindre båter, ikke minst fritidsbåtene.
Ordet ’kjerring’ er brukt om mange varder langsetter kysten. Fra Nord-Norge kjenner vi også ordet ’steinkjerring’. Det kan være flere gode grunner for å bruke slike kvinnenemninger på sjømerker. Kan hende var det den staute formen som minte folk om ei eldre kvinne med sidt, utskrådd skjørt. Så kan også årsaka være at vardene står der, ofte på de ytterste skjær, og viser veg og lei til trygge farvatn, som ei omsorgsfull fiskerkjerring. Noen vil kanskje likevel mene at ei kjerring på sjøen først og fremst varslet fare.
Greit å vite:
Hellandsjøen har gjestebrygge og sommerbutikk.
Røstøya er fredet etter naturvernloven, som barskogreservat. Fredningsbestemmelsene inneholder forbud mot å skade vegetasjonen, og det er derfor ikke tillatt å bryte kvister eller fjerne døde eller levende trær.
Rundt Røstøya er det mange idylliske viker, med lune strender og odder med fine svaberg og mange gode fiskeplasser. Det er lagt ut flytebrygge på østsida av øya, og også fortøyningsbøyer flere steder. Gode telt- og leirplasser.
