Raudøya
Fyret på nordre Raudøya ble opprettet i 1864, som innseilingsfyr for båter på veg inn fra det beyktete havstykket Folda. Fyrlykta var i si tid landets høyeststående, 86 meter over havet. Selv om lykta var lita, kunne lyset likevel ses 19 nautiske mil til havs. I 1917 ble fyret slokket, samme dag som fyret på Buholmråsa like nordafor ble tent.
Raudøya. Foto: Ukjent
Raudøy fyr lå på nordre Raudøya i Osen kommune i Sør-Trøndelag, og har navn etter øya. Førsteleddet Raud- i navnet inneholder trolig fargebetegnelsen raud (rød), med tilvising til rød farge i berggrunnen eller jorda.
Fyrstasjonen ble opprettet i 1864, som et innseilingsfyr på sørsida av det beryktete havstykket Folda. Fyrkommisjonen uttalte ved den anledningen at innseilingen var ”saa bestrøet med Skjær, og Localforholdene i det Hele af saadan Beskaffenhed, at intet Fartøi med Rimelighed kan vove sig ind der uden Dagslys.”
I 1864 stod fyrbygningen – et hvitt trehus – klar, på toppen av øya, vel 80 meter over havsnivå. Selve lyshøyden var 86 meter, og lyset kunne ses 19 nautiske mil ute i havet.
Det var lang og tung veg fra naustet og opp til huset, på dårlig opparbeidet veg. Huset lå like ved et bratt og forholdsvis høyt stup. Her gikk fyrvokterkona, Nella Birgitte Nilsdatter, seg utfor og omkom den 8. juni i 1870. Barna, som oppholdt seg nede ved landinga og naustet, trodde at mora var reist med faren ut for å fiske, og visste derfor ingenting om ulykken. Det ble mannen som fant henne liggende død, med knust hode, da han kom på land seinere på dagen. Årsaka til ulykken var usikker. Det ble antatt at hun kunne ha blitt presset utfor stupet av ei vindrosse, eller ha snublet og falt. Det ble satt opp et om lag 160 meter langt jernrekkverk mot stupet. Gjerdet var spesielt påkrevet ettersom fyrstasjonen måtte huse omgangsskolelæreren og alle barna i skolekretsen i 15 dager hvert skoleår.
Lyset på fyret ble forsterket i slutten av 1880-årene, for å trygge leia ved Buholmene. I 1917 opprettet imidlertid Fyrvesenet et nytt fyr på Sønnaholmen ved Buholmråsa, og fra samme tid ble fyret på Raudøya lagt ned.
På denne tida var Ellen Sørmeland (født ca. 1900) tjenestejente hos fyrvokter Anton Barland og familien hans. Hun satt vakt på fyret på Raudøya den siste natta det lyste, og skreiv disse betraktningene: ”Den 6te December er det sidste kveld jeg sitter og passer fyret, og nu har jeg passet det mangen kveld. Nu skal det slukkes og nedlægges altsamment her og Sønnaholmen træder nu i kraft isteden. I kveld er det stilt, ingen vind at høre, men naar det er storm saa hører vi den, ja, kan ikke tenke andet end den smeller alt sammen alt, og mangen saadan bøye har det været utover høsten.”
Husene på fyrstasjonen på Raudøya ble seinere revet og fjernet. I dag finnes bare rester av grunnmurene igjen.
GREIT Å VITE
På Setervika er det butikk, post, gjestebrygge, sanitærhus med vaskemaskin og dusj, bryggekafé og ferieleiligheter. Det er også gjesteplasser på Vingsand.
Hver sommer arrangeres det havfiskefestival på Setervika, og fiskefestival på Bessaker. Mer informasjon på Internett.
