Kjeungskjær
Fyrstasjonen ble opprettet i 1880. Kjeungskjæret var en krevende byggeplass, overflødd som det er ved høyvatn. Det åttekantete røde murtårnet - enestående i sitt slag langs Norskekysten - hviler på en kraftig betongfot. Fargen og profilen har gitt fyret tilnavnet "Den røde segler".
Kjeungskjær fyrstasjon ligger på Kjeungskjæret, ved holmegruppa Kjeungan nordafor Ørlandet (Ørland kommune, Sør-Trøndelag). Skjæret har navn etter holmene, som kan hende er sammenlignet med kjeunger (små geitekje).
Fyrstasjonen ble opprettet i 1880, og lyset tent 15. september. Selv om skjæret er overflødd ved høyvatn, er likevel landingsforholdene brukbare i godt vær, med en støpt vei og ei bru som går langt utover i sjøen til landinga. Det åttekantete røde murtårnet – enestående i sitt slag i Norge – hviler på en kraftig betongfot. Høyden på tårnet er 20,6 meter, og lyshøyden er 17, 5 meter over høyvann. Lysvidden er i dag 9,8 nautiske mil (tidligere 13,1). Lyset er tent mellom 21. juli og 16. mai.
Allerede i 1882 ble det støpt et lite bislag inntil tårnet, og sammen med dette og det støpte naustet kunne fyret på avstand ha en profil som lignet en båt for storsegl. Dette er nok opphavet til tilnavnet ”Den røde segler”.
Fyrbetjeningen på Kjeungskjæret bestod fra 1880 til 1947 av ”fyrvokter med husstand”. Fyrvokterkona deltok i pass av fyret, og fikk for dette en liten godtgjørelse per år. I denne perioden vokste det opp flere barn på fyret. Skoleundervisningen – og tidvis også pianoundervisning – skjedde ved hjelp av guvernante. Ved flo sjø står vatnet helt opp til muren under fyret, så familien og guvernanten hadde liten plass å spre seg på. Noe bedre var det på fjære sjø, men da måtte en holde styr på tida. Det fortelles om ei jente som vokste opp på fyret at hun ble tjoret i båtfestet for å kunne leke ute når det var fjære, og så ble hun tatt inn før floa kom. Etter 1947 ble fyret tørnstasjon, og fyrfamilien flyttet på land. Heretter stod fyrmesteren, to fyrbetjenter og en reservebetjent ansvarlig for driften.
I 1965 ble det lagt kabel ut fra land, og fyret ble elektrifisert. Det ble automatisert og avfolket i 1987. Stasjonen er fredet av Riksantikvaren.
I 1999 inngikk Kjeungen kystlag avtale med Kystverket om bruksrett til Kjeungskjær fyr. Avtalen gir kystlaget rett til å bruke fyret vederlagsfritt. Til gjengjeld har laget tilsynsplikt på fyret, og skal også utføre mindre vedlikeholdsarbeider innvendig.
28. mai 2008 fikk fyret kongelig besøk (visst for første gang). Kronprins Haakon hadde ytret ønske om å få besøke fyrstasjoner der man hadde etablert en form for ny bruk. Kjeungskjær ble én av de to utvalgte stasjonene (den andre ble Haugjegla utenfor Smøla i Møre og Romsdal). Kronprinsens helikopter landet på skjæret, ved fjære sjø, og han og hans følge fikk en rask omvisning av Kystverkets og Kystlagets representanter, før floa meldte seg igjen.
GREIT Å VITE
Uthaug er et godt utgangspunkt for besøk på Kjeungskjæret. Her kan man få båtskyss til fyret. Besøk gjerne det gamle handelssetet Uthaugsgården (kjøp, salting og eksport av fisk, dampskipsekspedisjon, gårddsbruk, butikk, pensjonat, poståpneri, losstasjon og værstasjon). Guldteigbrygga, med historiske utstillinger fra kystmiljø og krigstid, er også vel verd et besøk. Brygga kan leies, for ulike sammenkomster.

