Finnværet

Boligen på Finnværet fyr ble rommelig - fire rom og kjøkken, i tillegg til et vaktrom i tilknytning til lyktehuset på toppen. Det hvite trehuset med tårnet rager 15 meter i været, og lyshøyden var 23 meter over høyvatn.  Kjelleren rommet vaskerom, matbod og vannbeholdere. Uthuset inneholdt vedbu, høyloft og fjøs, men det er usikkert om det noen gang var husdyr på øya.

Ved omlegging fra familiestasjon til flerbetjent stasjon ble boligen ombygd, og kjelleren fikk innlagt bad.

Fyret ble automatisert og avbemannet i 1985, og fyrlyset ble erstattet av ei lykt i lyktetårn (10 meter). Drivkraften er solcellepanel.

Navnet Finnværet er ei gåte for navneforskere. Førsteleddet Finn- viser mange steder til samer, og samer har tilhold i Fosen også i dag. Navnet kunne forklares med at samer jevnlig drev fiske fra dette været. Men Finn- kan også vise til noe som stikker fram (jfr. finne på fisk), og selv om det kan være vanskelig å si hva dette skulle være, kan en ikke uten videre se bort fra en slik forklaring. Endelig kan Finn- forklares som noe som ligger fjernt, og siden Finnværet ligger på den absolutte yttersida av øyrekka Froan, kan også dette være ei mulig forklaring.

GREIT Å VITE

Deler av området Froan ble fredet allerede i 1979 – Norges største sammenheng­ende fredete kystområde (unntatt Svalbard). Formålet med fredningen var å verne et rikt og interessant dyre- og planteliv og bevare leveom­rådene for fugl, sel og andre pattedyr i et variert og egenartet kystlandskap. Området fikk Ramsar-status i 2003, som naturområde med internasjonale verneverdier. Finnværet ligger innenfor den delen av området som er fredet som naturreservat. Dette medfører at ilandstigning og ferdsel som hovedregel ikke er tillatt på land på Finnværet i perioden 1. april til og med 10. august. I perioden 10. september til og med 15. november er all ferdsel på kasteplasser for sel forbudt.

Et blikk på Finnværet kan man gjerne ta i forbindelse med sommerfestivalen på Sørburøy i juli måned (gjestebrygge, underholdning).