Børøyholmen
Fyrstasjonen ble opprettet i 1874, for å trygge innseilingen fra Frohavet. Fyrstasjonen lå østafor Børøya på Børøyholmen. Som så mange andre steder har fyret fått navn etter fyrholmen. Innholdet av førsteleddet Bør- er usikkert. En kunne tenke seg byrde f ’stor kiste, kasse’, som sammenligning. Alternativt kan ordet bør, med betydningen ’fartsvind, seilvind’ ligge til grunn på dette stedet. Leia åpner seg her nordover mot Frohavet.
Børøyholmen fyr. Foto: Kystverket
I forbindelse med diskusjonen omkring et kystfyr på Halten (etablert i 1875) bevilget Stortinget i 1873 også penger til et leifyr på Børøyholmen, for innseilingen til Trondheimsleia. Fyrholmen ble kjøpt for 60 spesiedaler, og det ble satt opp en bolig med to rom og kjøkken, to loftsværelser og vaktrom. Kjelleren rommet bryggerhus, husholdningsrom og vannbeholdere. Stasjonen omfattet også vedbu og oljebu, samt naust med opptrekk og spill. Og som på andre fyrholmer der det var mulig, var det også en liten hage på Børøyholmen, like ved naustet. Fyrfolk prøvde gjerne å dyrke litt grønnsaker og sette noen poteter der det var mulig, for å sikre kosten. Forholdene lå ikke like godt til rette alle steder. Det fortelles om fyr der en sådde i jordkasser om våren, og bar kassene inn i hus før høst- og vinterstormene slo til.
Fyrlyset ble plassert i ei hjørnelykt på boligen, i høyde med loftsetasjen. Det ble tent 25. november i 1874, og hadde brennetid mellom 21. juli og 16. mai. Lyshøyden var 14,7 meter over høyvann, og lysvidden 12,3 nautiske mil. I 1970, da fyrvokteren gikk av med pensjon, ble fyret lagt ned som bemannet stasjon og erstattet av ei fyrlykt på betongsøyle om lag 10 meter foran fyrbygningen.
Høsten 1885 ble en dramatisk periode på fyrholmen. Natt til 12. oktober gikk et skip på Seiskjæran like ved. Havaristen var et engelsk dampskip på vei fra Lofoten med tran og guano. Fyrvokteren skrev dette i sin rapport: ”Ved første signal blev jeg oppmerksom på strandingen, satte min kone på vakt i tårnet og reiste ut for å skaffe bjergingsfolk. Regntykke og liten NV kuling.” Ved hjelp av båter og redningsfolk fra Hestvika ble både mannskap og passasjerer reddet før vraket gled av skjærene og forsvant. Natt til 29. desember rapporterte så fyrvokteren om den høyeste sjøgangen noensinne siden fyret ble bygd. Havet gikk rundt fyrbygningen, fylte vannsisternen og ødela båtopptrekket.
Fyrstasjonen fikk elektrisitet fra nettet i 1955. I 1970 skulle fyrvokteren gå i pensjon, og samtidig ble fyrstasjonen nedlagt. Lyset ble erstattet av ei lykt like foran den gamle boligen. Husene på stasjonen ble solgt for riving i 1973. I dag er det bare grunnmurer tilbake.
GREIT Å VITE
Hestvika innenfor Børøya har båthavn med gjesteplasser, serviceanlegg, kafé og butikk. Badestrand. Fine muligheter for turgåing. Kombiner gjerne stoppet ved Børøyholmen med et besøk på Sommer-Fillan (festival på Fillan på Hitra) i slutten av juli.
