Fyr til fyr i Fosen
Kulturminner
Raudberg
Raudberg fyr lå på Raudbergneset, i Stadsbygda i Rissa kommune (Sør-Trøndelag). Fyret – og neset – har navn etter den rødlige bergarten i området
Kjeungskjær
Fyrstasjonen ble opprettet i 1880. Kjeungskjæret var en krevende byggeplass, overflødd som det er ved høyvatn. Det åttekantete røde murtårnet - enestående i sitt slag langs Norskekysten - hviler på en kraftig betongfot. Fargen og profilen har gitt fyret tilnavnet "Den røde segler".
Tarva
Tarva - navnet kan bety 'den som er revet i stykker (i mange øyer, holmer og skjær)', eller kanskje 'den som er revet fra hverandre (med Havsundet)'. Sikkert er det at navnet på dette øyværet viser at mange navn langs kysten ofte er svært gamle, og derfor ikke alltid lett å forstå.
Buholmråsa
Fyrstasjonen Buholmråsa ligger på Sønnaholmen på østsida av det åpne sundet mellom Buholmen og fastlandet innafor (Osen kommune, Sør-Trøndelag), og har navn etter dette sundet. Ei rås er et djupt farvatn eller ei renne mellom holmer og skjær. Sommeren 2008 ble råsa ennå djupere, da Kystverket sprengte bort to grunner på henholdsvis 8 og 10 meters dybde til en dybde av 12 meter under sjøkartnull. Ikke mindre en 20 tonn dynamitt gikk med til å flytte undersjøisk fjell i området ved Saksa lykt og Kjerringstaven lysbøye. Dette tiltaket var ikke minst viktig for hurtigruta, som har leia si gjennom det grunne farvatnet.
Asenvågsøya
Mens mange fyrstasjoner langs kysten kunne være isolert i lange perioder på grunn av dårlig vær og mye sjøgang, ligger landinga til Asenvågsøya fyr i en av kystens best skjermete naturhavner. Vågsøya, som fyret ligger på, har navn etter vågen som skjærer seg inn i lendet, med øya Asen som levegg mot sør. Rundt vågen står fortøyingspåler og merker tett – et minne om at vågen var godt søkt i seilskutetida, mens en ventet på bør eller bedre vær.
Kaura
Leifyret på holmen Kaura ble tent i 1931, og var den nest siste bemannete fyrstasjonen som ble bygd langs kysten. Støpejernstårnet på steinsokkelen rager opp som et monument. Ei kraftig jernbru fører ut til landinga. Landingsforholdene er vanskelige, og stasjonen må regnes som en av de mest utilgjengelige i landet.
Raudøya
Fyret på nordre Raudøya ble opprettet i 1864, som innseilingsfyr for båter på veg inn fra det beyktete havstykket Folda. Fyrlykta var i si tid landets høyeststående, 86 meter over havet. Selv om lykta var lita, kunne lyset likevel ses 19 nautiske mil til havs. I 1917 ble fyret slokket, samme dag som fyret på Buholmråsa like nordafor ble tent.
Villa
Villa fyr ligger på øya Villa, på sørøstsida av havstykket Folda. Opphavet til navnet er usikkert. Navn med førsteleddet Vil- kan kanskje ha et generelt rosende innhold. Her kunne forklaringen kanskje være den etter måten trygge havna på innsida av øya, vernet mot Folda, og med plass til mange båter.
Stokkneset
Stokkneset lykt - fyrlista nr. 484200 - er kanskje ei av kystens mest fotograferte lykter. Det skyldes beliggenheten. Sommerstid går hurtigruta innenfor Stokkøya i Åfjord kommune for at turistene skal få oppleve landskapet.
Ellingråsa
En fyrstasjon ble i 1888 opprettet på Bjørøya (Flatanger), for å trygge innseilinga fra Folda gjennom sundet Ellingråsa. Betjeningen skulle bestå av ”fyrvokter med husstand”. For dette formålet ble det reist en liten fyrbygning av tre, med to værelser og kjøkken og et lite kammers i første etasje, og et værelse og et vaktrom på loftet. Kjelleren rommet bryggerhus, husholdningsrom og vaskekjeller.
Kya
Fyrstasjonen på Kya ble opprettet i 1920. Det skjedde etter flere års tvil om valg av fyrbygning. Planen var opprinnelig å bygge en steinbygning her ute for en fyrfamilie, men fyrdirektøren trakk forslaget, etter eget utsagn på grunn av værforholdene som gjør ”at kvinder ikke vil kunne holde det ut uten at deres nerver blir ødelagt”.
Halten
Frøya kommune er en av landets største fyrkommuner, med ikke mindre enn 5 fyrstasjoner. Blant disse er Halten fyr det eldste. Fyret er også det eneste i landet som er hvitmalt, med to svarte belter. De svarte beltene skulle gjøre tårnet mer synlig som dagmerke, i et område som er utsatt for både hard vind og sjø. Navnet Halten kan forstås som ’hardhet’ – et navn som nok kunne passe på stedet.
Finnværet
Fyrstasjonen i Finnværet ble opprettet i 1912, for å trygge innseilinga til Frohavet. I påvente av at Stortinget skulle bevilge de nødvendige midlene hadde Fyrvesenet satt opp 2 lykter i 1908 (på Bleika og Vestre Sauøya).
Vingleia
Vingleia fyr har navn etter det åpne havstykket Vingleia vest i Frohavet. Kanskje er det ordet 'vind', med innholdet 'det som er vindfullt', som forklarer navnet.
Sula
Øya Storsula skal ha vært et ledd i det gamle vete- og varslingssystemet som ble grunnlagt i middel¬alderen. Vetene nevnes i kongesagaer og de eldste landslovene. Om en fiende kom i båt inn mot kysten, og flåten bestod av minst 3 skip, skulle vakt¬menn tenne vetene. De varslet på denne måten folk langt raskere enn fienden kunne ta seg fram. Det sies at ei melding om ufred kunne gå fra landsende til lands¬ende på 7 netter, gjen¬nom varslingssystemet med 800–1000 veter.
Slettringen
Norges høyeste fyrtårn – 45 meter – står på holmen Slettringen utenfor det gamle fiskeværet Titran på vestenden av Frøya. Navnet på holmen er omdiskutert. Det kan ha sammenheng med det norrøne ordet slátr ’slakt’ (kanskje med tilvising til fangst av sel og kobbe)
Magerøya
Magerøya lykt - fyrlista nr. 407000 - ligger på Ringberget, tvers over sundet for Magerøya i Hemne kommune. Det ble anbrakt mange fortøyningsringer ved sundet, trolig fra 1700-tallet, for å tilby fortøyning for seilskip som søkte inn fra Trondheimsleia når været var ”kontrari”. Ei informasjonstavle på østsida av Magerøya forteller mer om dette. Fortøyningsringer var ofte privateide, og ringeieren kunne kreve inn ”ringpenger” (havneavgift). Kanskje forklarer denne historien også navnet Ringberget, som viser til stedet der lykta står i dag.
Terningen
Terningen fyr i Trondheimsleia ble opprettet i 1833. De gamle fyrbygningene er borte, og dagens fyrstasjon består blant annet av det nye fyret fra 1958, og den gamle fyrboligen fra Slettringen fyr. Selv om Terningen unngikk å bli ødelagt under siste krig, har fyret sin egen krigshistorie.
Børøyholmen
Fyrstasjonen ble opprettet i 1874, for å trygge innseilingen fra Frohavet. Fyrstasjonen lå østafor Børøya på Børøyholmen. Som så mange andre steder har fyret fått navn etter fyrholmen. Innholdet av førsteleddet Bør- er usikkert. En kunne tenke seg byrde f ’stor kiste, kasse’, som sammenligning. Alternativt kan ordet bør, med betydningen ’fartsvind, seilvind’ ligge til grunn på dette stedet. Leia åpner seg her nordover mot Frohavet.
Agdenes
Fyrstasjonen ble opprettet i 1804, som et leifyr. Forslaget om lys ble lagt fram i 1802, for - som det heter i begrunnelsen - "at komme denne - formedelst de farlige Klipper under Vandet og de skjær utenfor - endog om Dagen farlige Pynt forbi". Da fyrstasjonen ble lagt ned i 1984, ble lyset erstattet av ei lykt på en av de nevnte farlige undersjøiske klippene, Ringflua.
Torra
Sjømerket på holmen Torra i Bjugn kommune - Torramuren - ble i si tid reist for å markere at den sjøfarende her var halvvegs langs kystlinjen.
Tannaskjæret
Varde på et skjær NV for neset Tanna, utenfor Hellandsjøen (Hemne kommune). Varden Kjerringa på Tannaskjæret ble trolig bygd så seint som i 1946 eller 1947. På denne tida gikk ennå "mørebåten" (båtrute mellom Trondheim og Kristiansund, til 1950-årene), og Hellandsjøen var anløpssted. Det er trangt i sundet utenfor Tanna, og flere sjømerker viser veg i dette området.
Kongensvoll
Lykta på nordpynten av Ringholmen (fyrlista nr. 411000 Kongsvoll) har mange funksjoner. Den viser veg langsetter Trondheimsleia, lyser båter inn fra Frohavet og Grandvika, og markerer innløpet til den gamle havna på Kongensvoll. Det sies at havna skal ha navnet sitt etter en av de danske kongene, ved navn Kristian, som skal ha vært på land der.
mikki1211
> i fosen" og det så ganske interesant ut, og besøke noen av de =).
men det er ikke like artig og bare ses fyret utenpå som å faktisk gå inn og se det fra innsiden, så jeg lurer på er om fyrene bruke å stå
låst så vi må evt skaffe en nøkkel?
og hvis vi må ha nøkkel hvor får vi tak i det?
kor lenge og kor mange nøkkler til forskjellige fyr kan jeg leie,
siden vi lir sikkert å besøke flere mens vi er i gang med å besøke fyrene.