Fredrikshaldske kongevei og postruten til grensen

Postverket ønsket som nevnt foran, at posten i størst mulig grad skulle følge landeveien, og hovedveien sydover var spesielt viktig.  Fredrikshaldske kongevei ble veien kalt fordi den gikk til Fredrikshald, som Halden den gangen het. Begrepet kongevei var et begrep innført fra Danmark, og hadde nok der hatt et presist innhold. I Norge gled presisjonen ut og kom til å betegne en viktig vei, en hovedvei.

Avstanden fra Kristiania gjennom Moss og Fredrikstad til Fredrikshald kan den gangen ha vært omtrent 130 km. Det ble opprettet postkontor i Moss, i Fredrikstad og i Fredrikshald, og posten skulle følge kongeveien gjennom disse byene. Fra Karlshus syd for Moss delte kongeveien seg i to armer. Den ene gikk om Fredrikstad, den andre over Glomma ved Sannesund. Begge armene møttes i Skjeberg. 

Posten gikk over til å bruke hest og vogn i siste halvdel av 1700-tallet. Bøndene måtte selv ha anskaffet vogn før dette kunne skje. De to bildene viser noe av utviklingen. På det første bildet vises postrytter, og det neste bildet vises postfører med postsekk, hest og karjol.

I mange år gikk posten videre fra Fredrikshald forbi Idd og ble rodd over Iddefjorden til Krokstrand i Sverige. Fra 1758 ble posten sendt fra Fredrikshald over Svinesund, og fra 1805 ble den sendt direkte over Svinesund etter at en bipost fra Fredrikshald var koblet opp til hovedruten ved gården Torpum i Berg.

Vi har utvidet kulturløypen til også å omfatte indre kongevei i Østfold. Den gikk østover mot Sverige, men den gangen fantes ikke direkte postforbindelse mellom Norge og Sverige, og det var heller ingen fornuftig strategi å ha en god vei for oppmarsj og angrep av svenske tropper. Krig mellom nabolandene var en hyppig foreteelse under unionstiden. I tilknytning til denne veien har vi også tegnet og kommentert vinterveien mellom Kristiania og Sverige, se også de tre siste løypepostene i løypen.

At Fredrikshaldske kongevei ble modernisert i unionstiden i motsetning til indre kongevei, kan tilskrives minst to grunner. Da Postverket ble opprettet i 1647 var hele Bohus fortsatt norsk landskap. Området gikk tapt ved freden i Roskilde i 1658. Vi kan også betrakte kongeveien som en festningsvei mellom Akershus festning, festningsbyen Fredrikstad og Fredrikshald festning.

Administrasjonen av Danmark/Norge var sentralisert til København, og vedtak skulle formidles til den lokale administrasjonen i Norge. Denne administrasjonen skulle på sin side rapportere til København. Det var derfor behov for hyppig post mellom Kristiania og København. Posten mellom de to byene skulle sendes en gang i uken i hver retning. I 1804 ble postgangen utvidet til to ganger om uken. Siden postforsendelsene kunne omfatte tunge postpakker, for eksempel regnskap som skulle revideres i København og returneres, ble det fra 1759 opprettet en kjørende ekstrapost to ganger om året. Etter hvert ble hyppigheten utvidet, og fra 1770 gikk posten hver 14. dag, og passasjerer kunne også følge med.

Postgangen under krigstid ble naturligvis annerledes enn i fredstid. Forholdene under krigstid har vi behandlet i løype 1.

Langs alle postrutene ble det opprettet postkontor i byene, men virksomheten var så beskjeden at postmesteren drev kontoret som bijobb. Like fullt ga stillingen som postmester sosial prestisje. Fordi det var tre postkontorer på den korte postruten vi behandler her, ble det ikke opprettet poståpnerier. Det ble jo i gjennomsnitt bare 40 km mellom postkontorene.

En postsekk hadde et avlåst område som bare kunne åpnes med nøkkel, og det var stort sett bare postmesterne som disponerte nøkkel. På sekken var det imidlertid et ulåst rom som ble kalt klapp (klaff). Denne kunne poståpneren disponere og ta ut eller legge inn post der. Poståpneri ble benyttet på mindre, men viktige steder på en postrute.

Transport av postsekk var pålagt gårder som myndighetene hadde pekt ut til oppgaven. Til gjengjeld slapp disse gårdene andre forpliktelser myndighetene la på bøndene. Fordi det var så vidt mye post mellom Kristiania og København, kunne sør- og nordgående post være fordelt på forskjellige gårder på deler av strekningen. Flere gårder kunne også dele på samme postetappe.

Mellom Kristiania og grensepasseringen ved Iddefjorden var det 13 postetapper for sydgående post. Det ga 10 km mellom hver postetappe. Schou har kommet til at posten skulle bruke 16,5 timer frem til grensen fra Kristiania medregnet et kvarters opphold i Moss, Fredrikstad og Fredrikshald. Holder vi opphold ved postkontorene utenfor, blir farten vel 8 km/t, noe som forutsatte bruk av hest. I praksis viste det seg vanskelig å holde tidtabellen. 

Lenge var Fredrikshaldske kongevei kun ridevei, og skal man bedømme standarden etter opplevelsene til kong Kristian V (regjeringstid 1670-1699) under hans reise i Norge i 1685, må det ha vært en rystende opplevelse. I 1687 beordret han stattholderen å instruere de ansvarlige slik at vedlikeholdet av veiene ble bedre. En del milesteiner ble satt opp, kanskje for å gi disse veiene større status. Kongens initiativ ser ut til å ha hatt virkning, for ifølge Anne-Mette Nielsen (1999) Kongeferder i Norge gjennom 300 år, benyttet kong Fredrik IV (regjeringstid 1699-1730) hest og vogn i innlandet og på Fredrikshaldske kongevei under sin norske reise i 1704. På Fredrikshaldske kongevei benyttet han dels tohjulet, dels firehjulet vogn. Noen større utbedring av veinettet skjedde imidlertid ikke før Peder Anker ble utnevnt til øverste leder av veistellet med tittel av generalveiintendant for Akershus stift i 1789. Fra 1794 ble Fredrikshaldske kongevei utbedret til en etter datidens oppfatning god kjørevei. Veien ble ytterligere utbedret i årene 1808-1813.

Kontrollmyndigheten med veistellet var ordnet i ett hierarki som regnet nedenfra omfattet lensmann, fogd, amtmann, stiftamtmann og stattholder. Utenfor dette hierarkiet utnevnte kongen såkalte generalveimestre og som en enkeltstående begivenhet generalveiintendant. Fordi disse sto utenfor det etablerte hierarkiet, kunne det lett oppstå interessekonflikter som egentlig bare kongen i siste instans kunne løse.

Postverket ble satt bort til enkeltpersoner som privilegium, og først i 1719 tok kongemakten Postverket tilbake som en statlig virksomhet.

kart over hovedveiene i 1830. Noen av hovedveiene kan ha vært rideveier uten at det er angitt på kartet. I tillegg til de veiene som omtales i kulturminneløypen, viser kartet at det fantes ytterligere veistrekninger i fylket enn dem vi har tatt med. Foruten kongeveien gjennom indre Østfold til Sverige over Ørje og kongeveien over Svinesund var det anlagt mellomriksvei over Kornsjø fra Idd ved Halden.

I foregående løypepost listet vi opp dokumenter som er relevante for alle de kulturløypene vi har behandlet. I den etterfølgende listen har vi tatt med dokumenter som har vist seg nyttige for hele eller store deler av denne løypen.

Kildene til denne delen av kulturløypen er, foruten den grunnleggende dokumentasjon nevnt ovenfor og Wikipedia:

Den Fredrikshaldske kongevei fra Oslo gjennom Follo, Institutt for landskapsarkitektur, Norges Landbrukshøgskole, 1988

Glimt fra Veghistorien i Østfold, skrevet av Tor Schmedling, utgitt i 1997 (ISBN 82-993365-0-3)

Kongeveien fra Moss til Kungälv – en kulturhistorisk reiseguide til kulturminner og severdigheter i 16 kommuner, skrevet av Dag-Ivar Rognerød, utgitt i 2007 (ISBN 978-82-303-0895-0)

Kongeferder i Norge gjennom 300 år, skrevet av Anne-Mette Nielsen, utgitt i 1999 (ISBN82-91130-14-0)

Vegvalg. Nasjonal verneplan. Veger-bruer-vegrelaterte kulturminner, utgitt av Statens vegvesen i 2002 (ISBN 82-91130-20-5).

I teksten kan også finnes henvisning til kilder for enkelte avsnitt. Kildene har til sammen gitt grunnlag for kvalifisert gjetning der direkte opplysninger har manglet.

Bildeliste ordnet etter rekkefølge for bildenes presentasjon     

Hannibal Sehested, kopi av maleri

Milestein med kong Kristian V's monogram fra 1680-tallet

Postrytter fra postkontrollør Jens Schanches postkart fra 1757

Postfører med postsekk, hest og karjol, illustrasjon i boken Gamle Norge av Robert Taylor Pritchett

Eldste kjente postkontor i Kristiania 1661, kopi av bilde

Vaterlands bro fra 1654, kopi av litografi av J. W. Edy

Kristiania sett fra Ekeberg, kopi av tegning i boken Norge fremstillet i tegninger, utgitt av Chr. Tønsberg i 1848

Ljabrubakken med trasé fra 1800, kopi av fotografi av Lena Fahre i boken Vegvalg. Nasjonal verneplan fra Statens vegvesen

Ljabrubakken, steinvelvbro fra 1805, kopi av fotografi av Lena Fahre i boken Vegvalg. Nasjonal verneplan fra Statens vegvesen

Nye Ljabruvei 1850, kopi av illustrasjon i Skilling-Magasinet 1867

Ås, parti av kongeveiens trasé fra 1760, kopi av fotografi av Espen Finstad i boken Vegvalg. Nasjonal verneplan fra Statens vegvesen

Postførerkniv, kopi av bilde

Utsikt mot Moss fra syd omkring 1800, kopi av fargeakvatint utført av G. Haas i København

Ferjestan ved Sollisund, kopi av bilde av ukjent kunstner

Raet gjennom Råde, kopi av fotografi av Nichlas Tangen i boken Kongeveien fra Moss til Kungälv

Karlshus, gjestgiveriet, kopi av fotografi som tilhører Råde historielag

Kongeveien fra Sollisund, kopi av fotografi av Egil Tangen i boken Kongeveien fra Moss til Kungälv

Sarpsfossen, kopi av tegning i boken Norge fremstillet i tegninger, utgitt av Chr. Tønsberg i 1848

Sarpsbroen, 1854, kopi av bilde i boken Sarpsborg gjennom hundre år av Axel Coldevin, 1950

Fredrikstad, kopi av tegning i boken Norge fremstillet i tegninger, utgitt av Chr. Tønsberg i 1848

Kjølberg herregård, kopi av fotografi av Egil Tangen i boken Kongeveien fra Moss til Kungälv

Gamlebyen, Kongen kommer, kopi av fotografi av Bjørn Heidenstrøm tatt under Gamlebyens 1700-tall festival. Uniformene ble benyttet av Smaalehnske regiment. Smålenene var det gamle navnet på Østfold.

Utsyn mot Halden og Fredriksten festning sett fra Berg, kopi av oljemaleri av Ferdinand Gjøs omkring 1830

Oldtidsveien på Hunn-feltet i Borge, kopi av bilde fra Universitetets Oldtidssamling

Krokstrand ved Iddefjorden, svensk lokalsamfunn kjent for steinhoggeri, internasjonalt overfartssted for posten mellom Norge og Danmark

Svinesund sett mot Norge i 1792, kopi av maleri utført av C. A. Lorentzen

Svinesund, den gamle rideveien, kopi av fotografi av Jørn Bøhmer Olsen i boken Svinesund Brua, grensefolket og historien skrevet av Rolf Danielsson og Arvid Johanson (ISBN 91-630-446-3).

Svinesund, utsikt mot den gamle broen og Norge

Vegger, far etter kongeveien opp til Vegger med skysstasjon, kopi av foto av Tor Schmedling i boken Glimt fra veghistorien i Østfold

Onstadsund der det viktige fergeleiet over Glomma var lokalisert, kopi av foto hos Østfold vegkontor

Fossum bro 1857, kopi av tegning utført av Jens Munch i boken Veisjefen som var langt foran sin tid (ISBN 82-994924-0-8)

Revhaug bro, steinhvelvbru på kongeveien gjennom Hærland, kopi av foto av Tor Schmedling i boken Glimt fra veghistorien i Østfold

Demning og sluse ved Strømsfoss (øverst), Skotsberg bro (nederst), kopi av tresnitt utgitt i Ny illustreret tidende 1882.

Basmo festning, tegning av Truls Nygård, Kavli (1987) Norges festninger.

Grønslett, hvilested med skjenkerett, fotografi fra slutten av 1800-tallet, Akershus fylkesmuseum.

Med breislede på elveisen. Postkort etter maleri av Nils Hansteen. Foto A. Sand.