Fra Onstadsund gjennom Ørje til Sverige

Kongeveien fortsatte på den andre siden av Glomma i sydøstlig retning mot Brennemo og forbi Hærland kirke mot Rødenessjøen. Etter Brennemo fulgte kongeveien i hovedtrekk dagens trasé for E18.  Ifølge et svensk kart fra 1813 sluttet kjøreveien ved Rødenessjøen. Videre var det bare ridevei til Ørje og Sverige.

Frem til unionen med Sverige i 1814 ble det ikke sendt post denne veien, men veien var viktig som oppmarsjområde for militære operasjoner. Det kan forklare hvorfor det ikke ble foretatt utbedringer på veien i unionstiden med Danmark selv om veien hadde betydning for handel og samkvem over grensen. Strekningen kan ha vært omtrent 50 km.

Kongeveien var bakkete, og som mange andre landeveier var den lite benyttet vinterstid. Da fantes spesielt merkede veier for sledebruk. Vinterveien fra Sverige ble kalt Svenskeveien, se neste løypepost. 

Unionskongen Karl XIV Johan, i Norge best kjent bare som Karl Johan, ønsket å styrke båndene mellom de to landene, og bedre veinett over grensen var viktig for ham. Derfor ønsket han å gjøre den indre kongeveien kjørbar med hest og vogn. Stortinget som skulle bevilge pengene, var imidlertid lite villig til å bevilge midlene, trolig både av økonomiske og av politiske grunner. Som øverstkommanderende for forsvaret hadde likevel kongen en mulighet som han benyttet. Han utkommanderte militære mannskaper og utbedringen av kongeveien ble fullført allerede i 1818. Derfor finnes ikke henvisninger til utgiftene i regnskapene til veivesenet.

For at kongen skulle bli ferdig så raskt som det viste seg, ble nok utbyggingen nødtørftig. Mellom Ørje og grensen er noe av denne veien fortsatt synlig. Ifølge opplysninger hos Tor Schmedling (1997) beskrives partiet som en ridevei som er blitt grøftet og forbedret til en slags bred kjerrevei.

Med utbyggingen av bro over Glomma ved Fossum og omfattende nye hovedveistrekninger i tilknytning til broen i 1857, begynte veien å få god standard. Frem til 1863 ble det investert i veien slik at strekningen mellom Kristiania og Brennemo hadde fått god standard. Deretter ble strekningen frem til Ørje rustet opp. Arbeidet var ferdig i 1877. Da var også kanaliseringen av Haldenvassdraget ferdig og dampskip kunne benytte vassdraget mellom Femsjøen og Rødenessjøen. Anleggsarbeidet frem til riksgrensen ble gjort ferdig mot slutten av 1880-årene. Ørje ble et trafikalt knutepunkt samtidig som stedet var viktig i et eventuelt forsvar av Norge, se www.nasjonalefestningsverkno og omtale av Fredrikshald.

På slutten av 1800 og begynnelsen av 1900-tallet ble det anlagt smalsporet jernbane mellom Sørumsand og Skulerud. Dermed var det kanaliserte Haldenvassdraget forbundet med jernbane i begge ender, og det var skapt såkalt multimodal mulighet for varetransport. I persontransport fikk man et godt reiselivsprodukt. Fra Fredrikshald kunne man ta toget til Tistedalen stasjon, deretter dampbåt opp vassdraget til Skulerud, den smalsporede jernbanen frem til Sørumsand, så toget fra Kongsvinger til Kristiania og Østfoldbanen tilbake til Fredrikshald. I dag er både den smalsporede jernbanen og regulære dampskipsruter borte. På Ørje finnes Kanalmuseet med minner fra dampskips- og kanaltiden, se www.kanalmuseet.no/.

Kanaliseringen av Haldenvassdraget ble ledet av Engebret Soot, født på en husmannsplass i Aurskog og selvlært i kunsten å bygge sluser. Han var fløtingsinspektør i vassdraget. Slusene ved Ørje var de største anleggene etter Brekke sluser nærmere Fredrikshald. I Ørje er et vannfall på 10 meter kanalisert, og kongeveien gikk over kanalen. Lengre nede ved Strømsfoss var det også bygd sluseanlegg. Skotsberg ligger enda lengre nede i vassdraget, se bildet. Kanalanlegget ble brukt både i fløting, vare- og persontrafikk. Etter en seks hundre års lang fløtingstradisjon ble fløtingen i vassdraget lagt ned i 1982. Dampskipsfarten foregår nå bare som turistattraksjon.

I tidens løp er det bygd flere broer over kanalen, og den historisk mest kjente er en svingbro fra 1934, for øvrig den eneste svingbro i fylket. Broen inngår som del av fylkesveinettet. Statens vegvesen har broen med på listen over verneverdige broer (prosjekt 267).