Fra Haugbro til Onstadsund

Indre kongevei mellom Kristiania, Karlstad og Stockholm kom inn i Østfold fylke fra Haugbro i Akershus, forbi Ski, over Stokstad, passerte Vegger i Tomter og Hovin kirke før den løp ned mot Onstadsund ved Glomma.

De historiske kildene er ikke samstemte, men trolig var indre kongevei kjørbar med hest og vogn fra Akershus og inn i Østfold mot slutten av 1700-tallet. Traseen lå nord for dagens E18, og nedkjørselen til Onstadsund benyttes i dag bare som gårdsvei.

På vedlagte kartkopi som er laget etter et kart av J. N. Wilse fra 1783, er kongeveien prikket med sterk rødfarge frem til Rødenessjøen. Deretter var det bare ridevei frem til grensen, og denne strekningen er prikket med svakere rødfarge. Vinterveien er prikket med blåfarge på hele strekningen. Posthornene markerer interessante steder som kommenteres i teksten i de relevante løypepostene.

Strekningen kan ha vært omtrent 30 km.

Det finnes henvisning til fergedrift i Onstadsund helt tilbake til begynnelsen av 1600-tallet. De som drev virksomheten hadde kongelig bevilgning, naturligvis med forpliktelse til å holde fergen i forsvarlig stand. Sundeiere ble de kalt. De hadde rett til å kreve betaling av reisende og kunne også kreve inn sundtoll av bøndene i en ganske vid omkrets rundt fergestedet. Det kunne være kilde til irritasjon blant bøndene som ikke nødvendigvis benyttet fergen.

Sundstedets militære betydning kan vi få inntrykk av under den svenske kongen Karl XIIs invasjon i 1716. Etter mislykket beleiring av Akershus festning trakk han seg tilbake over Onstadsund med anslagsvis 6 000 mann og 3 000 hester. Nordmennene hadde senket fergene og prammene, men ved Hovin kirke fant svenskene tømmer til å bygge provisoriske flåter. I løpet av bare fire døgn ble den svenske armeen transportert over sundet.

En annen stor historisk begivenhet inntraff under krigshandlingene i 1814. Fergemateriellet var ødelagt, og nordmennene hadde bygd flytebro lenger nede ved Glomma ved dagens jernbanebro. De skulle sinke den svenske fremrykkingen. Et blodig slag utviklet seg, men hærledelsen fikk kalde føtter og beordret de norske styrkene over elven og broen ødelagt.

På 1830-tallet begynte både myndighetene og en av sundeierne å interessere seg for å bygge bro. Sundeieren var raskest ute, og fikk bygd bro. Den var imidlertid ikke solid nok til å motstå kombinasjonen av flom og masse fløtingstømmer som presset mot broen i 1850. Dermed kunne myndighetene forsette med sin planlegging. De hadde flere alternativer å strides om. Endelig i 1853 samlet både fylkets myndigheter og staten seg om broalternativet ved Fossum med tilhørende hovedvei fra Brennemo i Eidsberg til Knapstad i Hobøl. Allerede i 1857 ble broen tatt i bruk. Dermed var det ikke lenger behov for et fergested.

Under krigshandlingene i april 1940 ble det kjempet ved broen og mange falt. Broen ble skadet, men ikke ødelagt. Etter en provisorisk reparasjon kunne broen fortsatt gjøre tjeneste, og først i 1961 ble ny bro tatt i bruk, vel 100 år etter at den gamle ble innviet. I dag omtrent 50 år senere arbeides det på nok en bro over Glomma. Den inngår i firefelts motorvei gjennom indre Østfold (E18).

For spesiell informasjon se Thorleif Sagbakken (1991) Bruene ved Fossum og Arnt Sandem (1970) Spydeberg – kjære min bygd.