Fra Ekebergkleiva til Ljabru

Etter Ekebergkleiva fortsatte kongeveien innover Nordstrandsplatået til Ljabrubakken, som var en annen bratt bakke med stigning 1:3.

Strekningen fra toppen av Ekebergkleiva og ned Ljabrubakken kan ha vært vel 5 km.

Statens vegvesen utga i 2002 en publikasjon som heter Vegvalg. Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Prosjekt 248 er Ljabrubakken, en 600 meter lang bratt bakke med stigning 1:3, se bilde 1. Nederst i bakken ligger en steinvelvbro fra 1805, se bilde 2. I bakken ligger Ljabru hovedgård fra ca 1730, og den fungerte som skjenkested. Opprinnelig var bakken ridevei, som så ble utbedret til kjørevei. Den var så bratt at den på folkemunne ble kjent som Merrapina. Ifølge Statens vegvesen er traseen slik den nå ser ut, fra 1800 og ble benyttet som Fredrikshaldske kongevei til den ble avløst av ny trasé i 1850, se bildet nr 3.  

Mot midten av 1800-tallet var innsikten i nytten av en annen strategi i veibygging enn det franske prinsippet blitt så stor, at en ny tid var i anmarsj. I 1850 ble det slutt på å benytte Ekebergkleiva og Ljabrubakken. Etter to års anleggsdrift sto Ljabruveien ferdig fra Kristiania til Gjersrudtjern, drevet frem av en arbeidsstokk på 500-600 mann. Anlegg av slike veier ble profesjonalisert. Veibredden var vel 6 meter frem til Ljabru og 5 meter den resterende strekningen. Maksimal stigning var bare 1:20 mot 1:3 i Ljabrubakken.

Myndighetene hadde ingen erfaring med bygging av en så flott og dyr vei som Ljabruveien, som vakte berettiget oppsikt i sin samtid og satte standard for god veibygging. Det finnes mange bilder av denne imponerende veien. Slike og lignende veier krevde godt underlag. Materialet til veidekket kunne ikke lenger bare hentes fra omgivelsene, og veiens profil krevde nøyaktig beregning og gjennomføring. Slakke stigninger førte på den andre siden til mange svinger, men ved betydelig trafikk kunne økonomisk lønnsomhet av tiltaket bli god. Denne nye måten for veibygging er også kjent som makadamisering etter navnet til skotten John Mc Adam som begynte med slik veibygging i 1810.

Det gjennomføres betydelig historisk arbeid om samferdsel i området, og vi kan henvise til www.ljanselva.org, www.pilegrim.no og  http://www.stovnerporten.no.