SAMKULT 1 løype 2: Fredrikshaldske kongevei og postruten til grensen
-
Posten, annen samferdsel og prosjektet Samkult
- Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med strekningen mellom Kristiania og København som viktigste rute. Postverket benyttet Fredrikshaldske kongevei sydover.
- 59.9125020946 10.7487487793
-
- Samferdsel
-
Fredrikshaldske kongevei og postruten til grensen
- Postverket ønsket som nevnt foran, at posten i størst mulig grad skulle følge landeveien, og hovedveien sydover var spesielt viktig. Fredrikshaldske kongevei ble veien kalt fordi den gikk til Fredrikshald, som Halden den gangen het.
- 59.9138204 10.7387413
-
- Samferdsel
-
Kristiania - navet i Postverkets norske rutenett
- Kristiania ble navet i Postverkets rutenett da Postverket ble opprettet i 1647. Postruten mellom Kristiania og København ble den viktigste i rutenettet, fordi den forbandt de to administrative sentra i unionen mellom Danmark og Norge.
- 59.9138204 10.7387413
-
- Samferdsel
-
Fra Kristiania til Ekebergkleiva
- Fra Kristiania kan vi tenke oss at postrytteren som skulle føre postsekken på første etappen ut fra Kristiania, dreide inn i Kongens gate, passerte Store vollport og la kursen over torget, før han fortsatte ut Storgata og dreide inn i Brugata. Deretter red han over Vaterlands bro som ble oppført i 1654, før han fortsatte ut Grønlandsleiret og Oslo gate, red over Geitabrua (Alnaelva) ved Oslo Hospital og tok fatt på den bratte Ekebergkleiva.
- 59.9138204 10.7387413
-
- Samferdsel
-
Fra Ekebergkleiva til Ljabru
- Etter Ekebergkleiva fortsatte kongeveien innover Nordstrandsplatået til Ljabrubakken, som var en annen bratt bakke med stigning 1:3.
- 59.8480915534 10.8057403564
-
- Samferdsel
-
Fra Ljabru over Haugbro gjennom Ås til Moss
- Etter Ljabru fortsatte Fredrikshaldske kongevei forbi Prinsdal, Fløisbonn og frem til Haugbro. Ved Haugbro tok indre kongevei av og passerte Ski i retning av Vegger i Østfold og videre til Onstadsund ved Glomma. Fredrikshaldske kongevei fortsatte gjennom Ås. Etter Korsegården fortsatte kongeveien gjennom Vestby, Hølen og inn i Østfold ved Kambo. Deretter gikk kongeveien gjennom Mosseskogen til Moss.
- 59.429538098 10.6708145142
-
- Samferdsel
-
Fra Moss forbi Karlshus til Sollisund
- Fra Moss fortsatte kongeveien på raet. Ved Karlshus delte veien seg i to armer; den ene gikk om Fredrikstad og videre til Skjeberg, den andre fortsatte over Sollisund og Sannesund til Skjeberg der armene løp sammen. Posten fulgte veien til Fredrikstad. Ovenfor Sollisund hadde det vært bro, men i begynnelsen av 1800-tallet ble veien flyttet ned til Sollisund, og det ble etablert fergeoverfart.
- 59.3507391 10.8691506
-
- Samferdsel
-
Fra Sollisund over Sannesund til Skjeberg
- Tysilbakken heter et parti av kongeveien mellom Sollisund og Sannesund ved Sarpsborg, etter plassen Tysil. En av svingene i bakken bærer navnet Steilet. Her ble en postfører overfalt og røvet. Gjerningsmannen ble tatt og halshogd på gjerningsstedet. Det var etter at postvesenet var omorganisert under unionstiden med Sverige. Etter Tysilbakken fulgte kongeveien raet et stykke. Ved Tune kirke svingte veien av fra raet og fortsatte ned til fergestedet ved Sannesund. Etter Sannesund fortsatte kongeveien mot Skjeberg kirke, før den nord for Guslund støtte sammen med veien om Fredrikstad. Der var det både gjestgiveri og skyssted.
- 59.209160936 11.1669158936
-
- Samferdsel
-
Fra Karlshus til Fredrikstad
- Fra Karlshus dreiet kongeveien om Fredrikstad sydover og krysset Vesterelva til Rolvsøy ved Kjølberg bro fra 1711. Den tilhørte Kjølberg herregård. Der ble det krevd toll av de passerende. Innfarten til Fredrikstad var på vestsiden, Gamlebyen med festningen lå på østsiden av Glomma fordi borgerne der hadde tilgang til mer mark for husdyrhold og jordbruk.
- 59.2180983 10.9298314
-
- Samferdsel
-
Fra Fredrikstad forbi Skjeberg og Berg til Fredrikshald og Krokstrand
- Strekningen mot Skjeberg er, med sin store mengde gravhauger, gravrøyser, helleristninger og andre fortidsminner, kjent som oldtidsveien. Her finnes spor av gamle tråkk synlig i terrenget som såkalt hulvei, se www.ostfoldkulturnett.no. Etter at kongeveiens to armer møttes i Skjeberg ved Guslund, fortsatte veien mot Fredrikshald. Ved gården Torpum i Berg delte den seg. Den ene armen fortsatte østover mot Fredrikshald, og den andre sydover mot Svinesund.
- 59.2062727 11.1968404
-
- Samferdsel
-
Fra Berg til Svinesund
- Få kilometer nordover fra Svinesund ved gården Torpum i Berg delte kongeveien seg i én arm mot Fredrikshald, den andre mot Svinesund. Nær veidelet lå Vestgård gjestgivergård og skysstedet Helle. Torpum er også historisk kjent fra felttoget til kong Karl XII i 1716.
- 59.0915587388 11.2530899048
-
- Samferdsel
-
Fra Haugbro til Onstadsund
- Indre kongevei mellom Kristiania, Karlstad og Stockholm kom inn i Østfold fylke fra Haugbro i Akershus, forbi Ski, over Stokstad, passerte Vegger i Tomter og Hovin kirke før den løp ned mot Onstadsund ved Glomma.
- 59.7438838 10.7877562
-
- Samferdsel
-
Fra Onstadsund gjennom Ørje til Sverige
- Kongeveien fortsatte på den andre siden av Glomma i sydøstlig retning mot Brennemo og forbi Hærland kirke mot Rødenessjøen. Etter Brennemo fulgte kongeveien i hovedtrekk dagens trasé for E18. Ifølge et svensk kart fra 1813 sluttet kjøreveien ved Rødenessjøen. Videre var det bare ridevei til Ørje og Sverige.
- 59.4853681916 11.7495346069
-
- Samferdsel
-
Vinterveien mellom Hån i Sverige og Kristiania (svenskeveien)
- Vinterstid var beste årstiden for transport av gods og mennesker når sne og is på fjord og vann ga fast underlag for bruk av sleder. Veier som bare var i bruk vinterstid, ble kalt vinterveier og var velegnede for sledefart. Sleder fantes det mange av på gårdene. Svenskeveien kan stå som et godt eksempel på en lang vintervei mellom Kristiania og Hån i Sverige.
- 59.4986142934 11.7903900146
Dette er en av 7 kulturminneløyper knyttet til prosjektet SAMKULT 1; kultur, teknologi og samferdsel fra 1600-tallet til unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814.
Les mer om SAMKULT her:
Kulturminner
Posten, annen samferdsel og prosjektet Samkult
Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med strekningen mellom Kristiania og København som viktigste rute. Postverket benyttet Fredrikshaldske kongevei sydover.
Fredrikshaldske kongevei og postruten til grensen
Postverket ønsket som nevnt foran, at posten i størst mulig grad skulle følge landeveien, og hovedveien sydover var spesielt viktig. Fredrikshaldske kongevei ble veien kalt fordi den gikk til Fredrikshald, som Halden den gangen het.
Kristiania - navet i Postverkets norske rutenett
Kristiania ble navet i Postverkets rutenett da Postverket ble opprettet i 1647. Postruten mellom Kristiania og København ble den viktigste i rutenettet, fordi den forbandt de to administrative sentra i unionen mellom Danmark og Norge.
Fra Kristiania til Ekebergkleiva
Fra Kristiania kan vi tenke oss at postrytteren som skulle føre postsekken på første etappen ut fra Kristiania, dreide inn i Kongens gate, passerte Store vollport og la kursen over torget, før han fortsatte ut Storgata og dreide inn i Brugata. Deretter red han over Vaterlands bro som ble oppført i 1654, før han fortsatte ut Grønlandsleiret og Oslo gate, red over Geitabrua (Alnaelva) ved Oslo Hospital og tok fatt på den bratte Ekebergkleiva.
Fra Ekebergkleiva til Ljabru
Etter Ekebergkleiva fortsatte kongeveien innover Nordstrandsplatået til Ljabrubakken, som var en annen bratt bakke med stigning 1:3.
Fra Ljabru over Haugbro gjennom Ås til Moss
Etter Ljabru fortsatte Fredrikshaldske kongevei forbi Prinsdal, Fløisbonn og frem til Haugbro. Ved Haugbro tok indre kongevei av og passerte Ski i retning av Vegger i Østfold og videre til Onstadsund ved Glomma. Fredrikshaldske kongevei fortsatte gjennom Ås. Etter Korsegården fortsatte kongeveien gjennom Vestby, Hølen og inn i Østfold ved Kambo. Deretter gikk kongeveien gjennom Mosseskogen til Moss.
Fra Moss forbi Karlshus til Sollisund
Fra Moss fortsatte kongeveien på raet. Ved Karlshus delte veien seg i to armer; den ene gikk om Fredrikstad og videre til Skjeberg, den andre fortsatte over Sollisund og Sannesund til Skjeberg der armene løp sammen. Posten fulgte veien til Fredrikstad. Ovenfor Sollisund hadde det vært bro, men i begynnelsen av 1800-tallet ble veien flyttet ned til Sollisund, og det ble etablert fergeoverfart.
Fra Sollisund over Sannesund til Skjeberg
Tysilbakken heter et parti av kongeveien mellom Sollisund og Sannesund ved Sarpsborg, etter plassen Tysil. En av svingene i bakken bærer navnet Steilet. Her ble en postfører overfalt og røvet. Gjerningsmannen ble tatt og halshogd på gjerningsstedet. Det var etter at postvesenet var omorganisert under unionstiden med Sverige. Etter Tysilbakken fulgte kongeveien raet et stykke. Ved Tune kirke svingte veien av fra raet og fortsatte ned til fergestedet ved Sannesund. Etter Sannesund fortsatte kongeveien mot Skjeberg kirke, før den nord for Guslund støtte sammen med veien om Fredrikstad. Der var det både gjestgiveri og skyssted.
Fra Karlshus til Fredrikstad
Fra Karlshus dreiet kongeveien om Fredrikstad sydover og krysset Vesterelva til Rolvsøy ved Kjølberg bro fra 1711. Den tilhørte Kjølberg herregård. Der ble det krevd toll av de passerende. Innfarten til Fredrikstad var på vestsiden, Gamlebyen med festningen lå på østsiden av Glomma fordi borgerne der hadde tilgang til mer mark for husdyrhold og jordbruk.
Fra Fredrikstad forbi Skjeberg og Berg til Fredrikshald og Krokstrand
Strekningen mot Skjeberg er, med sin store mengde gravhauger, gravrøyser, helleristninger og andre fortidsminner, kjent som oldtidsveien. Her finnes spor av gamle tråkk synlig i terrenget som såkalt hulvei, se www.ostfoldkulturnett.no. Etter at kongeveiens to armer møttes i Skjeberg ved Guslund, fortsatte veien mot Fredrikshald. Ved gården Torpum i Berg delte den seg. Den ene armen fortsatte østover mot Fredrikshald, og den andre sydover mot Svinesund.
Fra Berg til Svinesund
Få kilometer nordover fra Svinesund ved gården Torpum i Berg delte kongeveien seg i én arm mot Fredrikshald, den andre mot Svinesund. Nær veidelet lå Vestgård gjestgivergård og skysstedet Helle. Torpum er også historisk kjent fra felttoget til kong Karl XII i 1716.
Fra Haugbro til Onstadsund
Indre kongevei mellom Kristiania, Karlstad og Stockholm kom inn i Østfold fylke fra Haugbro i Akershus, forbi Ski, over Stokstad, passerte Vegger i Tomter og Hovin kirke før den løp ned mot Onstadsund ved Glomma.
Fra Onstadsund gjennom Ørje til Sverige
Kongeveien fortsatte på den andre siden av Glomma i sydøstlig retning mot Brennemo og forbi Hærland kirke mot Rødenessjøen. Etter Brennemo fulgte kongeveien i hovedtrekk dagens trasé for E18. Ifølge et svensk kart fra 1813 sluttet kjøreveien ved Rødenessjøen. Videre var det bare ridevei til Ørje og Sverige.
Vinterveien mellom Hån i Sverige og Kristiania (svenskeveien)
Vinterstid var beste årstiden for transport av gods og mennesker når sne og is på fjord og vann ga fast underlag for bruk av sleder. Veier som bare var i bruk vinterstid, ble kalt vinterveier og var velegnede for sledefart. Sleder fantes det mange av på gårdene. Svenskeveien kan stå som et godt eksempel på en lang vintervei mellom Kristiania og Hån i Sverige.
