Mellom Namsen og Salten
Posten ble sendt langs skipsleden, men flere steder ble den transportert landverts over eid eller øyer for at transporten skulle kunne skje i tryggere farvann. I 1804 ble det opprettet postkontor i Terråk med navnet Nordland Postcontoir. Strekningen hørte til de mest farefulle av postrutene i Norge.
Postruten langs kysten av Helgeland, avmerket på kartblad fra 1983-ut gaven av Det Bestes store norske atlas.
Petter Dass, 1647-1707, prest og dikter, maleri fra 1684 i Melhus kirke.
Tegning av en seksæring av sogneprest Heltzen fra Ranens beskrivelse (1834).
Fra Selnes ble posten ført sjøveien over til Otterøya, derfra over til øya Jøa før den fryktede og farefulle Folda ble passert. Fjorden ble i samtiden oppfattet som en av de farligste fjordene langs kysten av Nordland.
Etter at Folda var passert ble posten sendt inn gjennom Nærøysundet til bunnen av Årsetfjorden. Deretter ble posten fraktet over et eid og rodd over Bindalsfjorden til øya Sømna. Posten var da kommet inn i Nordland og den videre transport langs Helgeland er skissert på kartet som er vist som bilde 1.
I luftlinje kan strekningen mellom Sømna og Gildeskål i Salten våre på omtrent 220 km. Området utgjorde et fogderi, og det var naturlig nok behov for mer enn én postekspedisjon langs så lang en kystlinje. Normalt ble det sogneprestens gård som ble poståpneri. Én fogd på så lang kyststrekning reiste naturlig nok flere problemer. Det ble vanskelig å få grepet lovbrytere og tidkrevende å få dem dømt. Lang saksbehandlingstid og sen postgang gjorde at dømte ble sittende i forvaring i lang tid. Svanberg (1990) har et fornøyelig bilde av allmuen som ble plaget med vaktholdet av arrestanter mens man vel og lenge ventet på justissakene som skulle komme i posten slik at dom kunne forkynnes.
Da posten brukte to-tre måneder mellom Trondheim og Vardøhus, kom det både klager og forslag til effektivisering av postgangen. I begynnelsen av 1800-tallet fikk fogden i Salten i oppgave å komme med forslag til forbedringer. Det kom også et annet forslag, og postmyndighetene i København kombinerte de to forslagene til et nytt som ble iverksatt fra 1804.
En innvending mot det gamle systemet hadde vært at postekspressene drev med egne salg av kramvarer de hadde kjøpt inn i Trondheim før turen nordover. Den nye løsningen ble at posten nordover skulle gå ut fra gården Terråk i Bindalsfjorden med fast mannskap fordelt på tre etapper frem til Alta i Finnmark der amtmannen holdt til. Postkontoret i Terråk fikk navnet Nordlands Postcontoir. Derfra skulle postførselen organiseres. Dermed ble det slutt på postekspresser som kjøpte inn kramvarer i Trondheim. Etter en del prøving, feiling og justering ble resultatet en mer effektiv ordning, rapporterte postmesteren i Terråk. Posten ble sendt minst to uker raskere mellom Terråk og Alta enn under den gamle ordningen.
Så ble posten transportert nordover over Sømna, forbi Brønnøysund og til Hamnøya, deretter over nok en fjord til øya Mindla. Etter Mindla ble posten sendt over en fjord til Tjøtta og derfra forbi Alstadhaug og til øyene Dønna og Lurøy.
Ferden inn i Helgeland opp mot Salten vitner om gammel bosetting. Fra sagatiden hadde man høvdingseter som Torget, Tjøtta og Dønnes. Naturens attraksjoner er det mange av som fjellene De syv søstre, Hestmannen, Torghatten, Rødøyløva og ute i havet Lovunden og Træna.
Norgeshistorien har kjente personer på strekningen.
Bilde 2 viser Petter Dass som ble født samme året som Postverket ble etablert og døde i 1707. Han var i mange år sogneprest i Alstadhaug og har en sterk posisjon som dikter på norsk grunn i unionstiden. Han kan sies å representere barokken i norsk litteraturhistorie. Hans mest kjente skrift er Nordlands trompet som riktignok først ble trykt i 1739, altså lenge etter hans død.
En av de kjente høvdingene er Hårek fra Tjøtta. Ham kom i motsetningsforhold til kong Olav Haraldsson og var blant høvdingene som felte kongen i slaget på Stiklestad i 1030. Under et besøk sørover seks år senere til Nidaros for å forlike seg med kong Magnus den gode (sønnen til kong Olav Haraldsson) ble Hårek drept ifølge sagaen til Snorre Sturlasson.
Fra Lurøy ble posten transportert inn Aldersundet mot fastlandet og over et eid til Sørfjorden. Deretter krysset postfolkene en rekke fjordmunninger og utsatte partier før de nådde frem til Salten og Gildeskål. Første postgård i Gildeskål lå på Sandhornøya.
Farene og strabasene på ruten var mange og sjansene for at postfolkene kom til å sette livet til, var betydelige. Klimaet var hardt og kysten barsk. Bilde 3 er en tegning av en seksæring som ble benyttet på de utsatte strekningene som langs kysten av Helgeland. Fogden på Helgeland skrev i 1691: ”nu paa Nogle faa Aar, er til Søes med Postens førelse tvende baade og Folck omkomen”.
