SAMKULT 1 løype 7:Trondheim-Vardøhus
-
Posten, annen samferdsel, prosjektet Samkult og postløypen Trondheim - Vardøhus
- Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med fem ruter. Litt senere på 1600-tallet kom ruten mellom Trondheim og Vardøhus, og til slutt i 1785 kom en sammenhengende postrute mellom Stavanger, Bergen og Trondheim. I denne løypen ser vi på strekningen Trondheim-Vardøhus.
- 63.4288638564 10.393409729
-
- Samferdsel
-
Mellom Trondheim og Namsen
- Denne postetappen foregikk langs vei som mot slutten av 1700-tallet ble kjørevei takket være innsatsen til generalveimester N. F. Krogh. Strekningen kan ha vært på omtrent 200 km. Postløypen og veien gikk fra Trondheim forbi Stjørdal, Verdal, Steinkjer over Namdalseid frem til Selnes et kort stykke fra munningen av elva Namsen. Deretter ble posten sendt sjøveien. I 1804 ble ruten lagt noe om. Den fortsatte litt oppover Namsen til gården Skage i Overhalla. Deretter forsatte ruten dels over land, dels med båt langs kysten via Vemundvik, Jøa, Kolvereid og Foldereid frem til Terråk i Bindalen, se neste løypepost. På sin vei passerte posten flere kjente historiske steder og noen av disse omtales i løypeposten.
- 64.2231039064 11.2201309204
-
- Samferdsel
-
Mellom Namsen og Salten
- Posten ble sendt langs skipsleden, men flere steder ble den transportert landverts over eid eller øyer for at transporten skulle kunne skje i tryggere farvann. I 1804 ble det opprettet postkontor i Terråk med navnet Nordland Postcontoir. Strekningen hørte til de mest farefulle av postrutene i Norge.
- 65.820219852 12.4279403687
-
- Samferdsel
-
Mellom Salten (Sandhornøya) og Trondenes
- Dette værharde stykket av postruten passerte Bodøgård der amtmannen bodde, deretter Salten fogderi, før postruten nådde frem til fogdegården Ervik i Senja fogderi. Gården lå like ved Harstad. I nærheten ligger stedet Trondenes med Trondenes kirke, en praktfull høymiddelalderkirke.
- 67.2932564695 14.3811035156
-
- Samferdsel
-
Mellom Trondenes og Alteidet
- Med denne løypeposten var posten nådd frem til det nordligste fogderiet - Troms - i Nordlands amt. Frem til 1690-tallet holdt fogden til på Karlsøy. Etter hvert hadde de ytre fiskeværene mistet sin betydning, og bosettingen økte innover i fjordene. Da fulgte fogden etter, og postruten ble omlagt. I 1794 ble byen Tromsø etablert.
- 69.6799895091 18.9105606079
-
- Samferdsel
-
Mellom Alteidet og Vardøhus festning
- Hovedpostruten gjennom Finnmark krysset de store fjordene langt inne og med en avstikker ut mot havet. Ruten er tegnet opp slik den så ut ved opprettelsen i 1694. Posten gikk der folk flest bodde, fordi sist på 1600-tallet ble nye bosteder reist innover i fjordene. Fiskeværene ute langs kysten mistet folk og betydning. Fiskebonden ble et begrep, gardbruker og fisker i kombinasjon. Fra 1798 ble en hurtigere postfremføring etablert ved at fylket vinterstid ble koblet opp til det svenske postvesenet med en rute over Alta, Kautokeino og Torneå. Ruten ble stoppet i 1807 og kom ikke ordentlig i gang igjen før etter 1814.
- 70.3715118329 31.1112213135
-
- Samferdsel
Kulturminner
Posten, annen samferdsel, prosjektet Samkult og postløypen Trondheim - Vardøhus
Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med fem ruter. Litt senere på 1600-tallet kom ruten mellom Trondheim og Vardøhus, og til slutt i 1785 kom en sammenhengende postrute mellom Stavanger, Bergen og Trondheim. I denne løypen ser vi på strekningen Trondheim-Vardøhus.
Mellom Trondheim og Namsen
Denne postetappen foregikk langs vei som mot slutten av 1700-tallet ble kjørevei takket være innsatsen til generalveimester N. F. Krogh. Strekningen kan ha vært på omtrent 200 km. Postløypen og veien gikk fra Trondheim forbi Stjørdal, Verdal, Steinkjer over Namdalseid frem til Selnes et kort stykke fra munningen av elva Namsen. Deretter ble posten sendt sjøveien. I 1804 ble ruten lagt noe om. Den fortsatte litt oppover Namsen til gården Skage i Overhalla. Deretter forsatte ruten dels over land, dels med båt langs kysten via Vemundvik, Jøa, Kolvereid og Foldereid frem til Terråk i Bindalen, se neste løypepost. På sin vei passerte posten flere kjente historiske steder og noen av disse omtales i løypeposten.
Mellom Namsen og Salten
Posten ble sendt langs skipsleden, men flere steder ble den transportert landverts over eid eller øyer for at transporten skulle kunne skje i tryggere farvann. I 1804 ble det opprettet postkontor i Terråk med navnet Nordland Postcontoir. Strekningen hørte til de mest farefulle av postrutene i Norge.
Mellom Salten (Sandhornøya) og Trondenes
Dette værharde stykket av postruten passerte Bodøgård der amtmannen bodde, deretter Salten fogderi, før postruten nådde frem til fogdegården Ervik i Senja fogderi. Gården lå like ved Harstad. I nærheten ligger stedet Trondenes med Trondenes kirke, en praktfull høymiddelalderkirke.
Mellom Trondenes og Alteidet
Med denne løypeposten var posten nådd frem til det nordligste fogderiet - Troms - i Nordlands amt. Frem til 1690-tallet holdt fogden til på Karlsøy. Etter hvert hadde de ytre fiskeværene mistet sin betydning, og bosettingen økte innover i fjordene. Da fulgte fogden etter, og postruten ble omlagt. I 1794 ble byen Tromsø etablert.
Mellom Alteidet og Vardøhus festning
Hovedpostruten gjennom Finnmark krysset de store fjordene langt inne og med en avstikker ut mot havet. Ruten er tegnet opp slik den så ut ved opprettelsen i 1694. Posten gikk der folk flest bodde, fordi sist på 1600-tallet ble nye bosteder reist innover i fjordene. Fiskeværene ute langs kysten mistet folk og betydning. Fiskebonden ble et begrep, gardbruker og fisker i kombinasjon. Fra 1798 ble en hurtigere postfremføring etablert ved at fylket vinterstid ble koblet opp til det svenske postvesenet med en rute over Alta, Kautokeino og Torneå. Ruten ble stoppet i 1807 og kom ikke ordentlig i gang igjen før etter 1814.
