Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med ruter som strålte ut fra Kristiania. Sammenhengende postrute mellom Stavanger, Bergen og Trondheim ble imidlertid ikke etablert før i 1785.

For å forstå opprettelsen av Postverket har vi i prosjektet Samkult studert forutsetninger og utviklingen i samspillet mellom post og annen samferdsel. Postverket ønsket at posten mest mulig skulle følge landeveien, men landevei fantes bare enkelte steder på Vestlandet.  

Postførerne måtte benytte ferge over mange elver, sjøer og vann. Der hadde myndighetene utpekt fergemenn for å gi et tilbud til de reisende. Dette tilbudet kunne også postførerne anvende. Langs kysten, hvor det var lange værharde strekninger som skulle passeres, hadde myndighetene innrettet båtskyss, som de reisende kunne benytte. Postbøndene i kystpostruten benyttet nok egne båter.

I prosjektet Samkult har vi fokus på post, vei og annen samferdsel som var nødvendig for postfremføringen under unionstiden frem til unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814.

Betydelige reformer fant sted i norsk samferdsel fra 1640-årene. Reformene er markert med vekt på post- og kongeveier og regionale reformer på 1600- og 1700-tallet. Vi presenterer tekst med kart, grafikk og bilder av post- og kongeveier, postgårder, poståpnerier, postkontor, teknologi og fortidsminner.

Hele kulturløypen i regi av Samkult omfatter, foruten en generell del behandlet i løype 1, følgende strekninger: København-Grensen til Norge, Kristiania-Grensen til Sverige, Kristiania-Bergen, Kristiania-Kristiansand-Stavanger (inklusive strekningen Bragernes-Kongsberg), Stavanger-Bergen-Trondheim, Kristiania-Trondheim og Trondheim-Vardøhus.

Før vi gjennomgår kystpostruten, gir vi noen opplysninger om Samkult og den grunnleggende dokumentasjonen vi anvender.

Løypeinformasjon om prosjektet Samkult

Samkult er et akronym for samferdsel, kultur og teknologi og springer ut fra ledergruppens ønske om å gi økt forståelse for kulturelle verdier som er nedfelt i samferdsel.

Vi behandler ca 5 000 km post- og kongeveier og 500 postgårder, poståpnerier/postkontorer og skysstasjoner/skysskifter konsentrert om syv ruter.

Vi gjør utstrakt bruk av gamle kart og bilder fra 1600-, 1700- og tidlig 1800-tallet.

Vi beskriver datidens styresett, teknologi, energibruk, kunstretninger, navn og enheter for mål og vekt, ferdsel, transportredskap, veivedlikehold, prinsipper for planlegging av tiltak i samferdsel, bruk av posthornet både som instrument og symbol med mer. Disse emnene er behandlet i løype 1.

Arrangør av Samkult for Kulturminneåret 2009:

Samkult-prosjektet, Teknologihistorisk gruppe i Tekna Oslo avdeling, Tekna (Teknisk-Naturvitenskapelig Forening)

Kulturminneåret 2009 - løypekoordinator: Dagny Stuedahl

Samkult-prosjektets ledergruppe: Dag Bjørnland, Erik Brand Olimb, Nils Skarra. Erik Brand Olimb døde brått i mai 2010, og arbeidet er sluttført av Dag Bjørnland og Nils Skarra.

Samkult-prosjektets ressursgruppe: Bo Andersson, Arne Bjørnsgaard, Terje Hassel, Stein L. Meyer, Arve J. Nilsen, Kari Spinnangr

Finansiering: Kulturminneåret 2009 kr 10 000, Tekna kr 10 000, egeninnsats i 2009: 2 500 timer og i 2010: 1 200 timer

Kontorhold: Ingeniørenes Hus v/ Tekna Oslo avdeling

Kontakt, kommentarer for løype 5:

Dag Bjørnland, dag.bjornland@online.no Mobil: 91 83 76 36,

Adresse: Kampebråten 4, 1338 Sandvika

Grunnleggende dokumentasjon for hele kulturløypen:

Norske Reise Anno 1733, Hendes Majestæt Dronningens Håndbibliotek, København

En reise på Nordens eldste postveier, Helsinki, København, Oslo, Stockholm 2004

Teknikk, Kultur, Samfunn. Om egenarten i Europas vekst, Helmer Dahl, Ingeniørforlaget 1982

Det Sydlige Norge, kart utarbeidet av C. J. Pontoppidan Aar 1785

Aggershuus Stift afdelet i sine Amter og fogderier, Aar 1762, Capitain O. A. Wangenstein

Postens historie i Norge. Postens 300 års jubileum, August Schou, Aschehoug 1947

Alltid underveis. Postverkets historie gjennom 350 år, Finn Erhard Johannessen, bind 1, 1997

Det Norske Veivæsens Historie tidsrum 1820-1896, Joh. Schougaard, 1899