Mellom Hellesylt og Molde

Strekningen var på 100 km og med svært vanskelige forhold for postføreren. Tre fjorder skulle passeres samt en meget vanskelig fjellovergang. Ved Ørskog var det poståpneri. Det kan ha vært ti postgårder på strekningen.

Fjellsiden var stupbratt ut fjorden etter Hellesylt, og det var nødvendig med en halv mils båtferd før landskapet ved Ljøen gjorde det mulig med en sti opp i fjellet. Det var bratt oppstigning til Ljøfjellet og stupbratt ned på den andre siden. Det er Herdalsbrekka vi viser et utsnitt av på bilde 1. Det ble hevdet at veistykket over Ljøfjellet var det vanskeligste og mest dramatiske på hele postveien mellom Stavanger og Trondheim. For å gjøre passasje mulig ble en trosse i om lag 240 meters lengde festet til stolper og jernringer i fjellsiden. Den eldste delen av veien kunne kalles en stølsti. Utbedring av veien over Ljøfjellet skjedde ikke før på 1860-tallet.

Etter Ljøfjellet gikk postveien bakke opp og bakke ned ut Strandadalen frem til Stranda. Så fulgte en lengre båtferd ut Storfjorden til Amdam på den andre siden. Derfra var det et kort veistykke til det viktige veidelet Ørskog. Over Ørskogfjellet var det mot slutten av 1780-tallet anlagt en etter datidens forhold, god vei ned til Remmen ved Tresfjorden, se bilde 3. Derfra var det båtferd over til Molde. På Ørskogfjellet gikk grensen mellom Bergenhus stift og Trondheim stift.

Sideposten fra Borgund/Ålesund og distriktene omkring ble knyttet til hovedposten på Ørskog. Borgund, noen få km utenfor Ålesund, var på den tiden viktigere enn Ålesund, som var et lite sted med rettigheter bare for innenlandsk handel fra 1793. Ladested ble Ålesund først i 1823 med i underkant av 300 innbyggere og by i 1848. Postverket gikk i 1804 inn for å etablere postkontor i Borgund.

I verneplanen fra Statens vegvesen er omtrent 5 km av postveien over Ørskogfjellet tatt med (prosjekt 145), se bilde 2. Veien betegnes som kjørevei/ridevei fra 1787. Ser vi på kartet over Norges hovedveier i 1830, ser det ikke ut til å ha skjedd vesentlige utbedringer i forhold til beskrivelsen foran.

Molde hadde fått rettigheter som kjøpstad (bystatus) i 1742. Næringsgrunnlaget var tønnehandel og fiskerier, og i første halvdel av 1800-tallet ble også skipsfart en viktig næringsvirksomhet. I boken Postverkets historie gjennom 350 år. Alltid underveis, bind 1: 1647-1920 har forfatteren Finn Erhard Johannessen på side 116 en tabell både over brev sendt fra byer og ladesteder i 1806 og regnet per innbygger ifølge folketellingen i 1801. Tabellen viser at det ble sendt 4 437 brev fra Molde i 1806, og det ga 5,5 brev per innbygger. Dermed kan vi regne oss frem til at Molde må ha hatt vel 800 innbyggere i 1801. Den samme tabell viser at det i 1806 ble sendt 6 702 brev fra Borgund, men vi kan trolig anta at dette tallet skriver seg fra et betydelig omland, innbefattet Ålesund.