SAMKULT 1 løype 5: Kystpostruten mellom Stavanger og Trondheim
-
Posten, annen samferdsel og prosjektet Samkult
- Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med ruter som strålte ut fra Kristiania. Sammenhengende postrute mellom Stavanger, Bergen og Trondheim ble imidlertid ikke etablert før i 1785.
- 58.9644239 5.72626
-
- Samferdsel
-
Kystpostruten mellom Stavanger og Trondheim
- Ukentlig postgang ble besluttet opprettet mellom Stavanger, Bergen og Trondheim i 1785. Hele rutens lengde ble beregnet til 898 km. Minst krevende var strekningen mellom Trondheim og Molde, en strekning på i alt 244 km. Forholdene var betydelig vanskeligere på resten av postruten. Strekningen mellom Molde og Bergen var regnet ut til 451 km og mellom Bergen og Stavanger til 203 km.
- 58.9644239 5.72626
-
- Samferdsel
-
Om Stavanger, Bergen og Trondheim
- I 1801 var Bergen Norges største by med vel 18 000 innbyggere, dobbelt så mange innbyggere som Kristiania, som kom på andreplassen. Trondheim med vel 8 800 innbyggere kom på tredjeplassen med 100 innbyggere færre enn Kristiania. Stavanger var bare en mellomstor norsk by med 2 500 innbyggere.
- 58.9644239 5.72626
-
- Samferdsel
-
Mellom Stavanger og Sandeid
- Den gjennomgående postruten som ble vedtatt opprettet fra 1785, gikk fra Stavanger over Rennesøy og Finnøy til Knutsvik, deretter over Jelsa til Sandeid. Vi kjenner ikke i detalj traseen, men den kan ha vært på omtrent 80 km med 7 postgårder når vi regner med Sandeid. Det kan være at postføreren transporterte postsekken over land både på Rennesøy og på Finnøy. Det er slik vi har markert ruten på kartkopien.
- 59.1649317 5.8720433
-
- Samferdsel
-
Mellom Sandeid og Husa
- Fra Sandeid gikk posten over land forbi Ølen til Silde i Etne, deretter over fjellet til Leknes i Skånevik for så å passere Skånevikfjorden over til Ølfarnes i Kvinnherad. I boken om Sunnhordland av Finn Nitter d.e. kan vi lese at veien over Skånevikfjellet ikke var farbar med hjulredskap, vanskelig nok med kløv. Etter Ølfarnes fulgte en landetappe rundt kysten til Helvik, også i Kvinnherad. Hardangerfjorden sto for tur, og posten ble transportert over til Husa på vestsiden av Kvinnheradsfjorden, men fortsatt i Kvinnherad. Der ble det i 1859 etablert poståpneri på Roaldtveit. Hele strekningen kan ha vært omtrent 60 km, med 7 postgårder når vi tar med Husa.
- 59.8586481 5.7403275
-
- Samferdsel
-
Mellom Husa og Bergen
- Fra Husa til Sundvord i Lygrepollen i Fusa kommune gikk posten over land, men deretter fulgte en lang etappe over Fusafjorden til Strandvik, etterfulgt av nok en etappe over land, denne gangen over Fusafjellet til postgården Øpstad i Fusa kommune. Så fulgte båtferd over Fusafjorden til Hattvik. Derfra var det landevei til Bergen om Os, Søfteland, Sandven og Midtun før posten kom til Bergen gjennom Stadsporten. Strekningen kan ha vært omtrent 60 km med seks postgårder.
- 60.3880719 5.3318512
-
- Samferdsel
-
Mellom Bergen og Førde
- Strekningen var på 195 km. Her ble posten fremført dels langs vei og dels i båt. Alt i alt skulle seks fjorder forseres (Osterfjorden, Lurefjorden, Fensfjorden, Eidsfjorden, Sognefjorden og Dalsfjorden) før posten kom frem til Førde. I Førde var det både poståpneri, skysstasjon og gjestgiveri. Det var for øvrig poståpnerier i Ytre Holmedal, Leirvik, Eide i Gulen og på Lindås. Ut fra geografi og bosetting kan det ha vært omtrent 20 postgårder på strekningen.
- 61.4519301 5.843864
-
- Samferdsel
-
Mellom Førde og Hellesylt
- Strekningen mellom Førde og Hellesylt var på 155 km, og det var nødvendig med ferge over Jølstra, båtskyss over to vann og Innviksfjorden for postføreren. Det var posttåpneri i Jølster, Re, Hornindal og Hellesylt. Bedømt etter kartskissen til Nordstrand kan det ha vært et titalls postgårder på strekningen.
- 62.0845613 6.8704939
-
- Samferdsel
-
Mellom Hellesylt og Molde
- Strekningen var på 100 km og med svært vanskelige forhold for postføreren. Tre fjorder skulle passeres samt en meget vanskelig fjellovergang. Ved Ørskog var det poståpneri. Det kan ha vært ti postgårder på strekningen.
- 62.7405386 7.1640589
-
- Samferdsel
-
Mellom Molde og Tingvoll
- Strekningen var på 58 km. Fra Molde og østover gikk veien gjennom en gammel og vakker allé, og det ser ut til at veien ved inngangen til 1800-tallet kunne kjøres med vogn frem til Angvik ved Tingvollfjorden. Derfra var det en kort båtferd over fjorden til Tingvoll. På kartet til Pontoppidan er det mulig å identifisere åtte postgårder på strekningen.
- 62.9075032 8.2051966
-
- Samferdsel
-
Mellom Tingvoll og Trondheim
- Strekningen var på 186 km. Det var en kort ridetur for postrytteren fra Tingvoll over til Bølset, før det bar med båt gjennom Nesøyeidet til Kvanne. Derfra var det kjørevei til Trondheim, men tre elver måtte passeres med ferge. Det var fem poståpnerier på ruten, og det kan ha vært femten postgårder.
- 63.4346297 10.3984551
-
- Samferdsel
-
Over Mannseidet
- Under de kongeferdene i Norge vi har omtalt i postveien (1685, 1704 og 1733), gjorde de dansk-norske kongene en unntagelse fra regelen om å seile sammenhengende langs Vestlandet. Seilasen på Stadhavet kunne være farefull, og kongene foretrakk å gå i land på Stadlandet og benytte en ridevei som fantes over Mannseidet.
- 62.0425014 5.3507924
-
- Samferdsel
Dette er en av 7 kulturminneløyper knyttet til prosjektet SAMKULT 1; kultur, teknologi og samferdsel fra 1600-tallet til unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814.
Les mer om SAMKULT her:
Kulturminner
Posten, annen samferdsel og prosjektet Samkult
Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med ruter som strålte ut fra Kristiania. Sammenhengende postrute mellom Stavanger, Bergen og Trondheim ble imidlertid ikke etablert før i 1785.
Kystpostruten mellom Stavanger og Trondheim
Ukentlig postgang ble besluttet opprettet mellom Stavanger, Bergen og Trondheim i 1785. Hele rutens lengde ble beregnet til 898 km. Minst krevende var strekningen mellom Trondheim og Molde, en strekning på i alt 244 km. Forholdene var betydelig vanskeligere på resten av postruten. Strekningen mellom Molde og Bergen var regnet ut til 451 km og mellom Bergen og Stavanger til 203 km.
Om Stavanger, Bergen og Trondheim
I 1801 var Bergen Norges største by med vel 18 000 innbyggere, dobbelt så mange innbyggere som Kristiania, som kom på andreplassen. Trondheim med vel 8 800 innbyggere kom på tredjeplassen med 100 innbyggere færre enn Kristiania. Stavanger var bare en mellomstor norsk by med 2 500 innbyggere.
Mellom Stavanger og Sandeid
Den gjennomgående postruten som ble vedtatt opprettet fra 1785, gikk fra Stavanger over Rennesøy og Finnøy til Knutsvik, deretter over Jelsa til Sandeid. Vi kjenner ikke i detalj traseen, men den kan ha vært på omtrent 80 km med 7 postgårder når vi regner med Sandeid. Det kan være at postføreren transporterte postsekken over land både på Rennesøy og på Finnøy. Det er slik vi har markert ruten på kartkopien.
Mellom Sandeid og Husa
Fra Sandeid gikk posten over land forbi Ølen til Silde i Etne, deretter over fjellet til Leknes i Skånevik for så å passere Skånevikfjorden over til Ølfarnes i Kvinnherad. I boken om Sunnhordland av Finn Nitter d.e. kan vi lese at veien over Skånevikfjellet ikke var farbar med hjulredskap, vanskelig nok med kløv. Etter Ølfarnes fulgte en landetappe rundt kysten til Helvik, også i Kvinnherad. Hardangerfjorden sto for tur, og posten ble transportert over til Husa på vestsiden av Kvinnheradsfjorden, men fortsatt i Kvinnherad. Der ble det i 1859 etablert poståpneri på Roaldtveit. Hele strekningen kan ha vært omtrent 60 km, med 7 postgårder når vi tar med Husa.
Mellom Husa og Bergen
Fra Husa til Sundvord i Lygrepollen i Fusa kommune gikk posten over land, men deretter fulgte en lang etappe over Fusafjorden til Strandvik, etterfulgt av nok en etappe over land, denne gangen over Fusafjellet til postgården Øpstad i Fusa kommune. Så fulgte båtferd over Fusafjorden til Hattvik. Derfra var det landevei til Bergen om Os, Søfteland, Sandven og Midtun før posten kom til Bergen gjennom Stadsporten. Strekningen kan ha vært omtrent 60 km med seks postgårder.
Mellom Bergen og Førde
Strekningen var på 195 km. Her ble posten fremført dels langs vei og dels i båt. Alt i alt skulle seks fjorder forseres (Osterfjorden, Lurefjorden, Fensfjorden, Eidsfjorden, Sognefjorden og Dalsfjorden) før posten kom frem til Førde. I Førde var det både poståpneri, skysstasjon og gjestgiveri. Det var for øvrig poståpnerier i Ytre Holmedal, Leirvik, Eide i Gulen og på Lindås. Ut fra geografi og bosetting kan det ha vært omtrent 20 postgårder på strekningen.
Mellom Førde og Hellesylt
Strekningen mellom Førde og Hellesylt var på 155 km, og det var nødvendig med ferge over Jølstra, båtskyss over to vann og Innviksfjorden for postføreren. Det var posttåpneri i Jølster, Re, Hornindal og Hellesylt. Bedømt etter kartskissen til Nordstrand kan det ha vært et titalls postgårder på strekningen.
Mellom Hellesylt og Molde
Strekningen var på 100 km og med svært vanskelige forhold for postføreren. Tre fjorder skulle passeres samt en meget vanskelig fjellovergang. Ved Ørskog var det poståpneri. Det kan ha vært ti postgårder på strekningen.
Mellom Molde og Tingvoll
Strekningen var på 58 km. Fra Molde og østover gikk veien gjennom en gammel og vakker allé, og det ser ut til at veien ved inngangen til 1800-tallet kunne kjøres med vogn frem til Angvik ved Tingvollfjorden. Derfra var det en kort båtferd over fjorden til Tingvoll. På kartet til Pontoppidan er det mulig å identifisere åtte postgårder på strekningen.
Mellom Tingvoll og Trondheim
Strekningen var på 186 km. Det var en kort ridetur for postrytteren fra Tingvoll over til Bølset, før det bar med båt gjennom Nesøyeidet til Kvanne. Derfra var det kjørevei til Trondheim, men tre elver måtte passeres med ferge. Det var fem poståpnerier på ruten, og det kan ha vært femten postgårder.
Over Mannseidet
Under de kongeferdene i Norge vi har omtalt i postveien (1685, 1704 og 1733), gjorde de dansk-norske kongene en unntagelse fra regelen om å seile sammenhengende langs Vestlandet. Seilasen på Stadhavet kunne være farefull, og kongene foretrakk å gå i land på Stadlandet og benytte en ridevei som fantes over Mannseidet.
