Sjølingstad Uldvare fabrikk, Lindesnes
Sjølingstad Uldvarefabrik ble grunnlagt i 1894 av haugianeren og skolelæreren August Hoven. Hoven visste lite om fabrikkdrift, men klarte å reise penger og skaffe maskiner. I heiene utenfor Mandal vokste det fram en fabrikk og et lite samfunn. I 1893 flyttet de første jentene inn i hybelhuset, og sammen med folk fra grenda var de snart i arbeid i fabrikken som lagde garn, pledd og tekstiler til konfeksjon. Hoven var en faderlig bestyrer som besørget lånekasse, landhandleri, postkontor og skole, og tidvis en predikant som skulle bidra til at en kristelig ånd rådet. På det meste var 90 ansatt, om lag halvparten var kvinner. Etter standarden var lokalene fine, men vintrene var kalde og maskinstøyen voldsom. I 1960-årene ble konkurransen for hard, og fabrikken trappet ned. I 1985 ble den nedlagt, men åpnet kort tid senere som museumsfabrikk.
foto: Bård Løken
A/S Sjølingstad Uldvarefabrik startet sin virksomhet i 1894 og drev denne med framstilling av garn og vevde produkter fram til vedtak om en styrt avvikling i 1984. Maskiner ble avertert for salg uten særlig hell. Det var heller ikke lett å finne alternativ bruk av bygningene. Etter stort oppslag i avisen og vurdering av Norsk kulturråd, ble det tatt lokalt initiativ til å starte arbeid med å bevare fabrikken. Ideen var å skape ”en levende museumsfabrikk” hvor hele produksjonsprosessen fra råull til ferdige stoffer kunne presenteres for publikum. Det ble samtidig (1988) foreslått at det ble gitt tilskudd til oppkjøp av aksjemajoriteten i selskapet for å sikre bygninger og produksjonsutstyr for bevaring. Dette lyktes, og ”Stiftelsen Sjølingstad Uldvarefabrik” ble opprettet i 1989 som hovedaksjonær og selveiende institusjon.
På denne måten ble det mulig å bevare en helt ut autentisk fabrikk som museum. Hoveddelen av Riksantikvarens antikvariske vernearbeid har rettet seg mot fysiske strukturer og objekter som bygninger og produksjonsutstyr. Men for noen utvalgte anlegg, som Sjølingstad Uldvarefabrik, var det et mål å videreføre selve næringsvirksomheten for å sikre og bevare yrkeskompetansen som knytter seg til de tradisjonelle produksjonsprosessene og bruken av tilhørende utstyr og maskineri. Det var også et mål å tilrettelegge mulighetene for kulturhistorisk formidling for å utnytte informasjonspotensialet og vise anlegget og næringsvirksomheten i den historiske sammenhengen overfor allmennheten.
Den gamle ullvarefabrikken drives nå videre som museum på en helt autentisk måte. Gamle og tradisjonelle produkter blir framstilt i de gamle fabrikkbygningene, med strøm fra den gamle kraftstasjonen og på de gamle maskinene. Dette gjøres etter de gamle reseptene (den gamle framgangsmåten) som er nedtegnet fra gammelt eller som er blitt muntlig overlevert fra de gamle arbeiderne. Den gamle teknikken er ført videre i form av handlingsboren kunnskap til nytte og opplevelse for publikum og til nedtegnelse for framtidige generasjoner. Den gjennomgående autentisiteten er unik i norsk og europeisk målestokk. Sjølingstad Uldvarefabrik har et konsept og en virksomhet som er internasjonal berømmelse verdig!
Skrevet av Thor Gunnar Hansen.
Les mer:http://www.vestagdermuseet.no/tema.aspx?m=38
