Folldal gruver
Folldal gruver ble anlagt i 1906 for å utvinne svovelkis i et nedlagt kobberverk. Svovel ble brukt i gjødsel- og parpirindustri og var en etterspurt vare. Den unge ingeniøren Worm Lund bygget på rekordtid opp et svært avansert og ambisiøst anlegg med kraftstasjon, heisanlegg og en 35 km lang taubane til Alvdal stasjon. Arbeiderboliger med god standard og skole ble bygget, men Lund styrte med hard hånd. Folldal gruver ble åsted for knallharde arbeidskonflikter, norgeshistoriens lengste streiker og store klassemotsetninger. Flere ganger ble produksjonen flyttet, men mot 1990-tallet var forekomstene tømt. Da anlegget på Hjerkinn ble nedlagt i 1993 sto det allerede en stiftelse klar for å sikre vern av byggene og utvikle museumsdrift ved Verket i Folldal.
foto: Bård Løken
Fra 1700-tallet har gruvedriften hatt avgjørende betydning for utviklingen av samfunnet i Folldal og de fleste bygdene i nærliggende kommuner. Gjennom malmbrytingen og vareleveranser til denne ble store deler av befolkningen engasjert i kortere og lengre perioder. De bygningene som står på Verket nå, er bygd i forbindelse med at gruvedriften startet opp igjen i 1906. Stort sett har samlingen av bygg blitt bevart. I perioder sysselsatte gruva opptil 550 personer. I slike perioder kunne det bo familier på 8-10 personer i leiligheter på 20-40 m2. Denne boligbebyggelsen er fortsatt i bruk, men leilighetene er utvidet og modernisert
Historie
Det hele startet i 1745, da en mann ved navnet Ole Husum fant malmen i Folldal. I 1748 startet gruvedriften i Folldal opp. Det var drift i gruvene fram til 1941, da var hovedgruva tom for malm, som var sink, kobber og svovel. Andre gruver ble påbegynt
- Nordre og Søndre Geitryggen
- Nygruva
- Grimsdalsgruva
Og Hjerkinn hvor produksjonen kom i gang i 1968, nedlagt i april 1993.
Området ved Folldal Gamle Gruver (Folldal Verk) viser et helhetlig industrisamfunn med en særpreget kultur. Verket var som et eget samfunn i bygda med butikk, bakeri, slakter, vaskeri, skole, festsal m.m. Dette står like godt den dag i dag.
Gamle-tida:
Hovedgruva i Folldal ble påbegynt i 1748. Den gangen ble malmen brøte ut med håndmakt dvs. hammer og meisel. Malmen som ble tatt ut var kobber. Dette var drivmåten fram til 1878 da produksjonen opphørte på grunn av dårlig økonomi.
På disse årene klarte man å komme ca 150 meter dypt.
Nytida:
I 1906 ble det ny drift i gruva, må med engelske eiere og Worm H Lund som direktør. Det ble bygget eget kraftanlegg til gruva, noe som førte til at bruken av kompressorer og trykklufts drevne boremaskiner ble tatt i bruk. Dette sammen med dynamitt revolusjonerte gruvedrifta. I årene fram til det driften i hovedgruva ble nedlagt i 1941 klarte man å lage 14 nivåer (ca 700 meter dyp). I alt ble det tatt ut 1,5 mil tonn mede malm fra gruva. Ny metoder for å skille malmen (flotasjons teknikk) førte til at man i tillegg til kobber også kunne ta ut svovel og sink.
