AS Kistefos Træsliperi - Kistefos-museet
Kistefos Træsliberi åpnet på Jevnaker i 1890, da treforedling var en bransje i rivende utvikling. Med store granskoger, fløtningsmuligheter, kraft fra Kistefossen og godstransport med den nye Randsfjordbanen så gründeren Anders Sveaas en flott beliggenhet for et nytt tresliperi. Snart levde 70 familier her, ganske avsondret fra bygdene omkring. Om arbeidet var tungt og risikabelt, var lønna bedre enn mange andre steder og jobbene trygge. Først på tredvetallet brøt det ut arbeidskonflikter, da var det store sammenstøt mellom fagforeninga og streikebrytere. I 1953 ble produksjonen satt bort til Follum fabrikker. Kistefos-anlegget sto intakt for å kunne gjenoppta produksjonen ved avtalebrudd. I 1996 åpnet Kistefos-museet, som foruten industrimuseum driver kunstformidling.
foto: Bård Løken
A/S Kistefos Træsliberi eier foruten store skogeiendommer også tomteområder på Kistefoss med de påstående gamle fabrikkbygningene som nå er museum. Selskapet forestår all restaurering og istandsettelse av bygningene.Betydelige finansinvesteringer inngår også i selskapets engasjement.
Fossen som kraftkilde
Slipeapparatene med de svære steinene ble drevet direkte av fossekraften, og kraften ble overført ved et sinnrikt system av drivremmer som gikk på kryss og tvers gjennom fabrikklokalene. Tømmeret som ble slipt kom stort sett fra egne skoger i Land og ble trukket over Randsfjorden og fløtet ned Randselva til Kistefoss.
Livet på Kistefoss
Mange av arbeiderne ved Kistefos bodde rimelig i fabrikkens hus og hadde gjerne et jordstykke for å dyrke poteter og grønnsaker. "Råta-kubb" som ble vraket i produksjonen var utmerket til brensel i ovnene. Men man bodde trangt, som i den såkalte "Boligen" på Kistefoss hvor hver leilighet besto av kjøkken og stue, samt et lite kammers i noen av dem. Med fire-fem barn måtte en re opp et leie hvor det passet, og som regel måtte to og to ligge sammen. Vann til husholdningen ble pumpet opp fra Randselva, og måtte hentes i et stort kar nede på gårdsplassen.
Fra starten var arbeidsdagen 12 timer i to skift. Senere ble det 8 timers arbeidsdag og tre skift. Kistefos hadde en solid arbeidsstokk og i flere tilfeller fulgte sønnen i farens fotspor. Mange av arbeiderne ble tildelt medalje for 30 og 50 års tjeneste i fabrikken. I 1895 tok konsul Anders Sveaas initiativet til å opprette et fond hvor rentene skulle anvendes til pensjoner og understøttelse for velfortjente arbeidere og funksjonærer eller deres etterlatte.
I 1927 utløste skogsarbeiderne i Randsfjord-distriktet en streik som skulle vare helt fram til 1935. Rands-fjordkonflikten ble en av de lengste og hardeste i landets historie. I 1932 startet den første av to sympatistreiker på Kistefos Træsliberi. Konflikten endte i arbeidsretten med full seier til skogsarbeiderne. Kravene som ble innfridd var tariffestet arbeid og lønn - slik de fleste hadde oppnådd i Norge på den tiden.
Les mer: http://www.kistefos.museum.no/
