Neptun sildoljefabrik ble anlagt 1910 i Melbu, som da var et industrisentrum i Nord-Norge. Fabrikken var svært moderne utstyrt. De enorme tankene og fabrikkbyggene fylte hele Svinøya. Mellom 40 og 60 arbeidere jobbet ved fabrikken, som produserte sildolje og fiskemel.  Den karakteristiske lukta fra produksjonen ble kalt ”pengelukt” i Melbu. En brann i 1946 ødela mye, og i årevis etterpå gikk deler av prosessen under åpen himmel. Ut over 1970-årene ble sildebestanden nesten utryddet av det omfattende fisket. Fabrikken gikk over til å produsere med lodde, men da også den var truet, måtte produksjonen stanse. I 1986 la fabrikken ned. Utstyret ble solgt til Marokko, der det brukes til å produsere fiskemel til en lokal kyllingfarm. Norsk Fiskeindustrimuseum åpnet i 1991.

Les mer...

Spillum dampsag og høvleri ble anlagt i Namsos i 1884, i en periode da skogbruksnæringen var i sterk vekst. Trelasthandleren Peter Torkilsen allierte seg med skogeiere og etablerte Spillum dampsag og høvleri, som drev økonomisk og lønnsomt. Det ble produsert trelast og ferdighus, som rorbuer og skolestuer. Arbeiderne var spesialisert og jobbene gikk gjerne i arv. Med sine mellom 20 og 45 ansatte er bruket et ganske typisk eksempel på et mellomstort sagbruksanlegg. Torkilsen tok godt vare på sine ansatte, og sørget for bibliotek og et badeanlegg som utnyttet varmen fra dampmaskinen. Bruket ble gradvis modernisert fra 1939 og gikk over til elektrisitet i 1947. I 1986 ble driften avviklet, men ble senere gjenopptatt da Norsk Sagbruksmuseum åpnet i 1991.

Les mer...

Folldal gruver ble anlagt i 1906 for å utvinne svovelkis i et nedlagt kobberverk. Svovel ble brukt i gjødsel- og parpirindustri og var en etterspurt vare. Den unge ingeniøren Worm Lund bygget på rekordtid opp et svært avansert og ambisiøst anlegg med kraftstasjon, heisanlegg og en 35 km lang taubane til Alvdal stasjon. Arbeiderboliger med god standard og skole ble bygget, men Lund styrte med hard hånd. Folldal gruver ble åsted for knallharde arbeidskonflikter, norgeshistoriens lengste streiker og store klassemotsetninger. Flere ganger ble produksjonen flyttet, men mot 1990-tallet var forekomstene tømt. Da anlegget på Hjerkinn ble nedlagt i 1993 sto det allerede en stiftelse klar for å sikre vern av byggene og utvikle museumsdrift ved Verket i Folldal.

Les mer...

Klevfos cellulose- og papirfabrik ble anlagt i 1888 og var landets minste cellulosefabrikk, men den første til å videreforedle papir fra cellulose. Ny teknologi gjorde det mulig å produsere papir av trefibre. ”Det lufte’ Klevfos”, sa man om lukta som kom fra sodahuset. Sammen med nabobedriften Aadals Brug Mekaniske Verksted & Jernstøberi dannet Klevfos grunnlaget for industristedet Ådalsbruk. Her var det et omfattende foreningsliv, butikker, kafeer og Arbeidersamfunnet med festlokaler og boksamling. [JÅ2]Arbeiderne var gjerne rekruttert fra det omfattende husmannsvesenet i traktene. Mange familier fulgte fabrikken fra start til slutt. Etter 20 års drift brant trebygningen ned. Fabrikken ble gjenreist i mur med nytt maskineri, som var i drift helt fram til nedleggelsen i 1976. Klevfos industrimuseum åpnet i 1986.

Les mer...

Tyssedal kraftanlegg åpnet i 1908, og ligger som et slott innerst i Sørfjorden i Hardanger. Anlegget Tysso 1, som var et resultat av svensk kapital og norsk ingeniørkunst, forsynte to fabrikker i Odda med strøm via sju kilometer lange kabler. Den ambisiøse utbyggingen varte i 12 år og sysselsatte 500 mann, fra ingeniører til rallare. Bare halvannet år etter første spadestikk var anlegget i drift. Blant pionerarbeidet finner vi rørgata, som går 730 meter nedover bratte fjellet. På 20 år ble lille Tyssedal forvandlet fra en grend med 39 innbyggere til en industriby med nær 1400 bofaste. Anlegget ble bygget og eies fortsatt av Aktieselskapet Tyssefaldene. I 1989 gikk driften inn. I 2000 ble anlegget fredet. Nå drifter Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum Tysso 1.

Les mer...

Salhus Tricotagefabrik ble etablert i 1859 i en fjordbygd utenfor Bergen av en ung entreprenør fra Slesvig. Trikotasje var et moderne strikkeprodukt, og Salhus var Norges første fullmekaniserte trikotasjefabrikk. Det solide Krone Makko-undertøyet, badetøy og sokker var blant varene som ble skipet ut fra den lille havna – først med årer og segl, siden med dampskip. Salhus vokste fort til et industristed der direktørboligen tronet over arbeiderboligene. Eierne holdt en faderlig hånd over det lille samfunnet, med like deler frykt og omsorg, [JÅ3]og det var få arbeidskonflikter. Fabrikken klarte seg gjennom flere kriser, men i 1989 hadde internasjonal konkurranse gjort den ulønnsom. Norsk Trikotasjemuseum åpnet i 2001.

Les mer...

Kistefos Træsliberi åpnet på Jevnaker i 1890, da treforedling var en bransje i rivende utvikling. Med store granskoger, fløtningsmuligheter, kraft fra Kistefossen og godstransport med den nye Randsfjordbanen så gründeren Anders Sveaas en flott beliggenhet for et nytt tresliperi. Snart levde 70 familier her, ganske avsondret fra bygdene omkring. Om arbeidet var tungt og risikabelt, var lønna bedre enn mange andre steder og jobbene trygge. Først på tredvetallet brøt det ut arbeidskonflikter, da var det store sammenstøt mellom fagforeninga og streikebrytere. I 1953 ble produksjonen satt bort til Follum fabrikker. Kistefos-anlegget sto intakt for å kunne gjenoppta produksjonen ved avtalebrudd. I 1996 åpnet Kistefos-museet, som foruten industrimuseum driver kunstformidling.

Les mer...

Fetsund lenser strekker seg 2,5 km nedover Glomma og var i 125 år et sentrum for tømmerfløting på Østlandet. Anlegget omfatter hus, verksteder og båter i tillegg til lensene i elva. Glomma har transportert tømmer i minst 500 år. Veksten i skogbruksnæringene gjorde fløtingen mer komplisert, og Fetsund Lenser ble etablert i 1861. I rekordsesongen 1917 ble nær femten millioner stokker fløtet gjennom. Da var 300 mann i sving. Fløterne sorterte og buntet tømmeret etter merker, og slepte det med båt videre over Øyeren eller til sagbrukene. Sesongarbeidet var en viktig inntektskilde for småbrukerne i området. Arbeidet gikk gjerne i arv. De yngste, ”sprettgutta”, var bare ti-elleve år. Den siste fløtningen gikk i 1985. Anlegget ble fredet i 1989, og fløtningsmuseet åpnet året etter.

Les mer...

Næs Jernverk ved Tvedestrand ble opprettet i 1665 og var i drift i nesten 300 år. Verket produserte smijern, vakre ovner, verktøy, kvalitetsstål og mye mer. Langs kysten på Sør-Østlandet lå jernverkene tett. Malm ble skipet inn fra Arendal og Kragerø. Næs Jernverk var et eget samfunn, med småplasser som huset arbeidere og husdyr, skole, krambod og fattigkasse. Tvedestrand vokste fram som verkets havneby. Bøndene i nærheten leverte trekull til produksjonen. Den unge teologen Jacob Aall kjøpte Næs i 1799 og gjorde det til et mønsterverk. Arbeidet var hardt, og til tider glovarmt. Våt sekkestrie var eneste verneutstyr. Den trekullbaserte masovnsdriften ble nedlagt i 1909. Stålframstillingen fortsatte på den gamle måten til en flom tok med seg verksdammen i 1959. I 1992 åpnet Næs jernverksmuseum.

Les mer...

Sjølingstad Uldvarefabrik ble grunnlagt i 1894 av haugianeren og skolelæreren August Hoven. Hoven visste lite om fabrikkdrift, men klarte å reise penger og skaffe maskiner. I heiene utenfor Mandal vokste det fram en fabrikk og et lite samfunn. I 1893 flyttet de første jentene inn i hybelhuset, og sammen med folk fra grenda var de snart i arbeid i fabrikken som lagde garn, pledd og tekstiler til konfeksjon. Hoven var en faderlig bestyrer som besørget lånekasse, landhandleri, postkontor og skole, og tidvis en predikant som skulle bidra til at en kristelig ånd rådet. På det meste var 90 ansatt, om lag halvparten var kvinner. Etter standarden var lokalene fine, men vintrene var kalde og maskinstøyen voldsom. I 1960-årene ble konkurransen for hard, og fabrikken trappet ned. I 1985 ble den nedlagt, men åpnet kort tid senere som museumsfabrikk.

Les mer...