Festningsverker i Kristiansandsfjorden
Langs hele sørlandskysten finner vi rester etter ufredstider. Fra bygdeborgene til etterlatenskaper etter okkupantene under 2. verdenskrig. Dette er viktige kulturminner - minner om en attraktiv og livsnødvendig kyst. I denne løype er beskrevet historien til 20 av disse forskjellige kulturminner.
Kulturminnerne er spredt ut over hele Kristiansandsfjorden og de fleste kan nåes med bil. For noen som Dybingen og Dvergsøya trenger man dog båt. Uansett fremkomstmiddel ønskes du en god og spennende tur!
Løypen er utarbeidet av Endre Wrånes, historiker ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter og som en del av verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet 'Porto Franco - Kristiansand Kulturelle Frihavn' som er forankret i Vest-Agder fylkeskommune.
Kulturminner
Radarstøttepunktet ”Flieder” på Flekkerøya
Tyskerne satte opp flere typer større radaranlegg på Flekkerøyas sørøstside under den andre verdenskrig. Disse radarene hadde virkeområde mot både luft- og sjømål og skulle forsyne flyvåpenet, luftvernartilleriet og kystartilleriet i Kristiansand med data om innkommende fiender. Okslehavn er i dag friluftsområde, og kan nås både fra sjøen og på opparbeidede turveier fra landsiden.
Belteviga
Kystfortet ved Belteviga på Flekkrøya ble bygget av tyskerne i 1940-1941 som sperrebatteri for den vestlige innseilingen til Kristiansand. Belteviga utgjorde 2. batteri i den tyske Marine Artillerie Abteilung 502, som hadde hovedkvarter på Odderøya. Det tidligere fortsområdet utgjør i dag et attraktivt friluftsområde sørvest på Flekkerøya, og kan nås både fra sjøen med båt og fra landsiden på vei fra Kjære. En utflukt til Belteviga kan kombineres med vandretur til Okslehavn, like øst for Belteviga, som foruten kystlynghei og vakker kystnatur inneholder restene av det tyske radarstøttepunktet ”Flieder”.
Gråheia kommandoplass
Gråheia ligger ved Skålevik nordøst på Flekkerøya, og kan nås både til fots og med båt. Fra Gråheia er det fin utsikt til Kristiansands skjærgård. Dette har også vært utgangspunktet for de militæres interesse for stedet. Bunkeren som står på stedet i dag ble bygget under den andre verdenskrig, som kommandoplass for kystfortene i området.
Gammeløya
Flekkerøy havn, på de eldre hollandske karter benevnt som Vlecker, var ved utgangen av middelalderen en av de viktigste havner på Agdesiden for skipstrafikken mellom Østersjøen og Nordsjøen. Her kunne en større flåte få plass, og det var gode ut- og innseilingsmuligheter for både østlige og vestlige vinder. Det første av de i dag kjente festningsverk ble bygget fra 1555 på Gammeløya, like vest for Flekkerøya. Dette var starten på over 300 års militær aktivitet på den lille øya.
Møvikknatten
Møvikknatten, like vest for Kanonmuseet, er for mange en ukjent del av Møvik fort. Her lå viktige funksjoner som det tunge luftvernet og fortets hovedforsvarslinje på land. Ikke noe annet sted på Sørlandet finner en så mange og omfattende infanteriforsvarsverk og fjellanlegg som langs denne forsvarslinja. Området er i dag tilgjengelig til fots på veien tyskerne bygde ut til knatten nordfra, fra Kapelldalen.
Sumatra
Batteriet på øya Sumatra i Vågsbygd var ett av totalt seks tunge luftvernbatterier rundt Kristiansand under den andre verdenskrig. Hvert av de tunge batteriene var utstyrt med varierende fire til åtte kanoner i kaliber 8,8 cm. Batteriene på Sumatra, Galgebergtangen, Fiskå og Dvergsøya ble anlagt i en ring rundt byen og kunne settes inn mot sjømål så vel som mot luftmål. For å beskytte disse tunge batteriene mot lavflygende jagerbombere ble flere av dem, deriblant Sumatra, supplert med lette luftvernkanoner.
Hestehodet
Like sør for Bragdøyas østlige ende ligger den lille øya Hestehodet. I 1944 ble det plassert et lett luftvernbatteri på øya, i stillinger murt opp av stein og betong. Batteriet var ett av fem lette luftvernbatterier tilhørende det tyske luftforsvaret som på dette tidspunktet dekket området rundt Vesterhavna og den vestlige innseilingen til Kristiansand. Av disse batteriene er det i dag kun på Hestehodet og Dybingen at stillingene er noenlunde bevart.
Lakseviga
Fortet ved Lakseviga/Krageviga på Flekkerøya var det første kystfortet tyskerne bygget i Kristiansand etter invasjonen 1940. Fortet sorterte under krigen som 3. batteri i Marine Artillerie Abteilung 502 som hadde hovedkvarter på Odderøya. Lakseviga fungerte som et vestlig sperrebatteri ved hovedinnløpet til Kristiansand. Etter krigen ble fortet overtatt av det norske kystartilleriet. Lakseviga og Krageviga er i dag friluftsområde, med god tilgang fra sjøen og fra landsiden fra parkeringsplass på sti gjennom skogen.
Møvik
Kystfortet på Møvik er det største forsvarsverket tyskerne bygget på Sørlandet under den andre verdenskrig. I et forsøk på å stenge Skagerrak beordret Hitler byggingen av to tunge kystfort, et på Møvik og et i Hanstholm i Danmark. Hvert av dem ble utrustet med fire store SKC/34 skipskanoner i kaliber 38 cm, levert fra Krupp i Essen. Slagskipene ”Bismarck” og ”Tirpitz” hadde samme type skyts. I dag står verdens aller siste kanon av denne typen på Møvik. Den representerer også den nest største kanon som noensinne er montert på land. At den fortsatt står i sin stilling slik den gjorde under andre verdenskrig, gjør anlegget unikt.
Fredriksholm
Indre Flekkerøy havn var ved utgangen av middelalderen en av de viktigste havner på Agdesiden for skipstrafikken mellom Nordsjøen og Østersjøen. Den første av de i dag kjente befestninger ved havna ble anlagt fra 1556 på Gammeløya, på Flekkerøysiden av Vestergabet. I 1658 ble dette forsvarsverket, kalt Christiansø Festning, nedlagt til fordel for den nærliggende Fredriksholm.
Dybingen
Denne lille, nesten treløse øya ligger mellom Odderøya og Bragdøya, sentralt ved innseilingen til Vesterhavna i Kristiansand. Vil du besøke øya, må du benytte båt. På eldre karter er øya benevnt Dybingholmen. Det finnes flere forsvarsverk på øyas sørøstlige halvdel:
Odderøya
Festningsverkene på Odderøya har alltid vært nært knyttet til forsvaret av Kristiansand by og dens havner. Helt fra 1600-tallet har det stått kanoner på øya. Odderøya kan nås til fots og med bil fra Kristiansand sentrum på flere broer over Gravanekanalen. Øya byr på flotte turmuligheter i kystnatur. En vandring på Odderøya er samtidig en vandring i Kristiansands militære historie.
Christiansholm
På 1500- og store deler av 1600-tallet var det Flekkerøy havn som fikk høyest prioritet i festningsbyggingen. Christiansands grunnleggelse i 1641 endret noe på dette. I 1657 reiste byens borgere et provisorisk blokkhus på Tangen, på vestre side av Otras utløp. Det stod imidlertid klart at dette forsvarsverket ikke utgjorde en god nok sikring av byens Østre havn. På kongelig ordre startet derfor arbeidet med å reise Christiansholms festning i 1662. Det skulle ta ti år å ferdigstille forsvarsverket.
Møvikodden/Batteriodden
På fastlandssiden av Flekkerøy havn, om lag 300 meter nord for Fredriksholm, ligger Møvikodden. Fra denne lille halvøya er det god utsikt over havna. På svabergene mellom Møvikodden og Møvik brygge er det risset inn en rekke årstall, navn og skipsfigurer som kan knyttes til aktiviteten i Indre Flekkerøy havn og nøytralitetsvakta under første verdenskrig. Når Møvikodden i dag er bedre kjent som Batteriodden skyldes det kanonbatteriet som ble anlagt her i årene 1808-1809
Østre Randøy
Østre Randøy var ett av fem tyske kystfort i Kristiansand under andre verdenskrig og utgjorde 1. batteri i den tyske Marine Artillerie Abteilung 502 som hadde hovedkvarter på Odderøya. Etter krigen ble fortet videreført i det norske kystartilleriet, før det til slutt ble nedlagt ved årtusenskiftet.
Gleodden
I 1897 ble Kongens verft flyttet fra byområdet til Marvika. Det nye marineverftet skulle tjene som opplagshavn for mindre krigsfartøyer og som havn for øvrige marinefartøyer i området. Samtidig var planleggingen av kystfortet på Gleodden og minesperren ved Topdalsfjordens munning i full gang. Det var først og fremst nærheten til marineverftet som gjorde at forsvarsverkene på Gleodden fikk prioritet foran Odderøya.
Galgebergtangen
Navnene Galgebergtangen og Trollkjerringheia røper at dette var byens gamle rettersted. Galgebergtangen utgjør den østlige bredden ved Otras utløp i sjøen, og herfra er det god utsikt mot Kristiansand by, Odderøya og Østerhavna. Denne beliggenheten gjorde at en valgte å bygge et kanonbatteri på Galgebergtangen under Napoleonskrigene, da forsvaret av Østre havn måtte styrkes. Også tyskerne fant lokaliteten attraktiv, og anla et luftvernbatteri på stedet under andre verdenskrig.
Dvergsøya
Dvergsøya ligger idyllisk til i skjærgården utenfor Kristiansand og er i dag et mye besøkt friluftsområde. Vil du besøke øya, må du benytte båt. Dvergsøya har i flere hundre år av sin historie vært i byfolks eie og i bruk som både slåttemark og fritidseiendom. Øyas sentrale beliggenhet ved innseilingen til Kristiansand har gjort den interessant også i militær sammenheng. I siste halvdel av 1944 satte tyskerne opp et tungt luftvernbatteri på øyas sørvestlige del, til forsvar av luftrommet og innseilingen til Kristiansand.
Stangenes, Buråsen
På Buråsen, den høyeste kollen mellom Stangenes og Buane i Randesund, bygget den tyske hæren i 1944 et strandforsvarsanlegg. Det ble sprengt ut løpegraver og skytestillinger og satt opp ei brakke for innlosjering av soldater. Anlegget ble den gang bygget i et åpent kystlandskap, med utsikt over innløpene til Randøysundet sørfra og østfra, samt til Østre Randøy og Smørvarden. Selv om skog i dag dekker store deler av Buråsen, er forsvarsverkene fortsatt godt synlige og i hovedsak intakte. Buråsen ligger lett tilgjengelig på sørsiden av veien mellom Stangenes og Buane og i kort avstand fra sjøen og havna i Buane.
Kvarodden
På Kvarodden i Randesund ligger Kristiansands best bevarte strandforsvarsanlegg fra andre verdenskrig. Kvarodden er lite berørt av nyere tids utbygging og byr på vakker kystnatur. Atkomst til Kvarodden og festningsverket skjer til fots fra parkeringsplass på Kvarenes, på den knappe en kilometer lange veien som ble bygget ut til forsvarsverket under krigen
Tidslinje for Bevarte eller delvis bevarte festningsverk i Kristiansand
Herunder følger en tidslinje for kulturminnene i festningsløypen:
