En vandring gjennom fiskarbondens kulturlandskap

En vandring gjennom fiskarbondens kulturlandskap

1. Lyngsnes,

Lyngsnes er et lite sted der fiskarbonden bor den dag i dag. Folk her driver jorda og er fiskere. Kvinner driver gården og mannen fisker. Dette har vært uforandret her i tusenevis av år. Lyngsnes ligger ypperlig til for fiske, med kort vei ut til fiskefeltene og i Lyngsnesvågen var det en utmerket havn.

Vårt første møte med fiskarbonden er ei namdalslån fra 1800 tallet med tun og en  gressvokst jord/steinkjeller. Tunet er anlagt på det tradisjonelle måten i yttre Namdal, på Linje.

 Vi følger en hyggelig vei gjennom gammel skog, beiter og dyrka mark. Vi  kommer på toppen av høyden og mellom bergnabbene og her er neste stopp.

2.  Svartmoen

Jernalders gravfelt, her finnes flere graver fra yngre jernalder. Vi vet at boplassen var i nærheten, men ikke hvor. Vi må prøve å tenke oss hvor boplassen kan ha vært. Og hva sier navnet oss? moen er ofte middelaldersk og en kan bare gjette på at jorda her var svart. og at det kom av eldre bosetning.

Veien fortsetter lenger vest, opp bakker og rundt en sving.

3. Lyngsnesengan

Landskapet forandrer karakter og landskapet åpner seg og åpenbarer øyer, holmer og selve havet.

Vi kan se fiskarbondens landskap, øyer og holmer og  kulturlandskapet er preget av bruk gjennom flere tusen år. Lyngheia er enda i dag et vitnesbyrd om den bruken. 

Nå går vi vekk fra veien til en skiltet sti gjennom lyngheia. Landskapet her er helt uten spor av moderne aktivitet. Lyngen i seg selv forteller oss at dette var et landskap, som en gang var blitt pleid, brendt og skjøttet av de som hadde sauer her. Den gamle treaktige lyngen måtte brennes, for at det skal kunne vokse ut ny lyng med stort næringsinnhold og der bunnvekstene; urter og gress får fine vekstvillkår.)

Lyngheia finnes i dag på ytterkysten av portugal, og hele veien nordover, gjennom kysten av skottland og de Engelske øyene og oppover norskekysten. På toppen av lyngheia står det flere trær, mellom lynghei og gress. Bare et oppmerksomt eller trent øye kan se steinaldertuftene her oppe.

4.   Steinalertuftene

Det er et ukjent antall tufter som er funnet på 22 meter over havet, tuftene vises som nedsenkninger i terrenget og har ulik omkrets, og alle er runde.

For fire, fem tusen år siden var landskapet her helt annerledes. Det var åpent, uten store trær og lyngheia var ennå ikke etablert. Havet sto bare noen meter fra husklyngen.  De anla alltid husene sine like ved have, og dette hadde en praktisk betydning. Båtene/ kajakkene ble helt sikkert passet godt på og var noe av det mest verdifulle eiendel de hadde. Når fisk skulle bæres opp til ildstdet ved boligen, var det viktig at veien ikke var lang.

Husene var anlagt på en en gammel rullesteinstrand, og var vises i dag som store fordypninger. Det var reist "hus" over gropene, gropene var med å gjorde at det var tørt i boligen.