Uklart når fredningen er klar

JOURNALIST: Håkon Okkenhaug

I går fikk hun en rundtur i sentrum, der hun selv trådte sine barnesko. Lokalhistoriker Per Anker Johansen ga den innfødte levangerjenta mer kunnskap om den verneverdige trebyen. Johansen fulgte oss gjennom fire stilarter – empire, sveitserstil, nygotikk og jugend.

– I dette kvartalet er arbeiderboligene med de karakteristiske bakgårdene fortsatt bevart. Det er veldig spesielt, sier han, og viser fram arbeiderhuskvartalet like ovenfor ferjeleiet. I et av husene driver Paul Knoph sitt nøyaktige restaureringsarbeid.

Lang historie

Det er ikke tilfeldig at Johansen tar med statssekretæren i Miljøverndepartementet hit. I huset bodde nemlig hennes besteforeldre med fem barn i den ene leiligheten. I den andre bodde oldeforeldrene.

– Her var sykkelskuret, peker hun og viser til det lille huset i bakgården der Knoph i dag driver salg av vinråstoff. Ikke et helt tilfeldig sykkelskur. Det var her Heidis onkel Knut Knudsen la grunnlaget for sin sykkelkarriere.

Johansen tar oss med tilbake til 1600-tallet, og enda lenger tilbake, før han bringer oss inn i det siste århundret. Levanger har opplevd flere bybranner, men unngikk store ødeleggelser andre verdenskrig. Det har gitt byen en helhetlig arkitektur med mange trehus.

Spesiell

– Jeg synes byen min er spesiell, og det var med stor glede at jeg registrerte at Riksantikvaren fant den så spesiell at de ville frede den, sier Heidi Sørensen etter omvisningen.

Hun mener Levanger må se på en kulturminnefredning som en mulighet.

– Det er få andre steder som har en slik status. Nå er vi inne i en prosess der vi må se på hva det innebærer. Levanger må få lokale tilpasninger. En slik fredning betyr ikke at det ikke kan skje utvikling i sentrum, sier hun.

Nå er det Riksantikvaren som utreder hvilke regler som skal gjelde. Så skal saken til departementet, før den vedtas av Kongen i statsråd.

Lang tid

Så lenge sentrum er midlertidig fredet er det Riksantikvaren som skal godkjenne enhver endring en huseier gjør i sentrum. Det synes ordfører Robert Svarva er tidkrevende og byråkratisk.

– Vi må få en ordning der fylkeskommunen kan godkjenne så lenge vi er midlertidig fredet. Når reglene er på plass, er det igjen kommunen som får denne myndigheten, sier han.

Svarva er opptatt av at staten må stille med penger når de stiller så strenge krav til byutviklingen.

– Fylkeskommunen må få ressurser til å drive saksbehandling. Jeg er også opptatt av hva dette vil medføre av ekstrakostnader for den enkelte gårdeier. Vi må ikke få en utvikling der de mest bevaringsmessige områdene bare blir for entusiaster, sier han.

Heidi Sørensen kunne ikke svare på hvor lang tid fredningsprosessen vil ta. Hun antyder et sted mellom seks og atten måneder. Ordfører Robert Svarva tror det vil ta to år.

artikkelen er hentet fra Trønderavisa nettutgave