Ta vare på et minne om livet
Romerike.no skriver 23.juli 2009:Kornet har fulgt mennesket i tusener av år, mer enn de seks tusen årene som er gått siden den første egypter bakte sitt og verdens første brød. Det sies at jordbruket ble oppdaget ved et uhell – da steinaldermennesket mislyktes i å holde tørt lageret av frø som var samlet for å spe på den evinnelige kjøttdietten. Frøet spiret, smaken ble "ødelagt" og svineriet ble kastet utenfor steinhula. Åtte måneder seinere var frøet tilbake, og mennesket var ikke lenger avhengig av å lete etter eller fange alt det skulle spise. Siden har kornet fulgt mennesket.
foto: Bjørg Rud (?)
Derfor er det få institusjoner som er knyttet tettere til vår hverdagslige kulturhistorie, enn de gamle møllene. I steinalderen var det bare en rund stein oppi en hul stein som knuste kornet til mel, men med "teknologien" kom møllene slik de en gang var kjent i hundrevis bare på Romerike. Vannet drev store steiner rundt, over og mot hverandre i hundrevis av år før elektrisiteten og stålet overtok i forrige århundre.
I Ullensaker finnes det i dag én eneste mølle igjen som representerer to av disse siste utviklingstrinnene på veien fram mot sentralisert storindustri. Kauserud mølle ved elva Rømua er innpå fire hundre år gammel, men var i drift helt fram til 1993, da den siste mølleren, Olaf Ruud, døde. Da hadde riktignok kverningen av korn opphørt et kvart århundre tidligere – de siste årene ble det bare tørket og renset korn i Kauserud mølle – men fortsatt finnes både den elektriske kverna og de gamle møllesteinene innenfor rekkevidde av en kulturhistorisk redningsaksjon.
Bjørg Ruud, enke etter den siste mølleren, ivrer for en restaurering, og har fått historielaget med seg i kampen for å gjøre mølla til et levende museum.
Kampen om Ullensakers kommunale midler er hard, men i en kommune som beveger seg raskere inn i framtida enn de aller fleste, burde det å ta vare på en så fin liten rest av fortida, være en prioritert oppgave.
artikkelen er hentet fra nettutgaven av Romerikes blad:
