Graver frem krigshistorien
adressa.no skriver 18.august 2009: Arkeologer og geofysikere tar i bruk avansert teknologi for å avdekke hva som skjuler seg under jordoverflaten ved Falstadsenteret og i Falstadskogen.
Arkeologene Arne Anderson Stamnes og Marek E. Jasinski avdekker krigens grusomheter med et portrett av Stalin som bakgrunn. Foto: JAN ERIK ROEL
JOURNALIST: Jan Erik Roel
Mandag startet de arkeologiske undersøkelsene, som er en del av et nasjonalt forskningsprosjekt. I tillegg til å kartlegge hittil ukjente graver ved det som en gang var krigsfangeleir og rettersted, skal arkeologene finne rester etter alle bygninger og installasjoner rundt selve Falstadsenteret. Prosjektet har tittelen «Painful Heritage», eller «Smertefull kulturarv», og er et samarbeid mellom NTNU, Vitenskapsmuseet og Falstadsenteret. Norges forskningsråd står bak finansieringen og har bevilget fem millioner kroner over en treårsperiode.
Krigsarkeologi er foreløpig lite utbredt. Dette er det første prosjektet i Norge og det er også ganske spesielt i europeisk sammenheng, opplyser Marek E. Jasinski, professor i arkeologi ved NTNU.
Ironisk nok danner et stort portrett av Stalin, som er en del av senterets Gulag-utstilling, kulisse på plenen foran Falstadsenteret der Jasinski gjør sine målinger med de avanserte georadar og en motstandsmåler kan konstruere presise fremstillinger av hva som skjuler seg nede i bakken. Et omriss av keramikkverkstedet som var en del av krigsfangeleiren, er allerede behørig markert med plastbånd i ulike farger. Registreringene er styrt mot et GPS-system som angir posisjoner med en nøyaktighet på pluss minus én centimeter.
Slipper å grave så mye
– Vi oppdager alt som er menneskeskapt. Her har vi påvist grunnmuren av keramikkverkstedet. Det er håp om at kultlaget under bakken kan inneholde for eksempel rester av keramikk, glass, personlige gjenstander fra fanger, piggtråd og lignende. Det flotte med denne registreringsmetoden er at vi slipper å grave så mye i jorda. Instrumentene viser på forhånd hvor man skal grave påpeker arkeologprofessoren.
– Det eksisterer bilder av krigsfangeleiren slik den fremsto under krigen; hvorfor er det nødvendig med arkeologiske utgravinger?
– Våre undersøkelser gir ny informasjon. De få bildene som eksisterer stammer hovedsakelig fra perioden rett etter frigjøringen og tidlig på 1950-tallet. De er tatt fra ulike perspektiv, og det er vanskelig å fastslå helt nøyaktig hvor de ulike fangebrakkene, vakttårnene og de andre anleggene var plassert. For Falstadsenteret er dette viktig å bringe på det rene med tanke på en del symbolske rekonstruksjoner som kan brukes i undervisnings- og formidlingssammenheng. I dag er det bare hovedbygningen og grisefjøset som er intakt. Resten av leiren er enten fjernet eller jevnet med jorden og erstattet av en park med trær, plen og en parkeringsplass. Et annet aspekt er at materiell kultur ofte belyser andre aspekter av fortiden enn skriftlige kilder og foto, utdyper Jasinski.
– Må forvaltes bedre
«Painful Heritage» har også en historisk del som setter søkelyset på utenlandske krigsgraver i Norge samt en folkloristisk del, der man blant annet vil kartlegge omstendighetene rundt sivile nordmenn som omkom på grunn av de allierte styrkenes bombinger og andre krigshandlinger
– Dette er noe som er lite kartlagt i vår krigshistorie, påpeker Jasinski.
En viktig målsetting med «Painful Heritage» er å kunne fremlegge gode forslag til nye forvaltningsmodeller for våre krigsminner.
– Ansvaret er ikke godt nok definert. Krigsminnene er ikke gamle nok til å være automatisk fredet. Fredningsvedtakene for krigsfangeleirene fattes altfor sjelden. Ansvaret faller ofte mellom flere stoler der ingen forvaltningsmyndighet tar det hele og fulle ansvaret, sier Marek E. Jasinski.
