Gran-Dokka-Bagn-Tyin gjennom Vestoppland

Bøndene i Land tok posten fra Halmrast som håndterte både syd- og vestgående brev og verdisaker. Mot nordvest ble posten ført til Hasval (Hasvold) ved Hov i Land og videre til gården Odnes som også hadde ansvar for begge retninger. Gården Gårder fraktet posten videre langs Etna til bøndene på Brone og Esbjug før valdrisinger overtok ruta til Bagn.

Mange gårder fraktet posten videre gjennom Valdres.. Gårdene Nedre og Øvre Storødegård og Langødegård på Leirskogen og Bang, Torsrud, Karlsgot og Jukam nærmere Bagn. Derfra overtok Diserud og lensmannsgården Sørheim i Aurdal. De fraktet

”den Bergenske avgaaende Post til Bagn 1 ¼  mil og den kommende Post 1 mil til Schavellen”.

Gårdene Skaveldan og Måno brakte posten videre til Midtstond. Kommende og avgående post ble begge veier fraktet av gårdene Ulvestad, Røn, Kvåle og Bunde til Hæn, videre langs Vangsmjøsas sørside til Kvåle, deretter vekselsvis til Kjerrstein og Uppdal.. Vang prestegård var poståpneri dit all post måtte innom før ferden gikk videre forbi Tyinkrysset og nedover mot Lærdal.

Postveien gikk på en gammel høndgravd kjerrevei  over Leirskogen. Litt opp i bakkene står det en pil i veikanten som viser til Olavskilden hvor vann flommer frem under en stein. Sagnet sier at Olav den Hellige kom til Bagn og valdresbøndene ville ta livet av ham på grensen til Land. I de bratte dalsidene klaget folket over tørsten. Olav slo tre slag på en stein og vannet strømmet fram.

Kvamskleivi. var et av de verste stedene for postbudene i Valdres. Vinterstid dro de på ski over fjellet vest for Kvam, men sommerstid var det verre. Det tok sin tid å gjøre noe med det, dengang som nå. Se kart over gamle Kvamskleivi med post- og kongevegen i ein boge kring Smørhola.

160 år fra posten kom i gang vart vegen i Hugagaldo og Kvamskleivi  bygd, i 1807. Dei svære murane syner endå. Året etter satte bonden Andris Knutson Øyo saman med nokre andre på ein varmur etter ytre kant, der vegen i Galdo var farlegast. No vart Kvie og Leirhol nedlagde som gjestgiveri og Øyo, ein husmannsplass under prestegarden i Vang, vart gjestgiveri i staden. Vegen vart nytta i 56 år då stykket vart omlagt frå Hemsingbru til Søndrol.

Postgardar. Frå 1678 var desse postgardar i Valdres: Sørei, Diserud, og Onstad i Aurdal, Røn, Ulvestad, Kvåle i Lome, Kjerstein og Opdal i Øye i Vang. Dette systemet held dei på med i hundre år, til 1757. Da kom postinspektør Jens Schannche med framlegg om ny postordning for Norge. Prestegardar skulle verta postgardar og soldatar skulle tene  vernepliki si med å  frakte posten.

Skyss- og herbergegårder var nødvendige for at ferdafolk kunne kom i hus og fikk ly, mat og søvn i værharde fjell og daler. I Valdres fantes mange av dem på 1600-tallet:

Uvdal, Skogstad, Eltun, Tune, Kvam, Leirhol, Kvie, Lislome, Hande, Reie, Røn, Svenes, Veslestønd, Onstad, Sørei, Bagn, Haugsrud og Garthus.

Konge , adel og embetsmenn hadde rett på gratis skyss og bonden måtte forlate det han jobbet med og kjøre av gårde, ofte med så mye som 40 mann til hjelp for å klare mange reisende og mye last. Først i 1816 kom en lov som opphevet gratis kjøring og fastla takster for transport.

Filefjell - hovedvegen aust-vest. Filefjell er det lågaste fjellpasset mellom Aust- og Vestlandet, og ligg under skoggrensa. Det er mindre verhardt enn andre fjellovergangar. Difor har vegen Lærdal-Filefjell-Valdres gjennom uminnelege tider vore hovudvegen mellom aust og vest: Her gjekk hærfylgje og pilegrimar over i mellomalderen. Den første postruta i landet kom over Filefjell i 1647, og på 1700-talet kom Kongevegen. No går E16 - stamvegen Bergen-Oslo - over Filefjell.

Bauta til heder for byggerne av fjellveiene. En sjelden begivenhet! Vegbyggere fra øst og vest fikk sin bauta i september 2004, 120 år etter at de bygget fjellovergangene  – med kjørbare veger. Tekna – Teknisk-naturvitenskaplig forening tok initiativ til en bauta til heder for vegbyggere som i 1880-90 årene skaffet forbindelse over fjellet. Statens vegvesen ønsket at steinen skulle plasseres i Tyinkrysset  - og der står den nå. Den ble avduket fredag 3. september 2004 utenfor Tyinkrysset Fjellstue og Gjestegaard ved ordfører Knut Haalien, Vang i Valdres, som ønsket velkommen, president i Tekna, Gunnar Berg som foretok avdukning og Vestopplands vegsjef  Arild Evensen som takket for steinen og lovet å passe på den.

Grotid. 1800-årene var grotid for vegbygging i Norge. Stortinget var raus med midler slik at i løpet av 20 år var det skaffet flere høyfjellsoverganger i Sør-Norge. Kunnskapene økte brått blant anleggsfolk, byggeledere og planleggere med sin erfaring fra fjellheimen. Resultatet ble et høyt utviklet vegvesen med rasjonelle retningslinjer, sans for trasévalg og teknisk utstyr og et moderne syn på organisering, bygget på sakkunnskap i alle ledd.

Literatur:

Bygdebok frå Valdres, bind IV, 1954