l;ype 3> Kristiania - Bergen gjennom Valdres
Dette er en av 6 kulturminneløyper knyttet til prosjektet SAMKULT; kultur, teknologi og samferdsel på 1600-tallet.
Les mer om SAMKULT her:
Hannibal Sehested, svigersønn til kong Christian IV, spilte en viktig rolle i organiseringen av en sterkere stat da han var stattholder i Norge i årene 1641 – 1651. Sehested fikk under de første årene av sin stattholdertid gjennomført tiltak som møtte respekt hos mange også i Norge. Etter at Fredrik III kom på tronen i 1648 ble sikring av eneveldet en viktig oppgave. Norge skulle være et lydrike under Danmark og styres bedre ved færre rapporteringskanaler, dvs ved økt sentralisering. Den valgte modell ble, etter en sammenslutning av mange len og amter til 4 +1 store regioner underlagt 4 stiftsamtmenn.
Det norske post- og skyssvesen ble grunnlagt av Sehested i 1647 for å sikre god kommunikasjon mellom hovedstaden København og stiftamtene. Et hovedveisystem med postveier ble planlagt mellom stiftsamtene. Sett fra København ønsket man en hurtigere postfremføring og et skyssystem som kunne effektivisere utøvelsen av embetspliktene. Det ble det opprettet et norsk postkontor i København og det ble utpekt såkalte postbønder på rutene København - Oslo, Oslo -Trondheim, Oslo – Bergen og Oslo – Kristiansand. Litt senere under Christian V og Fredrik Ulrik Gyldenløve som stattholder kom også Nord-Norge opp til Finnmark inn under posttjenesten. De som fremførte posten skulle utstyres med posthorn og den velkjente posthornlogoen kom i bruk for å merke postveiene.
Hva er situasjonen i kulturminneåret 2009?
Jo, en ny forvaltningsreform har vært utredet og skulle ha vært iverksatt i 2010. Allerede i 2003 skjedde en regionalisering av landets veiadministrasjon med mange geografiske likhetstrekk med hva det danske enevelde fikk til i 1660.
Et nyskiltet stamveinett, slik Norge nå har, oppsto mellom de 5 regionene, nå merket med grønne E-veiskilt, før merket med posthorn.. Staten tok da som nå ansvar for stamveiene og overlot sekundære veier til amt/fylke og kommuner som fikk slite med de finansielle problemer dette medførte, da og som det vil bli nå.
For posten skjer endringer da som nå. Posthornet er borte som logo, brev er skilt fra pakketransport og EUs tredje postdirektiv forutsetter fri konkurranse om transport av post. Svenske Posten AB og Post Danmark ble tidligere i år slått sammen til ett selskap, kanskje med en forventning om at posten både i Norge og Finland går inn i en større nordisk postgigant.
Vi legger 200 år under lupen (1620-1820)
Under arbeidet med de kulturminneløyper vi presenterer, har vi erfart at samferdsel er et avgjørende element både i utforskning av fornminner og i formidling av kunnskap om kulturminner. Vi har følt det nødvendig å konsentrere oppmerksomheten om 17de og 18de århundre, fra postverke ble etablert tidlig på 1600-tallet frem til ny veilov i 1824.
Kulturminner
Kristiania post til Bergen
Postkontoret i Kristiania lå fra 1647 på Akershus festning. Før storbrannen i 1624 var slike funksjoner samlet øst for Bjørvika (Gamle Oslo). Senere lå det i Rådhusgaten. Derfra kom og gikk posten via Vaterlandsbru, bygget i 1654, og videre nordover til Grorud.
Geologiens Mekka
Fra Grorud og nordover går post- og kongeveiene gjennom et av verdens interessante geologiske områder - Oslofeltet, et 45 til 75 km bredt belte fra Langesund til Lillehammer. Her ble det meste endevendt for over 250 millioner år siden og frigjorde et vell av bergarter. Industrien utnyttet ressursene og gjorde derved bygdene interessante for Posten.
Fra Grorud til Søsterkirkene i Gran
Postveiene fra Oslo til Bergen var krevende, men gikk i moderat terreng gjennom Vest-Oppland. Bygdene hadde en god befolkning og med rimelige levekår. Posten ble fraktet hver uke i et nordgående og et sørgående løp av bøndene på kontrakt og i de første nær 100 år med ryttere for post eller med slep for persontransport.
Med kongevei langs Randsfjorden
Fra Granavolden gikk posten videre øst for Randsfjorden, fraktet av tre Hadelandsgårder til tre gårder i Land. Men før Hadeland legges bak oss bør vi innom akkevit og bronsebukker, og andre sterke kulturelle innslag i bygdene.
Gran-Dokka-Bagn-Tyin gjennom Vestoppland
Bøndene i Land tok posten fra Halmrast som håndterte både syd-og vestgående brev og verdisaker. Mot nordvest ble posten ført til Hasval (Hasvold) ved Hov i Land og videre til gården Odnes som også hadde ansvar for begge retninger. Gården Gårder fraktet posten videre langs Etna til bøndene på Brone og Esbjug før valdrisinger overtok ruta til Bagn.
Ned fjellet til Sogn og Fjordane
Ned fra Filefjell var Bergensrutens mest krevende løype. Den 60 km lange ruta fra Tyinkrysset til Lærdal var lagt i hendene på 2 Vang-gårder og 3 Lærdalsgårder. Snøen var djup halve året og krevde ”Budder” (bud) til fots eller på ski. Ferden gikk så videre til Lærdalsøyri der posten ble brakt videre med båt.
Inn til Bergen fra Voss
Posten skulle i 1647 frem til postmester Anders Lech og senere hans etterfølger Helmiche Welding i Audunsgården på Smørsalmenningen. Et titalls gårder hadde ansvar for både avgående og kommende sendinger mellom Voss og Bergen, dels med båt og dels med ryttere på elendige veier de første hundre år
