Søk etter løype:





 
Gå tilbake til løype

SOLBJØR

Kongevegen går gjennom idyllisk landskap. Etter kort tid kommer en til Solbjør Ødegard og videre til Solbjør.

SOLBJØR

Våningshuset på Solbjør. Foto: T. Sørli (c) Randsfjordmuseene AS

SOLBJØR

Innkjøringsveg til det idylliske tunet på Solbjør. Foto: T. Sørli (c) Randsfjordmuseene AS

SOLBJØR

Langs Kongevegen ved Solbjør. Foto: T. Sørli (c) Randsfjordmuseene AS

Garden Solberg grenser til Kongevegen i sør, mot vest grenser garden til østre Hovland.

Det gamle gardsområdet til Solbjør. Gardens jordbruksområder grenser mot Melåsgardene, Hovland og Håkenstad.

Tunet på garden lå tidligere lenger opp på jordet og ble i 1863 flyttet til sin nåværende plass. Hovedbygningen er antagelig fra før 1800, og var opprinnelig en midtkammersbygning (betegnelsen på det karakteristiske våningshuset på en hadelandsgård). I utmarkshagene rundt garden ble det brent kull, både til eget bruk og sannsynligvis for salg bla. Hakadalsverket. På garden har det også vært en liten bekkekvern, den sto i bekken nedenfor Harpetjernet.

I biskop Eysteins jordebok fra ca. 1400 nevnes "Solbergh som noen kaller sydra Berg" også "Kin i Updale" ble nevnt her. Gardens tradisjoner langt tilbake og er nevnt i skattelistene på begynnelsen av 1600- tallet. 

Det er registrert mange brukere på Solbjør gjennom tidene, det første navnet en finner er brukeren Tord som er nevnt i Gjengjerden i 1528. En av brukerne var Anne, som ble nevnt på Solbjør blant annet i 1663, da det var skifte etter hennes mann, Ole Gudbrandsen. I dette skiftet blir Annes klær beskrevet: "Hun hadde en gammel vadmels klædning, en bukkeskinns lærtrøye, en klædes Kabutz Lue (hettelue), en hatt, en strie skjøorte og en lerrets skjorte." I 1670 var eieren av Solbjør Eilert Jonsen Gullaug, en av Tordenstjerne ætlingene som en kan lese mer om blant annet i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 2 og 3/1993.

Senere skulle Eilert Helgesen drive Solbjør, Eilert ble natt til 11. april 1773, drept med øks i sin egen stue. Denne og andre hendelsen kan en lese mer om blant annet i tingbøkene og i Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift nr. 2 og 3/1993. Mer om Solbjør finner du i dokumentasjonsenteret på Hadeland Folkemuseum.

Side-alternativer