Byhistorie, sjøfart og arkitektur på Østsida i Porsgrunn
Østre Porsgrunn sentrum er vokst fram på gårdene Bjørntvedts og Jønholdt grunn. Disse hadde en strategisk plassering der Skiensvassdraget (i Porsgrunn selvsagt kalt Porsgrunnselva) munner ut i Frierfjorden. På denne vandringen skal vi vandre sørover fra Rådhusplassen til bymuseet. Men vi går ikke den snorrette veien. Det blir "snålast sånn", som gamle porsgrunnsfolk vil si. Det betyr at du vil få en trivelig vandring.
Teksten er hentet fra "Vandring i industribyen Porsgrunn", utgitt av Porsgrund Historielag, Fortidsminneforeningen avd. Telemark og Porsgrunn kommune i 2001. Forfattere er Kjell Ivar Brynsrud og Inger Andersen Kise. Konservator Aasmund Beier-Fangen har også bidratt.
Kulturminner
1. Rådhuset / Kammerherregården
Porsgrunn Rådhus sto ferdig i 1905, bygget etter tegninger av arkitekt Haldor Børve på tomten etter Kammerherregården som brant i 1901. Det monumentale Rådhuset er i hovedtrekk i nyrenessanse, men i utformingen av detaljer ser vi at Børve har benyttet den myke linje-føringen i jugendstilen. Frisene på fasaden viser næringene i byen.
2. Seylmagerhuset
Bare en endevegg og takflaten er synlig fra Rådhusplassen, men fronten vender seg rimeligvis mot elven. Seilmakeren jobbet mot sjøen og hadde hele sitt marked fra seilskipene i sjøfartsbyen. Nå finner vi en av byens koseligste restauranter i det gamle huset fra 1760-tallet, som trolig er et av byens eldste hus.
3. Filmsenteret Charlie
Kinoen har lang historie som kulturbærer i Porsgrunn. I 1932 sto en ny kino ferdig på tomten syd for Rådhuset. Gjennom utbyggingen på 1990-tallet ble det utvidelse til en moderne flerkino.
4. Sparebanken / Storgata 148
Rett overfor den gamle kinoinngangen ligger Porsgrunds Sparebanks gamle bygg. Banken er slått sammen med de øvrige lokale sparebanker innen dagens storkommune og heter nå Sparebank1 Grenland/Sparebank1 Telemark. Framskrittet var stort for byen da banken kom i gang i 1844.
5. Helgesens hjørne / Storgt. 139
Vandringen går nå ned til krysset med Jernbanegata. Den staslige tregården på hjørnet her ble bygget av kjøpmann Realf Ording Helgesen i 1893. Kolonialforretningen var en av de største blant de mange som holdt til rundt om i byen.
6. Jernbanegata
Jernbanegata, bred og snorrett, ble anlagt fra Storgata og fram til den nye jernbanestasjonen fra 1882. Middelskolen ble bygget med fasaden mot denne gaten. Skipsrederen og industrimannen Alfred Petersen Wright (1847-1929), som senere skulle bli byens ordfører og også stortingsrepresentant, bodde i Riisegården der DnB ligger nå.
7. Jernbanegata 8 / Holengården
Den rikt utsmykkede gården lenger oppe i Jernbanegata mot stasjonen, ble bygget av direktør Kristian C.E. Dick som privatbolig. Dick var fra 1891 og fram til sin død i 1908, bestyrer av Fagskolen på Osebakken. Gården har nå fått navn etter baker Holen som i mange år bodde her og drev bakeri og konditori i lokalene ut mot Jernbanegata.
8. Middelskolen / Domus
Vi skal ta av fra Jernbanegata og gå inn passasjen mellom Domus/Posthuset og Metodistkirken. Da står vi ved inngangen til det som engang var Middelskolegården. Da et knapt flertall i bystyret på slutten av 60-tallet vedtok å rive skolen, var det kooperasjonen som fikk bygge her.
9. Telegrafbygningen
Telegrafbygningen er en funksjonalistisk bygning fra 1948 tegnet av arkitektfirmaet Børve og Borchsenius. Bygget er oppført i teglverk med flatt kobbertak. Bygningen har en klar og enkel form. Rent stilhistorisk representererte bygningen en streng form for funksjonalisme.
10. Folkebadet og Østsiden skole
Mursteinsbygningen på nordsiden av Skolegata var byens bad helt fram til Porsgrunnshallen sto klar på 1970-tallet. Bad fantes ikke i vanlige folks bolighus for hundre år siden. Heller ikke innlagt vann. Hygienen ble så som så og smittsomme sykdommer fikk god grobunn når de oppsto. Resultatet ble alvorlige epidemier, og da man forsto det, kom folkebadene som et ledd i å bedre folkehelsa.
11. Odd Fellow-bygningen
Alfred P. Wright så behovet for gjær til de mange bakeriene som hadde vokst opp på 1800-tallet. Gjær til disse ble innført fra Danmark, og det ble både dyrt og upraktisk. I 1883 startet han derfor Porsgrunds Gjærfabrik etter å ha bygget på bygningen som tidligere hadde inneholdt både brennevinsbrenneri, ølbryggeri og bakeri.
12. Margarinfabrikken
Den høye bygningen vi møter syd for Odd Fellow-lokalene, ble bygget for Porsgrunds Margarinfabrik. Også denne ble nedlagt fordi produksjonen ble samlet i store enheter. Margarinfabrikken ble bygget da det var moderne med fallprinsippet, oftest innen næringsmiddelbransjen.
13. Vår Frue kirke
Ved etableringen av Porsgrunds Porselensfabrikkk om en rekke tyske fagarbeidere til byen. Disse etablerte en katolsk menighet, og i 1899 ble Vår Frue kirke innviet. Da Haldor Børve tegnet kirken i 1890-årene, tterlignet han form og oppbygning til den middelalderske, norske stavkirke.
14. Folkets Hus
Det første Folkets Hus, kalt "Sugga", lå i Tordenskioldsgate. Men tanken om å få bygget et nytt, sentralt beliggende Folkets Hus som "kunne bli de fagorganiserte arbeidere verdig" ble reist allerede i 1946. Finansiering og gjennomføring av prosjektet ble organisert i et andelslag der i alt 12 lokale fagforeninger gikk inn. Folkets Hus er tegnet av arkitektfirmaet Børve og Borchsenius, og bygget sto ferdig i 1959.
15. Kirkehaugen / Gamleveien
Vi befinner oss i det riktig gamle Porsgrunn. Området var beskrevet på bykartet fra 1811 som "Arbeidere og Matrosers huse". Matroser var fellesbetegnelsen på sjøfolk med arbeiderstatus ombord. I dag er disse små husene svært populære som boliger. De er "kosjli'e", sier porsgrunnsfolk. Her finner vi byens sjel. og her vil de fleste kunne føle seg hjemme. Tross alt representerte rikfolket vi alltid hører om i historien, bare et lite mindretall av befolkningen da dette strøket ble bygget ut på 1700-tallet.
16. Østsiden kirke
Byens rike kjøpmenn ønsket midt på 1700-tallet å få kirke i Porsgrunn. Søknad om dette ble sendt myndighetene. I denne del av byen var Eidanger kirke sognekirken. Det var en besværlig vei dit, og litt prestisje lå det vel også i saken. Fikk man kirke, så lå veien åpnere for å få bystatus.
17. Fattighuset
Den lange to etasjes bygningen på venstre side når vi krysser Sverresgate ved gravkapellet og går inn Helleberggata, er byens skolehus fra 1811. Almueskole i første og borgerskole i andre etasje. Skolens bestyrer bodde også i gården.
18. Helleberget
Vi er i et gammelt strøk fra 1700- o g 1800-tallet. I 1811 ble det utstedt en rekke nye grunnbrev på eiendommene her. De som da eide husene, hører til byens arbeiderklasse. To av husene tilhørte fattigvesenet. Det var ikke prangende hus her som nede ved elva. Så var det da også et hav av avstand mellom arbeideren på Nedre Kirkehaugen og patrisierne på sletta nedenfor.
20. Arbeiderforeningen
Den store murgården på venstre side, etter at Winthersgate er krysset, inneholder boliger i dag. Bygningen i Tordenskioldsgt, 7 ble oppført som Arbeiderforeningens gård etter bybrannen. Tregården som brant, ble kalt Hasselgården. Den ble brukt til dans og moro og vanlig møtelokale.
21. Meieritorvet
Her ligger fortsatt den staselige bygningen som sto ferdig i 1901 og som i 1934 var åsted for den såkalte Meieristreiken. Ansatte ved Porsgrunn Meieribolag organiserte seg i juni 1934, men ledelsen ønsket ikke fagorganiserte arbeidere. Det brøt ut streik i november samme år, og meieriet og dets melkeutsalg ble blokkert. Samorganisasjonen opprettet eget melkeutsalg og konflikten ble straks meget tilspisset.
22. Brennevinsutsalg og avholdskafe'
Brennevinsutsalg var det flere steder i byen, men ingen andre hadde en avholdskafé som nærmeste nabo, slik som her i Ahlboms gård. Den lå nemlig i andre enden av huset!
23. Appas hjørne
Jacob Hansen var en livlig og intens kar med mange meritter for Urædd på fotballbanen. Selvsagt hadde han også et klengenavn. Appa ligger nær opp til Jacob. I butikken hans på hjørnet samlet "guttane" seg når Urædd skulle spille de store kampene, og da fotballtipping ble innført, var det hos Appa ukens kupong ble diskutert.
23. Strategisk plassert jordmor
Vi krysser Storgata og går Fergegata ned mot elva. Den stor bybrannen i 1905 nådde hit. Det lille, idylliske huset på hjørnet i Storgata 98, som lå der hvor urmakeren nå holder til, forsvant i flammene. Dette var også et av de mest sentrale stedene i byen.
24. Bratsberg Bruk
Den store bygningen nede ved elva der fergeleiet lå fram til 1891, tilhørte Bratsberg Bruk fra 1910. Utbyggingen her de siste årene har fått navn etter bruket som ble startet på restene etter trevarefabrikken Norkyn. Etter to brannkatastrofer i 1905 og 1908 måtte Norkyn gi opp, og Bratsberg Bruk overtok.
25. Neptungården
Det høye bygget til venstre ved Strandpromenaden er erstatning for byens første sjømannshjem i Storgata 112. Da dette brant i 1960, ble det vedtatt å flytte hjemmet hit til den ledige tomten ved brua.
26. Porsgrunnsbrua
Endelig, etter hard motstand fra Skien i nesten 50 år, kunne den første Porsgrunnsbrua åpne i 1891. I alle år hadde skiensborgerne hevdet at skipstrafikken i elva ville bli hindret.
27.Metallverket / Down Town
Porsgrund Metalverk AS startet på tomten etter Franklin-saga i 1915. Da hadde stedet ligget brakk i 10 år etter den store bybrannen 23. juni 1905.
28. Tollpakkhuset
Sjøfartsmuseets bygninger ligger der de skal ligge, ved Porsgrunnselva. Bygningen med tårnet var nemlig tollpakkhus i mange år fram til 1904. Oppe fra tårnet kunne tollerne overvåke storparten av havna. Pakkhuset ble bygget rundt 1760 som lager for Det franske Compagnie i Porsgrunn.
29. Tollbodgata / Frednes
40-50 år etter at "Deichmennene" bygget opp sitt bibliotek, eide familien Cappelen Frednes. En liten gutt som het Jørgen, lekte her nede på den frodige, lave øya i Porsgrunnselvas munning. Jørgen W skulle bli grunnleggeren av J.W. Cappelens forlag.
30. Bymuseet / Prestegården
Prestegården er kjernen i Porsgrunn Bymuseum. Museet rommer spennende samlinger over Porsgrunns historie. Hovedbygningen og uthusfløyene fikk sin nåværende utforming i 1784, men deler av huset kan være mye eldre. Inntil hagen lå et sund eller sideløp til Porsgrunnselva som ble kalt Tussesundet. Det var bru fra Prestegården over til Tollbodøya og ved den nåværende porten var det brygge.
30. Bymuseet / Tollboden
I nåværende skikkelse er Tollboden fra ca. 1780-90. Inngangsportalen er spesielt forseggjort med utskåret tannsnitt og gresk bord på bjelken båret av pilastre. Portalen med hoveddøren er preget av både rokokko og klassisisme.
30. Bymuseet / Matroshuset
Matroshuset lå opprinnelig i Klyvegata 16 og er oppført midt på 1700-tallet. Senere ble det påbygd, men bare den eldste delen er gjenreist på museet. Matroshuset har saltak. De værbitte, tjærede veggene har stått uten panel.
30. Bymuseet / Skipper Lunds hus
Et stort steg opp på samfunnsstigen er det å komme inn i skipperens hjem. Det er tydelig at økonomien var romsligere her. Skipper Lunds hus er ifølge tradisjonen bygd i første halvdel av 1700-tallet. Det lå lengst ned mot Kulltangsundet.
Løypekart
Her finner du et kart med de ulike kulturminnene plottet inn. Skriv det gjerne ut og ta det med på tur. Kartet er produsert av Roald Larsen i Geodataavdelingen i Porsgrunn kommune.
