Byhistorie og arkitektur på Osebakken i Porsgrunn
Porsgrunn by ble grunnlagt på tre forskjellige kirkesogns områder. På vestsiden av Porsgrunnselva lå Solum. Fra Frierfjorden og opp til Vallermyrene og Lilleelva lå Eidanger sogn. Grunnen herfra og nordover mot Borgestadjordene hørte til Gjerpen. I denne kulturminneløypa fokuserer vi på det området som i sin tid tilhørte Gjerpen sogn, nemlig Osebakken. Vi tar utgangpunkt i bygninger som står der den dag i dag og knytter historiene om enkeltpersoner, sosiale grupper og næringsliv opp mot disse.
Teksten er hentet fra "Vandringer i industribyen Porsgrunn" utgitt av Porsgrund historielag, Fortidsminneforeningen, avd. Telemark og Porsgrunn kommune i 2001. Forfattere er Kjell Ivar Brynsrud og Inger Andersen Kise. Konservator Aasmund Beier-Fangen har også bidratt.
Kulturminner
1. Skiensfjordens tekniske fagskole
1894 ble grunnsteinen nedlagt for skolen som skulle bli så viktig for Porsgrunns utvikling som industriby, men også for dagens oppbygging av høyskolemiljøet på Kjølnes. Med overgangen til skip bygget av jern, og med maskindrift i stedet for seil, skjedde det store forandringer i sjøfartsbyen Porsgrunn.
2. Osebakken Stasjon
11881 var jernbanen fra Vestfold og fram til Skien ferdig, og de første togene kunne rulle gjennom Porsgrunn. Men jernbanestasjonen, byens hovedstasjon nede ved sentrum, lå i Eidanger herred og dermed utenfor bygrensen. Slikt ble fleipet med blant folk, ikke minst i nabobyen Skien.
3. Apotekergården og Admiralsgården
På hjørnet av Teknikergata, i Storgata 222 var engang byens apotek. Bygningen ble oppført av apoteker Heinrich Adolph Miilertz.
4. Radehuset
Sist på 1700-tallet herjet rate-, eller radesyken som man skrev i dansk språkdrakt. Det var en syfilissykdom som ga store sårdannelser. Bygginga av et sykehus for å helbrede sykdommen, ble satt i gang på Osebakken i 1775. Folk kalte det Radehuset.
5. Hallsgate
Vi følger Storgata mot sentrum og kommer snart til krysset der gaten snevrer inn og den brede asfaltveien svinger ned mot Hovenggata. Huset som nærmest ligger på en øy med asfalt til alle kanter, har adresse Hallsgate 1.
6. Handelsmiljøet på Osebakken
I strøket bakenfor Hallsgate, i Vognmannsgata og i Ligata, holdt håndverkere til. Her var det skjenkesteder og et livlig miljø den gang bøndene kom til byen med sine produkter. De brukte Ligata og Nyorkgata som førte inn fra landdistriktene. Ligata ble lagt i bru over jernbanen, men med trafikkomleggingenp å 1990-tallet ble brua fjernet. Nå er det ikke lenger forbindelse mellom Ligata på vestsida og Nyorkgata på østsida av jernbanen.
7. Slakter Sjuves hus
I det lave huset helt ute i Storgata, nr. 197, lå forretningen til slakter Sjuve. Dette var ikke butikken for høye mennesker, og når trafikken på 1950-tallet holdt på å kvele gaten her, var det livsfarlig å gå ut av butikkdøra. Her kom bilene helt inntil huset uten fortau.
8. Wiibebakken
En gang var denne lille bakken i Storgata et svært idyllisk parti. Det finnes mange gamle postkort som viser Storgata nordover der den deler seg i to, med Skiensgate til venstre og Storgata som fortsetter rundt det store treet ved hagemuren til Funnemarks gård, Storgata 191.
9. "Stengane"
Den åpne plassen nedenfor Wiibebakken kalles "Stengane" etter gjerdet som var satt opp som sikring ved den bratte skråningen ved elva. De karakteristiske støpejernstengene festet i steinmuren langs bakken og med rundtjernet som forbant dem, var greie å sitte på og å lene seg til. Hit kom "guttane", og her måtte jentene forbi. Alle på Osebakken viste at man traff kjente på "Stengane".
10. Storgata 187
Denne store, markante gården med arken, plassert over for "Stengane", rommer mye Porsgrunnshistorie. Den første delen ble antakelig bygd i 1760-årene. I 1870 kjøpte "Første Norske Assuranceforening" gården og la kontorene her.
11. Storgata 185 - Isinspektør Jørgen Melgaard
Storgata 185 på hjørnet mot Assuransegata, bodde Jørgen Melgaard. Han var skipperborger av Langesund og førte flere seilskip før han gikk i land på 1870-tallet og ble dampskipsekspeditør i Porsgrunn. Ved opprettelsen av havneinstitusjonen Frierfjordens Iskasse i 1889, ble Melgaard den første isinspektøren med ansvar for at de nyere isbryterne som var anskaffet til distriktet, skulle holde farvannet klart for is om vinteren.
12. 15-øresbasaren
Butikken i Storgata 181, "15-øresbazar", var et funn for barn, bare man hadde penger. Nips og godterier var spennende varer, men selv om det er ytterst lite med 15 øre som enhetspris i dag, så var det den gang en betydelig sum for de som skulle skaffe penger til å handle.
13. Teateret i sjøboden
Borgestad gård eide flere kilometer av bredden langs elva fra Osebro og oppover. Eieren hadde handelsprivilegier og derfor fikk gården stor betydning i trelasthandelen på 16- og 1700-tallet. For å ta i mot varene og lagre for salg og eksport, trengtes mye lagerplass ved vannet. Den gamle røde boden syd for plassen ved "Stengane" hørte engang til denne gården.
14. "Vervane" på Osebakken
Porsgrunn var i andre halvdel av 1800- tallet store innen seilskipstrafikk og skipsbygging. Dette satte sitt udiskutable preg på bygninger, samfunnsforhold og enkeltmennesker. Under dette avsnittet finner du mer om bl. guttes lek i skuter i opplag og kvinners kamp for tilværelsen.
15. Det norske Lloyds gård
Nå står velorganisert moderne boligbebyggelse på plassen i Storgata 180 der landets første forsikringspalass ble bygget. Men dagens bebyggelse på Osebro brygge vender baksiden til Storgata. De pryder ikke gata slik som sjøforsikringsselskapet Det norske Lloyds gjorde, da de bygget sin store kontorgård i 1879. Selskapet fikk senere økonomiske problemer og opphørte.
16. Osebro/Slottsbrogata
Veikrysset nord for Osebro er et av Porsgrunns eldste trafikknutepunkt. Nordfra kom Bratsberggaten (Storgata) fra Skien. Fra øst kom Slottsbrogata med trafikken fra Vallermyrene og søndre deler av Gjerpendalen. Før grøftingen av Vallermyrene, som startet sist på 1700-tallet, gikk trafikken fra Eidanger over Valler, langs Valleråsen og fram til Slottsbro innenfor Hovenga og ut til hovedgata ved Osebro.
17. Storgata 174
Før vi går videre, ser vi først over brua og mot det store bygningskomplekset i Storgata 174, Vauverts gård ved Porsgrunnselva. Dette er bygget etter at strøket brant i 1865.
18. Osebrogata
Vi går ut til venstre fra Storgata ved Osebro og inn Osebrogata. Dette er gamle Fegaten, Smalgaten og også Kjølnesgata, som gata het inntil nylig. Fordi gata på I 700-tallet ble benyttet for å drive kyrne ut mot Kjølnesjordene, ble den tidlig kalt Fegaten.
19. Storgata 167
Klemt inn på en tomt mellom Osebro, Osebrogata og Lilleelva ligger "Mæl-Antons gård", selvsagt med tykk l-uttale. Gården ble omtalt slik blant folk som kjente den populære kolonialhandler Anton Johansen. Han hadde hatt agentur for iskremfabrikken Mæla-is i Skien. Alle kjente personer i Porsgrunn hadde et klengenavn, og den røslige og joviale Johansen måtte selvsagt få et passende navn han også.
20. Osebrogate1
Osebrogata 1 var på begynnelsen av 1800-tallet et av byens pensjonater. 19. februar 1816 satt en av gjestene, en franskskipsmegler, og kjedet seg. Ved hjelp av diamantringen sin risset han inn en melding på glassruten, noe som kanskje kan betegnes som datidens tagging.
21. Osebrogate 6 / Hans Reynolds
Reynoldsfamilien kom til Osebrogata 6 i 1865. Svensken Carl Kjelstrøm flyttet som ung til Porsgrunn, seilte til sjøs og fikk skipsførerpapirer i 1870. Han tok navnet Reynolds, og etterhvert fikk han også fire barn med hustruen, Augusta Karth. Hun kom fra en gammel sjømannsfamilie i byen. Selv ble Carl Reynolds landskjent som stifter av I.O.G.T i Norge. 11927, 50 år etter stiftelsen, reiste landets avholdslosjer statuen av ham i parken foran Floodegården.
22. Osebrogate 9 / Aksel Zachariassen" Azach"
En av de mest fremtredende personer i norsk arbeiderbevegelse gjennom tidene, Aksel Zachariassen ble født i Osebrogata 9 i 1898. Kanskje mest kjent under journalistpseudonymet Azach, men det var lenge etter barndomsårene i Porsgrunn.
23. Lilleelva
Azach har fortalt mye fra livet i strøket ved Lilleelva i sine memoarer. - I elva badet vi og der lærte vi å svømme, skriver han. - I vår barndom var elva fiskerik, og takket være den drev vi fiske som vi endog kunne utnytte kommersielt.
24. Østre Brygge
Østre brygge ble et viktig trafikknutepunkt rundt 1850. Dampbåter med gods og passasjerer begynte å anløpe brygga. Passasjerbåtene gikk mot Skien og ut til Vold, Herre og Brevik, Stathelle og Langesund.
25. Floodegården
Storgata 159, Floodegården, var en gammel bygård som brant i 1951 og tok en mengde minner med seg i ruinene. Gården som nå ligger på tomten, eies av Skagerak Energi AS.
26. Condrupgården
I Storgata 161, nord for Floodegården, ligger en særpreget gård bygget av en av byens store seilskipsredere, Martin Olsen. Navnet Condrupgården har den fått etter Olsens svigersønn, Kristoffer Condrup, som senere overtok bygningen.
27. Tollboden
Statsbygg Sør har overtatt gården i Storgata 162. Institusjonen forvalter statens eiendomsmasse i flere fylker innen Norges sør-østre region. Bygningen ble tegnet av porsgrunnsarkitekten Haldor Børve som hans første arbeid i nyopprettet praksis i 1889. Han tegnet senere fagskolen på Osebakken der vi startet turen, men Tollboden har en annen karakter, delvis preget av nygotikken.
Løypekart
Vedlagt finner du et kart med de ulike kulturminnene plottet inn. Kartet er produsert av Roald Larsen i Geodataavdelingen i Porsgrunn kommune. Skriv det gjerne ut og ta med på tur.
