KALKDRIFT VED SVENBALLRUDTOPPEN
Svenballrudtoppen ligger 505 moh. og er merket med kjentmannspunkt. Dette er det et utmerket sted for rast.
Arnt Svenbalrud og faren Harald. Foto: Arnt Svenbalrud (c) Randsfjordmuseene
Steinbruddet i Hallumsmarka, Michael Sørenga snur boret (sittende), Hans Hallum står med feisel lengst th, mannen i midten er ukjent. Foto: Reidun f. Sørengen (c) Randsfjordmuseene
Oppe på åsryggen ved Svenballrud foregikk det kalkproduksjon i en periode fra ca. 1930 til utpå 1950-tallet. Dersom en gjør en liten avstikker på vegen opp mot Svenballrud kan en finne restene etter en kalkovn der. Ved Svenballrud startet driften på 1930-tallet, men tok slutt rundt 1940, på grunn av at arbeiderne hadde meldt seg til krigstjeneste. Da krigen tok slutt ble ble kalkverket satt i drift igjen.
Det var Harald Svenbalrud som eide grunnen der oven ble bygget, men det var Bjarne Svenbalrud som drev verket etter svensken Pehrson. Bjarne Svenbalrud og Iver Olarud drev kalkverket fram til 1937 da de skilte lag og Iver startet drift i en annen kalkovn i Hallumsmarka (ved Folkets Hus på Kalvsjø). Kalken fra anleggene ved Lindstad og Svenballrud ble fraktet bort via gardsvegen mellom Svenballrud og Nygård.
I dette området har det vært mange kalkovner, blant annet ved Hallum, Kinge, Kalvsjøhagen, Kjørvenvollen, Enga og ved Hammer (ved Oppen).
Les mer om kalkverkene ved Svenballrud og Lindstad i Årbok for Hadeland 1993.
