Bommestad – nasjonalt verneverdig vegmiljø
LANG HISTORIE Bommestadområdet er et av de mest interessante områdene i Norge, veihistorisk sett. Vestfoldraet har alltid vært en viktig ferdselsåre, og her hvor raet krysser Lågen, var det naturlig at det ble et trafikknutepunkt. Etter hvert som utviklingen både innen vegbygging og framkomstmidler skred fram, ble det bygd bruer, og nye og bedre veger. I området øst for elva, mellom gårdene Bommestad og Roligheten, kan vi finne hele seks forskjellige generasjoner av veger ved siden av hverandre, fra de eldste hulvegene og ridevegene til dagens motorveg. Vi finner også flere utgaver av den gamle vegen til Hedrum kirke.
VERNEVERDIG Vegene i Bommestad vegmiljø er alle tidstypiske, og de har form og utseende som er representative for datidens krav og bruk. Dette, sammen med bevarte rester etter ulike generasjoner bruer, gir Bommestad vegmiljø nasjonal verdi som teknisk kulturminne. Området inngår derfor i “Vegvalg”, Statens vegvesens nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.
KULTURMINNELØYPE Bommestad vegmiljø ligger i et fint naturområde og brukes mye av skole og lokalbefolkning til rekreasjon. Gjennom området er det ryddet og merket en 2,5 km lang kulturminneløype. Langs denne er det satt opp informasjonsskilt om veghistorien og andre kulturminner. Fram til baksiden av Rolighetsåsen er stien godt framkommelig for mennesker med bevegelseshemning. Her kan de som vil unngå den bratte stien over åsen, ta nordover til Kongevegen og tilbake til utgangspunktet. Prosjektet er et samarbeid mellom Hedrum historielag, Verningen vel, Larvik Museum, Larvik kommune og Statens vegvesen.
KULTURMINNEÅRET 2009 Den 21.-22.06.2009 markerte Statens vegvesen det nasjonale kulturminneåret 2009 ved å kombinere åpning av ny E18 forbi Bommestad med åpning av kulturminneløypa på Bommestad. Les mer.
Kulturminner
Fra hulveg til 4-felts motorveg
LANG HISTORIE Bommestadområdet er et av de mest interessante områdene i Norge, veihistorisk sett. Vestfoldraet har alltid vært en viktig ferdselsåre, og her hvor raet krysser Lågen, var det naturlig at det ble et trafikknutepunkt. Etter hvert som utviklingen både innen vegbygging og framkomstmidler skred fram, ble det bygd bruer, og nye og bedre veger.
Ny E18 – en etterlengtet veg
Åpningen av E18 Langåker - Bommestad 22. juni 2009 inngår i utbyggingen av 4-felts motorveg gjennom Vestfold og Region sør. I Nasjonal Transportplan 2010-2019 er målet å ha ferdig sammenhengende 4-felts motorveg gjennom Vestfold innen 2015.
Post 1: Gravhaug fra jernalderen
Hedrum er svært rik på gravhauger. I alt kjenner vi til ca. 300 gravhauger fra jernalderen, som strakte seg fra ca. 500 f. Kr. til 1050 e. Kr. De fleste gravhaugene er plyndret en eller flere ganger, og har derfor et søkk i toppen. Gravhaugene ble ofte lagt nær ferdselsårer, og det stemmer jo godt her i dette området.
Post 2: Forhistoriske hulveger
Like nedenfor den gamle Kongevegen, har vi kanskje den fineste samlingen av hulveger i dette området.
Post 3: Kongevegen
Den gamle Kongevegen ble bygd i midten av 1600-årene, og var i bruk til det ble bru over Lågen i 1808. Deler av strekningen er dessverre lagt under asfalt og er i bruk som adkomstveg til Bommestadåsen boligfelt og asfaltanlegget på Gaarder.
Post 4: Vegen til Hedrum kirke
Vi står nå i krysset der vegen til Hedrum kirke tar av fra Kongevegen. Denne kirkevegen mistet mye av sin betydning da brua over Lågen kom i 1808.
Post 5: Ny veg i 1808
Slutten av 1700-tallet var preget av en økonomisk oppgang som ga grunnlag for omfattende utbygging av vegene i Norge. Målet var utbygging av de gamle kongevegene til gode kjøreveger slik at post, varer, embetsmenn og folk flest kunne komme raskt fram.
Post 6: Veger møtes
Her går den gamle Kongevegen og 1808-vegen sammen, og har samme trase til de kommer inn på den gamle Ravegen ved Teien.
Post 7: Kullmile
Stien går her gjennom en flat runding (ca 11 m i diameter) med rester etter trekull. Her sto ei kullmile som ble bygd opp av ca 2,5 m lang ved/tømmer stilt tett i tett på høykant.
Post 8: Rideveg
Stien som her kommer fra øst, er trolig en gammel rideveg. Dette kan være den første ravegen, og dermed en forløper til Kongevegen. Også etter at Kongevegen kom, kan den ha vært i bruk som en snarveg for gående.
Post 9: Utsikt over grevens landskap
Mot sør ser vi ut over det fine jordbrukslandskapet som hører til gårdene Roligheten og Rauan. Her har det vært bosetting i mange tusen år. Det finnes mange gravhauger i området, og like nord for Vestre Rauan er det helleristninger på et fjell ute på jordet.
Post 10: Grevens vinkjeller?
På veg ned fjellkløften ser vi restene etter en steinsetting som kalles grevens vinkjeller. Dette navnet lever på folkemunne, men om det er riktig, er nok tvilsomt.
Post 11: Gammel kirke- og byveg
Denne fine vegen er trolig bygd som forbindelsesveg til Kongevegen og som kirkeveg for greven på Roligheten på 1770-tallet. Etter at brua ble bygd i 1808 tjente den også som byveg for Roligheten og Rauangårdene.
