Bergensbanen 100 år
Stortingsdebatten om byggingen av Bergensbanen
Forslaget om en jernbaneforbindelse mellom Bergen og Kristiania ble fremmet i pressen i 1871, 17 år etter åpningen av den første norske jernbantraseen mellom Kristiania og Eidsvoll. På Stortinget ble Bergensbanen diskutert i over 20 år – det ble en av de mest omfattende og konfliktfulle debatter på Stortinget på denne tiden og et viktig tema i norsk offentlighet, både på det lokale plan, i pressen og i fagkretser. I 1875 ble strekningen Bergen-Voss vedtatt, i 1894 Voss-Taugevand (nær Finse). I ettertid ble begge vedtak betegnet som to av de tre ”store jernbanekompromissene” i norsk jernbanehistorie.
Bergensbanen ble høytidelig åpnet 27. november 1909. Jernbanelinjen mellom Kristiania og Bergen var Norges til da største samferdselsprosjekt og ble raskt betraktet som et nasjonalt storverk. Nord-Europas høyest beliggende jernbanestrekning fikk stor internasjonal oppmerksomhet og ble en av de mest kjente jernbanelinjer i verden.
Anders Beer Wilses fotografiske dokumentasjon av Bergensbanen
Den norske fotografen Anders Beer Wilse (1865-1949) er mest kjent for sin dokumentasjon av Norge i første halvdel av 1900-tallet. Han emigrerte til Amerika i 1884 hvor han jobbet som jernbaneingeniør, landmåler og karttegner før han åpnet en fotoforretning i Seattle i 1897/98. Wilse flyttet tilbake til Norge i 1901 og ble landets fremste fotograf med en enorm produksjon – særlig av landskapsmotiver, men også av portretter.
Da Bergensbanen ble åpnet, var også Wilse på plass med sitt kamera. Jernbanebildene, som er tatt i og etter 1908, har en høy kulturhistorisk verdi. Jernbanen, industrialiseringens fremste symbol, bryter seg gjennom den norske naturen og gjør den tilgjengelig for passasjerer, turister og fotografen selv – dermed blir landskapet også tilgjengelig for et større publikum, langt borte fra fjellene. Bildene avspeiler en blanding av begeistring for den nye tids teknikk og ærefrykt for viddas mektige natur. De dokumenterer også hvordan Langfjellene ble oppdaget og befolket av jernbaneansatte og turister. Fjellet mellom Bergen og Kristiania var til nå en hvit flekk på kartet, først med hjelp av Bergensbanen ble det til et sted av nasjonal verdi med Finse som midtpunkt – og fotografen Wilse var med i denne prosessen.
Kulturminneløypen "Bergensbanen 100 år" bygger på Marie-Theres Fojuth sin Magisteroppgave "Nationsbildung auf Schienen. Die Debatte über den Bau der Bergensbane im norwegischen Storting 1871–1909 / Nasjonsbygging på skinner. Stortingsdebatten om byggingen av Bergensbanen 1871-1909" Humboldt-Universität Berlin, høsten 2008 (http://www2.hu-berlin.de/skan/institut/mag_diss/magist/kultwiss/texte/mariether_fojuth_no.html).
Takk til Norsk Folkemuseum for god hjelp og billedmaterialet.
Kulturminner
Oslo
"Det vil engang imellem hænde i enhver Nations Liv, at man er nødt til at tage saadant et stort Løft, hvis man ikke skal sakke agterud i sin Udvikling; og det Løft, som vi nu staar foran, tror jeg, vi kan tage uden at forløfte os."
Nesbyen
"Fremdeles vil Banen naar den gaar gjennem Hallingdal fremfor Numedal, komme til at gaa gjennem bedre, folkerigere og mere udviklingsdygtigere Distrikter, hvorhos der vil gives Anledning til at forbinde Valders med de sydlige Landsdele paa en billig og letvindt Maade."
Geilo
"Jeg skal imidlertid oplyse … om, at jeg ikke er Repræsentant bare for Hallingdal. Jeg er valgt fra Buskerud Amt og har gaaet ind paa at repræsentere det hele Buskeruds Amt, samtidig som jeg søger at være Repræsentant for hele Norges Land ved at virke for det heles Vel, og jeg tror, at jeg i denne Sag helt og fuldt staar paa den Side, som vil, at man skal først og fremst se hen til det hele Lands Bedste…"
Haugastøl
"Jeg vil aabent erkjende, at jeg indtil 1890, da jeg deltog i Befaringen af Bergensbanen, selv var af den mening, at Banen burde gaa om Eidfjord. Det er kun det personlige Kjendskab, som jeg paa forskjellig Maade har erhvervet mig til Forholdene vestenfjelds og til Banens Bygning i det hele, til Terræn- og Sneforholdene osv., som har gjort, at jeg har skiftet Standpunkt og erkjender, at enhver anden Forbindelse mellem Bergen og Kristiania, mellem Østland og Vestland end den, som gaar over Midtfjeldet, vilde være en Feil …"
Tungevatnet
"… det er for Fremtiden denne Jernbane bygges, og naar man vil gjøre sig en Tanke om, hvad Fremtiden kan bringe, saa kan man jo kun betænke, hvordan Forholdene hidtil har udviklet sig. …Sammenlign Forholdet for 20-30 Aar siden – hvilken enorm Forskjel er der ikke? Og er der nogen Grund til at tro, at Udviklingen skal standse nu?"
Finse
"… vi maa have denne Bane for Landets Udviklings Skyld, for den sunde, gode Udvikling af Forholdene her i Landet. … det vil altid staa som et Savn, at den ikke er der. Det tror jeg, man trygt kan sige, at saa sandt vi vil have et samlet og samvirkende Land, saa sandt vi tror paa, at Enighed gjør stærk, saa faar vi gjøre, hvad vi kan, for at samle Landet, for at forebygge, at Landet faller fra hinanden i splittede Landsdele …"
Finse
"Forholdene er anderledes end man kan foretstille sig, naar Sne- og Uveir begynder at rase deroppe, og at en Jernbane da skulde bruges der, tør jeg paa det bestemteste forsikre er umuligt."
Finse
"Men nu er det netop Ulykken, at den Jernbanelinie, som er foreslaaet, ikke ligger i Turiststrøget. Naar den store Mængde Turister kommer til Norge, saa er det væsentligt for at se de vestlandske Fjorde, for at se Jotunfjeldene og Telemarken og enkelte andre Distrikter. Men at kjøre dem op mellem Hallingjøkelen og Hallingskarven, ind i et af de ødeste og daarligste Turiststrøg, som kan opdrives i Norge, det tror jeg ikke vil være heldigt …"
Finse
"Jeg tænker, at Høifjeldet der oppe vil øve en stærk Tiltrækning med sin klare, rene og helsegivende Luft, sine herlige Fiskevande og Jagtfelter, og være istand til at holde fast endog i længere Tid en hel Del af de Reisende i de Hoteller og Sanatorier, som ganske vist vil reise sig der, det ene efter det andet, naar først Banen er kommen."
Myrdal
"Af mange Grunde er Forholdene hos os saadanne, at vi maa stille mindre Fordringer, end man kan gjøre i andre Lande; vi kan ikke skaffe os saadanne Kommunikationer, som man kan skaffe sig i andre mere begunstigede og rigere Lande; men just derfor er det saa meget mere magtpaaliggende, at vi ofrer, hvad vi kan, for ikke at staa tilbage, saa at ikke den Redskab, vi skal fare med, ligger altfor langt under, hvad vore Konkurrenter driver med. Vi skader os selv, naar vi ikke forsøger at bringe os op paa Høiden af, hvad der andetsteds anses for tidsmæssige Kommunikationer."
Myrdal
"Vi maa huske paa, at det er ganske andre Vanskeligheder, man har at kjæmpe med oppe i Fjeldene; man faar huske paa, at vi her stødter paa Forhold, som aldrig nogen norsk Ingeniør har befattet sig med …"
Gravhalsen
"Paa Bergensbanen vil der, foruden mange mindre Tunneller og andre store Arbeider, blive en Tunnel, hvis Længde udgjør ca. 14,000 Fod … og som ligger 2700 Fod over Havet … og til hvis Gjennembrud der efter Sammenligning med Gothardbanen mindst antages at kræves 400 Mand aarlig igjennem 9 til 10 Aar."
Voss
"Jeg tænker, at havde Banen nu været ferdig, havde vi i militær Henseende staaet kraftigere end vi gjør, og kanske ikke maattet tage de Ydmygelser, vi ellers maa bære."
Stanghelle
"… Bergen er den eneste By af saavidt Betydning, som ikke staar i daglig og livlig Forbindelse med de Distrikter, hvorfra den skal hente sin daglige Forsyning, med sit Spisekammer; det er den eneste By af en saadan Betydning, som ikke har faaet dette Kommunikationsmiddel, medens mindre Byer allerede forlængst har faaet det; – det er exceptionelt, det lader sig ikke nægte."
Bergen
"Paa Papiret staar, at Postruten pr. Dampskib fra Bergen til Kristiania er noget over 50 Timer, og Hurtigruten noget over 40. Men det er kun paa Papiret. Høst, Vinter og Vaar bliver der ofte Døgns Forsinkelse, som Regel, og enhver, som oftere har reist i denne Rute, vil kunne fortælle om 4, 5, ja 6 Døgns Reise."
