Vøyen: Hjula Veveri - Graahs Spinneri
Vøyenfallene, sør for Vøyen-brua og Marcus Thranesgate (Ring2), er kanskje elvas mektigste fall. Også her ble det drevet en mengde små virksomheter som delte fossekraften, så som den gamle papirmølla, som der det første bygget vi kommer til. Glademølla, som den heter, er et av landets eldste bevarte industribygg, bygget i 1736.
Også her var det tekstilindustrien som overtok området etter 1845. I likhet med Nydalens Compagnie og Bjølsen Valsemølle, og til forskjell fra verkstedindustrien, satset tekstilindustrien på stor investering fra start. Størrelsen skulle gi lønnsomhet.
Knut Graah startet først, med spinneri og veveri på nedsiden av Beierbrua, i samarbeid med sin kapitalsterke svoger. Etter brann ble nye bygnigner reist i 1860 for større spinneri go veveri. Det er disse bygningene som kneiser over fossen, og selv i dag gir et imponerende inntrykk. Da de var nye, valfartet folk for å se på dem. Fabrikkeierne satset på arktiektur som kunne imponere, og fortelle at en ny overklasse var på vei. Industrimannen Halvor Schou hadde også tilgang på den kapital som trengtes for å kjøpe maskiner og tegninger på fabrikkbygnigner fra England. I 1855 stod Hjula Veveri ferdig på oversiden av Beierbrua, med 400 vevstoler og like mange arbeidere. Av de nesteb 1500 som arbeidet ved Graah eller på Hjula på det meste, var det store flertallet kvinner. Selv om de mektige og impoenerende bygningene står godt bevarte i dag, kan vi vanskelig forestille oss arbeidsdagen for disse arbeiderskene, med 12-timersdag, maskinstøy, tekstilstøv, fuktighet og ekstrem varme elelr kulde. Oscar Braathen hentet inspriasjon til mange av sine fortellinger fra miljøene rundt tekstilindustrien ved Vøien. Tekstilindustrien her forsvant også i løpet av 1950-tallet. I dag er det Mølla Næringspark som disponerer de gamle bygningene.
