Hjem Om kulturminneløypa Hvordan lage løype For skolen Forum
Søk etter løype:





 

Publiseringprosess

Publiseringprosessen for kulturminneløypa er åpen for alle. Vi oppfordrer til å ta hensyn til personvern i Personopplysningsloven av 14. april 2000. Det viktigste formålet med denne loven er å beskytte mot krenkelser av personvernet ved behandling av personopplysninger. Loven gjelder helt eller delvis elektronisk behandling av personopplysninger.


Red Marker Løkenes – vakkert og vernet kystlandskap
På Løkenes er det mange stier å følge. Vi foreslår kyststien fra utfartsparkeringen ved Vettre hotell. lala
59.8281698 10.4718311
  • Gård og gårdstun
  • Fornminner
  • Bondekultur
  • Husmannsplasser
  • Fritid
  • Kulturhistorie
  • Kulturlandskap
  • Bygningsvern
  • Arkeologi
  • Herregårder
Red Marker Brønnøya - den fredelige kalkøya
Brønnøya er et unikt lite samfunn med mange fritidshus og noen fastboende, men helt bilfritt! Det er fint å gå eller sykle på veiene.lala
59.8581553 10.5290367
  • Kulturlandskap
  • Kystkultur
  • Kulturhistorie
Red Marker Fløytene, Furuholmen og Gupu
Gupu og Furuholmen har vært populære turmål i mange tiår. De nye sommerstiene som starter på østsiden av låven på Tveiter byr på flere opplevelser underveis.lala
59.8667108431 10.4195022583
  • Gård og gårdstun
  • Bygningsvern
  • Bondekultur
  • Slåtteteig
  • Husmannsplasser
  • Kulturhistorie
  • Fritid
  • Seter
  • Kulturlandskap
Red Marker Høgås
Helt oppe på toppen av Høgås finner du hustufter, rydningsrøyser og steingjerder. Ta turen dit og tenk på dem som levde der. lala
59.8348103256 10.3819084167
  • Gård og gårdstun
  • Fornminner
  • Bondekultur
  • Husmannsplasser
  • Fritid
  • Kulturhistorie
  • Kulturlandskap
  • Seter
  • Bygningsvern
Red Marker Kraftkollen – Vestmarkas vardås
Ganske overraskende for de fleste ligger den høyeste toppen i Vestmarka helt i det sørvestre hjørnet av marka. Den er lettest tilgjengelig av alle Vestmarkas topper!lala
59.8367079682 10.2862930298
  • Gård og gårdstun
  • Bygningsvern
  • Bondekultur
  • Husmannsplasser
  • Fritid
  • Fort og festninger
  • Kulturhistorie
  • Seter
  • Kulturlandskap
Red Marker Syverstad og Hval - opplevelsesrike hundremetersskoger
I Syverstadskogen og Hvalskogen kan du vandre gjennom kulturlandskapet mellom isdammer og gravrøyser og avslutte med et måltid på Hvalstrand eller besøke utstillinger i Det gule huset på Holmen.lala
59.8503333159 10.4737472534
  • Kunst og handverk
  • Gård og gårdstun
  • Fornminner
  • Bondekultur
  • Husmannsplasser
  • Industrihistorie
  • Utstillinger
  • Fritid
  • Kulturhistorie
  • Kulturlandskap
  • Bygningsvern
  • Arkeologi
  • Kystkultur
  • Kultur
Red Marker Lillehammers kunst - og kulturhistoriske løype
Gjennom denne kunst- og kulturhistoriske løypa får du et innblikk i Lillehammers kunst- og kulturhistorie fra 1800- og 1900-tallet. lala
61.1133041 10.4643592
  • Kulturhistorie
Red Marker Åstaddammen - jungeltur i bregneskogen
Det lille vannet, Åstaddammen, var opprinnelig dobbelt så langt og ga vann til sag og kvern for gårdene Åstad og Solstad. Her kan du gå på jungeltur i mai-juni.lala
59.870028465 10.4635334015
  • Gård og gårdstun
  • Turisme
  • Bondekultur
  • Kulturhistorie
  • Fritid
  • Stedshistorie
  • Kulturlandskap
Red Marker Oseberg kultursti
En vandring i grønne Slagendalen utenfor Tønsberg. Vi begynner ved verdenskjente Oseberghaugen.lala
59.3044592523 10.443406105
  • Gård og gårdstun
  • Fornminner
  • Stedshistorie
  • Kulturlandskap
  • Arkeologi
Red Marker Paradisbakkene – kulturminne fredet 2009, bygget ca.1665
Paradisbakkene fra ca. 1665 er en del av den første offentlige kjørevegen i landet - hovedvegen fra Kongsberg til Christiania, også kalt Kongevegen. Øst for Paradisbakkene ligger E18, en 4-felts motorveg bygd i 1967 - 1972. Begge vegene representerer viktige milepeler i norsk vegbygging, og er kulturminner med nasjonale verdi.lala
59.801627242 10.2603077888
  • Samferdsel
Red Marker Kulturminneparken på Hadsel
Hadsel kirkested med stjernemonument, gravhauger, nausttomter fra jernalderenlala
68.5406100933 14.99376297
  • Fornminner
Red Marker Byens Vannforsyning - på tur i Bymarka, Porsgrunn
Bymarka i Porsgrunn ligger like øst for sentrum og er et populært turområde. Foruten trivelige turstier og mye spennende natur, finnes også fine utsiktspunkt og rasteplasser. Mye historie kan man oppleve, både i form av oldtidsminner men også fra nyere tider som fra 1868 da byen bygget sitt vannverk ved å demme opp to steder i dalen som gjennomskjærer Marka. Siden den gang har Bymarka på et eller annet vis vært knyttet til byens vannforsyning. Fremdeles er det slik og vi finner det mest moderne vannbehandlingsanlegg liggende som et slott oppe i Kjerringåsen. lala
59.1519947771 9.68788146973
  • Byhistorie
Red Marker Storrundt i Tingvoll
Mykje bruka turveg gjennom gammalt og spennande kulturlandskap i Straumsnes, Tingvoll.lala
63.0105875947 8.00045013428
  • Kulturlandskap
  • Gård og gårdstun
  • Husmannsplasser
  • Kulturhistorie
Red Marker Naturlostur langs kraftanleggskanalen fra Mausethølen til Brumunddal Ullvarefabrikk
Historien til Brumunddal Ullvarefabrikk og bedriftens gamle kraftannlegg.lala
61.7096648593 9.5361328125
  • Industrihistorie
Red Marker Industri og sjøfartshistorie på Vestsida i Porsgrunn
Denne kulturminneløypa er en rundløype som begynner og slutter på Kirketjernet ved Vestsiden kirke. Den tar utgangspunkt i bygninger vi passerer underveis og knytter historier til disse husene, forteller om folkene som har bodd og arbeidet i dem og beskriver virksomheten som har foregått der.lala
59.1427787863 9.64181184769
  • Byhistorie
  • Industrihistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Lørenskogmytene
Bygda har tidligere vært befengt med myter - noen er eldgamle og andre er nye. Andre er nær sannheten og andre langt derfra. Her vil du bli kjent med noen. Om de er sanne eller ei, får du selv avgjøre.lala
59.9336884524 10.9537124634
  • Kulturhistorie
Red Marker Fra Lørenskog kirke til Svenskefurua
Lørenskog kirke er en middelalderkirke, som ble bygget en gang mellom 1150-1250. Kirken er en av i alt 10 stående middelalderkirker i Akershus. Lørenskog kirke og Olavskilden på Hammersberget ligger sentralt til i bygda, og er lett å nå for besøk fra alle skolene i kommunen enten man går, sykler eller tar bussen.lala
59.9251006 10.9839259
Red Marker Kultur- og historiesti i Indre Kvænangen
På slutten av 1700-tallet kom de første kvenene til Indre Kvænangen. Utover på 1800-tallet fulgte flere etter. Deres eksistens var tuftet på fire viktige ressurser; nemlig jord, hav, skog og utmark.lala
69.7177496686 22.2155570984
  • Kvener
Red Marker Preståsen - på tur i oldtidshistorien
Presteåsen (104 moh)tilhører Eidanger Prestegård og ligger mellom denne og Herregårdstrand / Herregårdsbekken i Porsgrunn. Alle historiske epoker er representert med fornminner og øvrig historisk dokumentasjon i dette området hvor kulturstien går på blåmerkede løyper. Fra rundløypa går en avstikker til toppen av åsen. Her er fint å raste. Nyt samtidig et praktfullt skue over Eidangerfjorden og helt ut til havet ved Langesundsbukta.lala
59.1209971822 9.70899581909
  • Fornminner
Red Marker Skarsvegen - nasjonalt verneverdig vegminne
Den 7 km lange Skarsvegen gjeng frå Svartdal over Skaret til Åmotsdal. Frå gamal tid var han hovudvegen frå nedre og austre Telemark og vestover til Rauland og Vest-Telemark. På 1800-talet blei vegen gjort farbar for hest og kjerre, og var i bruk fram til i 1860-åra. I dag er han ein godt bevart, nasjonalt verneverdig 1800-talsveg, ideell for fotturar. Langs vegen kan ein oppleve natur- og kulturlandskap med spor etter gamal busetnad.lala
59.5975121749 8.52637767792
  • Kulturlandskap
  • Samferdsel
  • Kulturhistorie
Red Marker Molobygging
En vandretur med oppstart på Berlevåg Havnemuseum, langs den gamle jernbanetraséen opp til steinbruddet, derfra via støperiet på Revnes og tilbake til start. Tema for løypa vår er den omfattende molobygginga i Berlevåg, som fant sted mellom ca 1913 og 1974. lala
70.8572287 29.099517
  • Broer
Red Marker Fyr til fyr i Fosen
Sjøløypa "Fyr til fyr i Fosen" er Norsk Fyrhistorisk Forenings prosjekt for Kulturminneåret 2009. Løypa fører fram til 18 fyr, 1 tåkeklokke, 3 lykter og 2 varder, i 12 kystkommuner på Trøndelagskysten (i hovedsak gamle Fosen len). Gjennom løypa vises historien til hvert sjømerke, i eldre og nyere tid. Den gir også innblikk i de utfordringene fyr og -merkevesenet (i dag Kystverket) har møtt og møter i arbeidet for å trygge fiskeri og sjøfart langs norskekysten.lala
63.4877745543 9.98760223389
  • Kommunikasjon
Red Marker Kuli-løypa
Turen går mellom ulike gravminner på Kuløya i Smøla kommune og er en fin vandring for hele familien i en unik natur. På Kuløya fins det over 100 automatisk fredede kulturminner i ett av de største gravfeltene i Møre og Romsdal. Øya har trolig vært et maktsenter i jernalderen, og når man setter foten på Kuløya er det spesielt å se alle sporene etter mennesker som var her lenge før vår tid. Ett av sporene er Kulisteinen som er en av de mest spesielle runesteinene i Norge. lala
63.3014244523 8.10301780701
  • Kunst og handverk
  • Samfunn
  • Fritid
  • Kulturhistorie
  • Handverk
  • Samferdsel
  • Personer
  • Forside
  • Kultur
Red Marker Kultursti på Gállogieddi
Gállogieddi er et markesamisk gårdstun gjort om til et museum. Plassen ligger høyt og fritt i terrenget, med en fantastisk utsikt over nabobygdene. Kulturstien er en del av et tilbud man kan få på Gállogieddi samiske friluftsmuseum i Evenes i Nordre Nordland. Stien har ni poster med markasamiske kulturminner og løypa er en del av den gamle ferdselsveien til fjells. lala
68.5208191245 16.7702865601
  • Samer
Red Marker Kultursti Horg Bygdatun
Horg bygdatun med Tingstuggu fra 1700-tallet, er utgangspunktet for en 5 km lang kultursti forbi en setervoll og inn i et enestående kulturlandskap. eventyrbru, små bygninger og rasteplass. lala
63.1095138348 10.2389144897
Red Marker kulturminneløype Kalvskinnet
Innenfor Trondheim by er Kalvskinnet helt spesielt, og det peker seg også ut i landssammenheng. Ikke bare nevnes det i Norgeshistorien (slaget på kalvskinnet år 1179), men vi finner her på et avgrenset område en sjelden samling historiske bygninger som forteller om utviklingen av Trondheim by i forskjellige faser og innenfor varierende samfunnsområder. De forskjellige bygningene og anleggene representerer dokumentasjoner av byens historie som militært tyngdepunkt, de er eksempler på svært tidlige sosiale institusjoner og sykehus, bebyggelse knyttet til rettsvesen og fengselsvesen. Her er også bygninger fra tidlig industri (bla Sukkerhuset, sukkerraffineri fra 1754), byens første jernbanestasjon fra ca 1864 som i 1925 ble ombygd til Synagoge. Det finnes også en rekke eksempler på boligformer fra et bredt tidsrom fra 1700-tallet og framover.Vi finner her flere boligkvartaler i Jugendstil tegnet av arkitekt Johan Ossnes. lala
63.4278848232 10.3907489777
  • byhistorie
Red Marker Kulturhistorisk vandring gjennom kommunesenteret i Vestnes
Vandring langs den gamle postvegen frå Remmem til den gamle dampskipskaia på Vestnes. Vandringa tek utgangspunkt i Nasjonal verneplan for vegar, bruer og vegrelaterte kulturminnne i Møre og Romsdal fylke. I tillegg legg vi inn andre lokale kulturminne og kulturmiljø langs ruta.lala
62.6172336292 7.0934343338
  • byhistorie
Red Marker Merkede turstier Selvåg
I Selvåg er det et sagn fra 1500-tallet som forklarer hvorfor det ble by i Mandal og ikke her. På begynnelsen av 1600-tallet bodde Mikkel som drev handel med utlendinger på i Mikkelshola. Det ble drevet selfangst på 1700-tallet og jordbruk fram til 1960. Området er på ca 1100 dekar og ble kjøpt av staten til friluftsområde i 1973. Området har p-plass, turveier, brygger og toalett.lala
58.0168275533 7.61009216309
  • Kulturhistorie
Red Marker Min vesle by, min vesle by
Nest etter Bergen, er Odda den mest bymessige staden i Hordaland. Odda har særpreg, og arkitetkturen frå byrjinga av 1900-talet har kvalitetar på line med Bergen og Oslo, har fagfolk sagt. Denne kulturminneløypa viser deg bygningar og kulturminne i sentrum. Ruta er lagt opp frå Smelteverksporten, gjennom Folgefonngata og Skulegata, ned Skuletrappa via Brotateigen, Torget og Almerkeparken og opp gjennom Gågata og tilbake til Smelteverksporten. Løypa er under utvikling. Skriv gjerne inn kommentarar.lala
60.067752853 6.5465426445
  • Byhistorie
Red Marker Oppdagelsesferd i Dokkadeltaet
Dokkadeltaet ligger ved nordenden av Randsfjorden, som er Norges fjerde største innsjø. Deltaet er fredet som naturreservat, mens dets kulturminner reflekterer at det før var et område av stor økonomisk betydning for lokalbefolkningen, med fiske, jakt, beite, slåttebruk, vedhogst og tømmerfløtning. Deltaet er på 3,7km2, et kompakt og rolig område som er velegnet til å kombinere formidling med naturopplevelser. Det er lett å tilbringe flere dager i deltaet,enten det er for å fiske, bade, studere naturen, eller bruke båt eller kano for å utforske deltaet og lære om dets historie. Deltaets spennende historie er reflektert i dets varierte kulturminner. Bli med oss på en tur og besøke noen av Dokkadeltaets kulturminner. Vi anbefaler at turen skjer i perioden fra tidlig i juni til isen legger seg mot slutten av året. Da er vannnivået i fjorden gunstig, samtidig unngår vi å forstyrre trekkfuglene. lala
60.7928508806 10.1405525208
  • Fauna
Red Marker Sørfjorden kulturløype
En ca 2 km lang løype innerst i Sørfjorden i Risør kommunelala
58.7238465348 9.05513763428
  • Samferdsel
  • Handverk
  • Kulturhistorie
  • Kultur
Red Marker Saltnes - Innervikselva
For å komme til Innervikselva må dere kjøre nordover langs E6 fra Burfjord til Alteidet, her tar dere av fra E6 mot Jøkelfjord og følger skiltingen til Øksfjordjøkelen, Satnes. Her er det parkeringsplass. Følg stien innover fjorden ca. 4 km. På turen innover passerer dere et nes som heter Sjomen, her er det samene flytter med reinflokken over fjorden hver høst, - reinen svømmer over. Dere har også fin utsikt innover fjorden mot Øksfjordjøkelen, til den delen av isen som kalver i sjøen. Dette er den eneste isbreen på fastlands-Europa som kalver direkte i sjøen. Øksfjordjøkelen er 42 kvkm. Stien er lett å gå, litt ujevn så vi vil anbefale gode sko. Beregn ca 1 time hver vei. Det er muligheter til å tenne bål på Innerviksneset hvor det er murt opp bålplass. Informasjonstavler er satt opp ved løypestart og på Innerviksneset.lala
70.0836762393 22.0086622238
Red Marker Låvan - Vassnes
For å komme til Vassnes må dere kjøre nordover langs E6 fra Burfjord til Alteidet. Her tar dere av fra E6 ved Campingen og følger skiltingen etter kommunal vei mot Låvan. Her går det en merket sti i kupert terreng utover til Vassnes. Beregn god tid på turen, 4 - 6 timer. Løypa er ca 6 km lang. Det kan være litt myr enkelte steder etter at det har vært nedbør. Vassnes er et gammelt handelssted som ikke ble gjenoppbygd etter 2.verdenskrig. Tyskerne hadde utkikkspost her ute med god utsikt over Kvænangsfjorden. Informasjonstavler er satt opp. Siste delen av turen er det ikke drikkevann, så pass på at dere har drikke med.lala
70.02363707 21.9891357422
Red Marker Svanefjellet rundt
For å komme til Svanefjellet som er i Burfjord, må dere kjøre til Sentralidrettsanlegget for å parkere bilen. Så følger dere lysløyetraseen til dere kommer til en merket sti som fører dere rundt hele løypa. På turen passerer dere Trollsteinen og Trollmyra som er rik på forskjellige våtmarksfugler. Ellers i skogen er det hauk, ørn og våk som hekker. Dere kan også møte på selveste skogens konge - elgen. Stien er lett kupert, beregn gjerne god tid på de 5-6 kilometrene.lala
69.9290041637 22.0447540283
Red Marker Bankenes - Moldvik
For å komme til Moldvik må dere kjøre E6 ca 8 km sør fra Burfjord. Der tar dere av E6 mot Dorras og kjører helt til veienden her. Så følger dere stien som går over et jorde og fortsetter ut mot en informasjonstavle som er plassert på en stolpe langs løypa på Øra. Her finner dere historikk for plassen og området som dere passerer. Stien er lett å gå, den veksler mellom stein, berg og lyngmark.lala
69.8905586204 21.8930053711
Red Marker Toppelbukt - Lillestrømmen
For å komme til Lillestrømmen følger dere E6 sørover fra Burfjord ca 25 km og tar av fra E6 på Sørstraumen. Så følger dere fylkesveien innover mot Kvænangsbotn til Sørfjord, tar så av fra fylkesveien og inn på kommunal vei til Toppelbukt og kjører til veiens ende. Her følger dere en traktorvei over fjellet til dere kommer ned til et gjerde på den andre siden. her er det ei stor bjørk som markerer løypas ende. I området dere nå er på er det vernet skog, videre ned mot sjøen finnes det store mengder av rester etter skjelldrifta som var her på 1930-tallet. Det er også skiltet til en helleristning av en bjørn på en stor stein. Mer informasjon om området finnes på tavle. Løypa er lett å gå, ca 5 km, men beregn ca 4 timer tilsammen.lala
69.7427272647 22.0317077637
Red Marker Kvennavattenløypa
Det blir fortalt at på Smøla skal det være syv vann som heter Kvennavatnet. Dette høres kanskje pussig ut, men det hele har en svært naturlig forklaring. Disse vatnene ble brukt til kornkverning, derav navnet kvennavatn-kvernavatn. Smølas flate myrterreng består av et utall vatn og innsjøer. Etter hvert som man begynner å lete etter hvor disse syv vatnene befinner seg dukker det opp svært mange vatn som har blitt brukt til kornkverning. Vi vet om Kvennavatn blant annet ved Dyrnes, Skjølberg, Skomsøy, Rangnes, Nelvik og to på Jøstølen. I dag kan restene av hvor kvernene har stått ennå sees ved noen av vatnene. Løypen går mellom der en tror kvennahusene har stått og blir i tilegg til en kulturminnevandring også en vandring i Smølas unike innland med flatt myrterreng. lala
63.347278433 7.99255371094
  • Kultur
  • Samfunn
  • Kulturhistorie
  • Kommunikasjon
Red Marker Løypa mellom gruvene på Skjølberg
Drømmen om å gjøre seg rik på metaller har en morsom historie på Smøla. Fra gammelt av heter det at det skal finnes ei sølvåre i bergene på Smøla. En mann fra Klakkavågen ble rik da han fant denne sølvåra, men tok med seg hemmeligheten om Smøla-sølvet i graven. Kristian IV ba lensherren i Trondheim undersøke et funn av sølverts på Smøla i 1647. I 1715 dukker det opp forekomster av jern, men jernårene var små. I denne sammenheng støtte en på koppermalm og det er nå historien virkelig begynner. Løypa strekker seg fra hovedveien på Skjølberg og opp til gruvene og tilbake igjen.lala
63.347971462 7.99564361572
  • Mineraler
  • Kulturhistorie
  • Kultur
Red Marker Selvågen
Offentlig friluftslivsområde som omkranser Selvågen. Navnet stammer fra siste halvdel av 1700-tallet da det var en stor selkoloni i fjorden.lala
58.0148271714 7.61833190918
Red Marker Løkkene på Kongsberg
Det karakteristiske kulturlandskapet med løkker, steingjerder, fegater og låver som finnes på Kongsberg regnes i dag som helt unikt i nordisk sammenheng. Antakeligvis er løkkebruket et fenomen som er like gammelt som Kongsberg Sølvverk, og det kan ha vært tyske sølvverks-arbeidere som brakte med seg skikken. En annen viktig årsak til løkkefenomenet var at de fleste norske sølvverksarbeidere hadde bakgrunn i bondesamfunnet, og var vant til å dyrke jord og drive med husdyrhold. De overførte derfor bare et selvbergingshushold til et etter hvert svært gjennomregulert industrisamfunn. Kongsbergs historie er sterkt knyttet til Kongsberg Sølvverk og arbeidslivet knyttet til det som i mange år var Norges største industribedrift. De som arbeidet her var stort sett menn. Kvinnene hadde ansvaret for hjemmet, barna, husdyrene og løkkene. Løkkene er derfor kulturminner som i stor grad er knyttet opp til kvinners og barns dagligliv i bergstaden i sommerhalvåret. Selv om mennene var med på å rydde løkker, bygge steingjerder og fegater, hadde kvinnene ansvaret for mye av det øvrige arbeidet på løkkene. lala
59.6693196 9.6501365
  • byhistorie
Red Marker Bergenske Kongeveg - nasjonalt verneverdig vegminne
Bergenske Kongeveg, "Eventyrvegen over Krokskogen" ble tilrettelagt som natur- og kultursti i 1994 og fornyet i 2009. Den følger den gamle kongevegen opp Krokkleiva, forbi Kleivstua og over Krokskogen til Jonsrud i Lommedalen. Vegen ble opprinnelig bygget for å frakte trekøl til Bærums Verk. Rundt 1805 ble den oppgradert til “Kongeveg”, og i perioden 1826 til ca. 1860 var den hovedvegen mellom Christiania og Bergen. Stien er utstyrt med 23 informasjonsposter som tar for seg natur og kulturhistorie. Paralellt med deler av kongevegen kan man følge Pilegrimsleden til Nidaros.lala
60.0581581167 10.3116989136
  • Samferdsel
Red Marker Fevågs fortid i landskapet
Kulturminneløype rundt Fevåghalvøya med flere avstikkere. Informasjonsskilt langs løypa forteller om menneskenes bruk av landskapet i Fevåg fra mange tusen år tilbake og frem til i dag. Velkommen til Fevåg!lala
63.6849869 9.8578712
  • Arkeologi
Red Marker Tromsø i litteraturen
En litterær kulturminneløype om forfattere som har levd og virket i Tromsø eller som har beskrevet byen i sine verker. Løypa er basert på Troms fylkesbiblioteks nettsted www.fjordgaten.no.lala
69.6577799954 18.9313530922
  • Byhistorie
  • byhistorie
  • Litteratur
Red Marker Sølvveien
Denne kulturminneløypa følger Norges første offentlige vei, som ble anlagt mellom Drammen og Kongsberg umiddelbart etter anleggelsen av Sølvverket i 1623. Flere av kulturminnene langs løypa er direkte knyttet til denne gamle ferdselsveien, men det et også tatt noen avstikkere fra den opprinnelige traséen for å få med andre spennende kulturminner. lala
59.7594210817 10.1038169861
  • Teknologi
  • Samferdsel
  • Kultur
Red Marker Kulturminneløype Kveøy
Kulturminner langs vegen på Kveøy i Kvæfjord kommmune, Troms fylke. lala
68.7503241306 16.1708450317
  • Kulturhistorie
Red Marker Fra istid til istid
Løypa som er merket med informasjonsskilter går i lett skogsterreng. Løypa starter på Berg-Kragerø museum, ca 3 km fra Kragerø sentrum, går nordover på halvøya Langetangen og tilbake til Berg.Den er 4 km lang og blant kulturminnene som ligger langs løypa er lystgården Berg fra ca. 1800, kulturlandskaper her og på Valberg, gravhauger fra yngre jernalder, utsiktpunkter over Hellefjorden, veisystemer ( bl.a. den eldste veien ut fra Kragerø), vertshustufter datert til ca. 1860, en stor heller med brukshistorie muligens tilbake til siste istid, sommerfjøstufter fra ca. 1880, Øvre Langetangen gård med tilknytning til Johan Martin Dahll, og isdam og -demning i Valbergtjenna som var i bruk fra midt på 1800-tallet og fram til 2. verdenskrig.lala
58.8854988 9.3849868
  • Kulturhistorie
Red Marker Vegaøyan Verdensarv
Vegaøyans verdensarvstatus er en hyllest til fiskarbondens liv og den mer enn 1000 årige duntradisjonen.(www.verdensarvvega.no) Kulturminneløypa Vegaøyan Verdensarv går mellom Vega og fem øyer i Vegaøyan Verdensarvområde. Øyene viser til dels ulike deler av dagliglivets kulturminner. På sommeren går det guidete båtturer tre-fire ganger i uka fra fiskerihavna på Nes (se kart) til disse øyene. For nærmere informasjon om båtrutene, se www.visitvega.nolala
65.7069082983 11.9345855713
  • Kulturhistorie
Red Marker Kulturminner i Åfjord
På denne turen som går i Årnes sentrum med omland, vil du oppleve alt fra utsiktpunkt, forminner, historiske bygg og steder, til morgendagens kulturminner. Du kan gå ruta, men de siste punktene ligger et stykke unna resten, så her kan sykkel/bil være greit. Mælanakken/Poesitoppen krever litt klatring, men er vært strevet og særlig på en finværsdag. lala
63.960875 10.2242963
  • Kulturhistorie
Red Marker Rallarveien Del2 Bjørnfjell stasjon - Norddalsbrua
Tur langs Rallarveien fra Bjørnfjell stasjon på Ofotbanen til Norddalsbrua hvor du stopper underveis for å se på utvalgte kulturminner langs denne veien.lala
68.4317021595 18.0738830566
  • Kulturhistorie
Red Marker Folldal Gruver ved Rondane nasjonalpark- Folldal Grobe bei Rondane Nationalpark - Folldal Mine by Rondane National Park
Folldal kommune har en rekke tradisjonelle kulturminner med referanser til det gamle jordbrukssammfunnet. I tillegg kan vi vise til en av landets 10 viktigste teknisk- industrielle kulturminner, nemlig Folldal Gruver. lala
62.1408050194 9.99361038208
  • Handverk
Red Marker Søsterbekk holdeplass på Ofotbanen km 36.05 via E10 til Bjørnfjell stasjon.
En historisk vandring i fortid og nåtid som starter som en naturlig oppfølging av turen langs Rallarvein til Norddalsbrua. lala
68.4339107074 17.9986953735
  • Kulturhistorie
Red Marker Vandringer i Sande
Den første turen går fra det gamle fengslet i Sande til Åshaugen, mens løypa to tar deg fra Galleberg til Gutu.lala
59.5840007276 10.2101182938
  • Kulturhistorie
Red Marker Mesna på langs
Elva Mesna renner tvers gjennom Lillehammer, og har vært viktig i forhold til utviklingen av Lillehammer som by, både i forhold til næringsliv og kulturliv. Langsmed Mesna finner vi rester av historiske bygninger og aktiviteter langs hele strekningen fra elveoset og opp til Collet brulala
61.1171689612 10.4605293274
  • byhistorie
  • Samfunn
  • Kulturhistorie
Red Marker Rallarveien Del3 Søsterbekk/Norddalsbrua til Nedre Hundalen
En historisk vandring i nåtid og fortid fra Søsterbekk hlp/Norddalsbrua til Nedre Hundalen.lala
68.4286098305 17.9986953735
  • Kulturhistorie
Red Marker Nedre Hundalen
Nedre Hundalen var et viktig knutepunkt for fjellanlegget under byggingen av Ofotbanen.lala
68.4054986685 17.9312324524
  • Kulturhistorie
Red Marker Rallarveien Del4 Nedre Hundalen til Rombaksbotn
En historisk vandring fra Nedre Hundalen til Rombaksbotnlala
68.4053723132 17.9739761353
  • Kulturhistorie
Red Marker Fra Lillerommen til Gamle Nes
Fottur fra Lillerommen langs gammel kongeveg og ditto bygdeveg til Nestangenlala
60.1596179585 11.4309310913
Red Marker Rallarveien Del1 Riksgränsen til Bjørnfjell stasjon
En historisk vandring i nåtid og fortid langs Rallaraveien fra Hotell Riksgränsen til Bjørnfjell stasjon på Ofotbanen.lala
68.4263376463 18.1246948242
  • Kulturhistorie
Red Marker Narvik stasjon-Riksgränsen holdeplass i Sverige
En togtur fra Narvik stasjon til Riksgränsen holdeplass både i nåtid og fortid langs Ofotbanen.lala
68.4413550821 17.4401092529
  • Kulturhistorie
Red Marker Fagernes til Narvik stasjon langs Ofotbanen
En historisk vandring i fortid og nåtid fra Fagernes jernbaneterminal til Narvik stasjon langs Ofotbanenlala
68.4130786954 17.4318695068
  • Kulturhistorie
Red Marker Narvik stasjon til Narvik godsterminal, Fagernes, langs Ofotbanen.
En vandring langs Ofotbanen fra Narvik stasjon Km 3,7 til Narvik Godsterminal på Fagernes, Ofotbanens Km 0,både i fortid og nåtid. Dette er primært ei vandring langs jernbanetraseen, selv om hele vandringen skjer langs E-6 på gang og sykkelveier. Dette er motsatt retning av turen Fagernes-Narvik og du "ser" det samme i begge retninger.lala
68.4408504561 17.4404525757
  • Kulturhistorie
Red Marker Narvik gamle gravlund
En vandring på Narviks eldste kirkegård-Narvik gravlund. Her besøker vi gravstedene til kjente og ukjente fra Narviks pionertid.lala
68.4416073909 17.4522972107
  • Kulturhistorie
Red Marker Tema: Stavkyrkjene rundt Sognefjorden
Løypetrasé: E16/”Historisk rute” Borgund – rv. 5 Kaupanger stavkyrkje - rv.55 med avkøyrsle til Solvorn. Ferje Solvorn – Urnes – Solvorn mot Sogndal og Hella, ferje til Vangsnes, rv 13 til Hopperstad stavkyrkje og Hove steinkyrkje.lala
61.0474219 7.8126182
  • Kultur
Red Marker KULTURMINNER I BJONEROA
Bjoneroa er et trivelig og aktivt lokalsamfunn der dugnadsånden og samholdet er sterkt. Kulturminneløypa i Bjoneroa er tilgjengelig via RV 245 fra Jevnaker i sør eller Dokka i nord. En annen adkomstvei til Bjoneroa er over Randsfjorden via "Randsfjordferga II", Norges eneste innlandsferje. Denne løypa omfatter kulturminner knyttet til tettstedet Bjoneroa, blant annet Sørum kirke i sentrum av bygda, Bjoneroa skole, krigsminnesmerker fra 2. verdenskrig og fellesfløtningsanlegget i Bjoneelv-vassdraget. Løypa kan oppleves via bil og på sykkel, med enkelte avstikkere til fots. lala
60.5238719 10.2846221
  • Yrker
  • Samferdsel
  • Kulturhistorie
  • Fritid
  • Kultur
Red Marker Byvandring i Narvik fra Ofoten Museum til Narvik stasjon
Ruta starter ved Ofoten Museum, og går via Valhallaparken til Sjømannshjemmet. Derfra til LKAB, forbi NSBs verkstedtomt til Kongenes gate, langs den til Narvik stasjon i Stasjonsveien. lala
68.4322972 17.4254194
  • byhistorie
Red Marker Med Nisser og Dverge fra Røros til Røyrvik
Løypa er tematisk og knytter sammen spor etter gruvedrift fra Røros gjennom Holtålen, Tydal, Selbu, Meråker, Levanger, Verdal, Steinkjer, Namsskogan og Røyrvik. Å gå heile løypa vil ta to veker, men anleggene i hver kommune er fine dagturmål.lala
64.8873265 13.5621944
  • Mineraler
Red Marker Øyene innerst i Oslofjorden - en reise i historie og stedsnavn
Med over 70 øyer i indre Oslofjord har hovedstaden en større skjærgård enn de fleste kjenner til. Øyer, holmer og skjær har fått sine navn i fra topografi, hendelser eller fordi man med navnet ønsket å rettlede de sjøfarende. Vår langstrakte kyst er spekket med slike eksempler, både kjente og ukjente. Disse navnene er viktige som dagliglivets kulturminner. La oss seile i egen båt, eller ta en av Oslofergene fra Vippetangen for å oppleve slike kulturminner.lala
59.9018522 10.7408524
  • Samfunn
  • Kulturhistorie
  • Navn
  • byhistorie
  • Fritid
  • Byhistorie
  • Kultur
Red Marker Det hellige Oslo
Religiøse rom er kulturminner som tilhører hverdagen vår, men som samtidig er opphøyet. Religion er en del av den immaterielle kulturen som folk tar med seg når de flytter på seg, men som gjerne tar farge av det nye miljøet. Denne kulturminneruta er en vandring i Oslos mangfoldige religiøse kulturhistorie. Oslo Katedralskole har intervjuet representanter for de fleste menighetene og skrevet informative artikler om bygningene og aktivitetene knyttet til dem. lala
59.921039 10.741583
  • Byhistorie
  • Religion og livssyn
  • byhistorie
Red Marker Væfsnløypo
Vefsnløypo er en løype som består av 6 forskjellige poster som er plassert rundt om på byflata i Mosjøen, hver post er et kjært kulturminne. Alle som vil kan delta, barn, voksne, familier, turister etc.lala
65.8369983103 13.1878566733
  • Byhistorie
Red Marker Kulturminneløypa Fjell gard - Russarstegen - Fjell festning
Kulturløypa startar ved Fjell kyrkje, går via Gjerdet kulturminnegard vidare opp fjellsida langs Russarstegen til Fjell festning. Løypa er godt tilrettelagd og går gjennom og via mange kulturminne i Fjell og endar opp i eit av regionen sine mest spennande kulturminne - Fjell festning.lala
60.3305592347 5.07594108582
  • Kulturhistorie
Red Marker Vikåsen tursti (Vik – Jurafethaugen – Toft)
Vikåsen tursti tilbyr tre steinalderlokaliteter, tur gjennom utmark og myrer med restar etter skjeneflorar. Her finn ein og ein gamal steingard. Ein kan og gå ut til eit øydelagt bølgjerkraftverk frå nyare tid. Ein kan finna litt informasjon om fuglelivet langs stien og det skjer og aktivitetar i form av ekstremsport i turområdet. Løypa er merka.lala
60.465215448 4.9568939209
  • Kulturhistorie
Red Marker Nordsjøløypa mellom Glesvær og Telavåg
Denne løypa går gjennom eit av dei større urørde områda i kommunen. Med ein avstikkar frå hovudløypa kjem ein seg heilt ut i havgapet, der Shetland er neste stopp vestover.lala
60.2043693 5.0402495
  • Kulturhistorie
Red Marker Pilegrimsløypa over Granavollen
Pilegrimsløypa over Granavollen er en del av den vestlige pilegrimsleden til Nidaros fra Oslo. Løypa over Hadeland går gjennom et nasjonalt verdifullt kulturlandskap med svært store opplevelseskvaliteter. Klikk på lenken nederst.lala
60.3694439 10.531404
Red Marker "Rusletur i Knivmakergrend"
I 1998 arrangerte Knivklubben, Fortidsminneforeningen, Toten Økomuseum og Historielag og kulturkontoret rusletur i Knivmakergrend. Jeg vil anbefale flere å ta turen. Det er ingen konkrete planer om ny rusletur. Men det kan vi sette opp i sommerens program. Dette er ikke helt samme ruta - for jeg starter i motsatt retning av den forrige turen. Til våren har jeg planer om å gå turen igjen for å ta bilder sammen med informantene fra turen bla.a. Erik Langedal, Aksel Napstad og Torveig Dahl. Takk til dem for opplysninger.lala
60.705112404 10.6227493286
  • Handverk
Red Marker Jugendstilbyen
En vandring gjennom jugendstilbyen Ålesund.lala
62.4713666847 6.14590644836
  • Byhistorie
Red Marker NATUR- OG KULTURSTIEN PÅ TINGELSTADHØGDA
Midt i det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet på Tingelstadhøgda finner du natur- og kulturstien. Natur- og kulturstien er en gratis og lærerik opplevelse av kulturlandskapet for hele familien. De 30 skiltene langs stien gir deg mulighet til å bli bedre kjent med natur, kultur og historien på Tingelstadhøgda. Alle skiltene inneholder detaljerte kart som gjør det enkelt å orientere seg i landskapet. Kart kan også lastes ned her på denne sida eller du kan få det ved å henvende deg til Hadeland Folkemuseum. lala
60.3945225494 10.5091094971
  • Fauna
  • Kulturhistorie
  • Kultur
Red Marker Langs farleg strand
Sjøredningshistorie i Hå. Vandring frå Friluftsfyret Kvassheim, over Brusanden til Varden Sjøredningsmuseum. lala
58.544298013 5.68053245544
  • Samfunn
  • Kulturhistorie
Red Marker Bibliotek på Grünerløkka
Ta en tur å besøk den første bygningen i Norge som er bygd som bibliotek!lala
59.9138204 10.7387413
  • Byhistorie
  • Litteratur
  • Institusjoner
  • Kulturhistorie
  • Kultur
Red Marker Norwegian Mountain rural district: Bygdeløypa
Bygdeløypa er en del av Folldal kommunes Bygdetun. Den består av en rekke kulturminner knyttet til det gamle bondesamfunn. Uppigard Streitlien ble starten på en rekke av Folldal Bygdetunnemd sine ansvarsområder. lala
62.1002982455 9.9614238739
  • Kulturhistorie
Red Marker Åsestølen
På Åsestølen øverst i Kattanakk midt i Byheiene i Haugesund ble det i 1943 oppdaget en gravhaug. Senere ble det konstatert at her var to til - og en middelaldergard som ennår er ukjent for de fleste.lala
59.4351883 5.2983662
  • Kulturhistorie
Red Marker Liksteinen i Kleivane
Liksteiner var det mange av langs gamle ferdselsveger, også på Haugalandet. Denne ligger i Kleivane, ved den gamle kirkevegen over fjellet fra gardene på Skokland lengst nord i Haugesund.lala
59.4444642282 5.28665542603
  • Kulturhistorie
Red Marker Olkano
Det knytter seg flere sagn til gamle oppkommer, en av dem er Ølkåno nord i Haugesund. Her kan turgåere få drikke - men kona serverer ikke øl... lala
59.4462968077 5.2912902832
  • Kulturhistorie
Red Marker Kulturminner på Bjørke i Storfjorden
Bjørke ligg innst i Hjørundfjorden. Her er nokre av dei eldste middelalderhusa i Møre og Romsdal. lala
62.1030793603 6.56021118164
  • Kultur
Red Marker Kjeller gård - Kjeller flyplass
Kjeller gård - et bevaringsverdig midtpunkt i Skedsmo kommunelala
59.9756902702 11.0380840302
  • Kulturhistorie
Red Marker Kulturminneløype i Gravberget og Risberget med audioguide på GPS.
Gjennom denne kulturminneløypa vil vi gi deg en audioguidet reise langs landeveien, gjennom skog og bygd, men også en reise i historien. Dette er et pilotprosjekt hvor målet er å utvikle et reiselivsprodukt med formidling via GPS.lala
60.8841921269 12.2346496582
  • Kulturhistorie
Red Marker I Roslandsgudens rike
På Rosland i Sokndal er det noen flotte kulturminner fra Jernaldertida. Her er et horg med autentisk offeralter i stein, samt kopi av et gudehode i stein og blotekar. Rundt dette horget fra Jernaldertida ligger det ulike kulturminner, slik som gravrøyser, boplasser og fallossteiner.lala
58.3424845899 6.29101395607
  • Religion og livssyn
  • Kulturhistorie
  • Helse
  • Fritid
Red Marker Industrivirksomheten i Flatebydalen, Enebakk
Løypa omfatter plasser oppmerket på kart fra 1800 langs Damsåa fra nåværende rv 120 og ned til Øyeren - husmannsplasser, møller og kvernhus, arbeiderboliger og dammer.lala
59.8230725 11.165271
  • Kulturhistorie
  • Kultur
Red Marker Industri og kulturminner langs Tangenelva og rundt Bjerke Bruk
Rundtur fra Vestbygodset langs vassdragene i Ytre Enebakk, via Mari kirke, Bjerke bruk og de gamle husmannsplassene i Gjevelsrud skog.lala
59.7190225856 11.0076141357
  • Kulturhistorie
  • Kultur
Red Marker Avindustrialisert bydel
På Skøyen vest for Oslo lå et av de største og mest mangfoldige industriområdene i Norge. I dag er det boliger, kontorer og forretningsbygg som preger Skøyen. Hva kan vi lese ut av historien på en liten vandring gjennom dagens Skøyen og Hoff?lala
59.9197709 10.6851727
  • Byhistorie
  • Teknologi
Red Marker Rundtomkring Katterat stasjon
Dette er ei kulturminneløype som beveger seg rundtomkring nåværende Katterat,tidligere Hundalen,stasjon Km 29,73. Løypa er i nåtid, men vi skal ved hjelp av bilder, hendelser og steder i terrenget også gå tilbake i tid.lala
68.3969049075 17.9592132568
  • Kulturhistorie
Red Marker Norwegian Mountain: Guide til kulturminner langs Nasjonal Turistveg Rondane: Stor-Elvdal og Folldal
Statens vegvesen åpnet i sept. 2008 Nasjonal Turistveg Rondane. Veien strekker seg mellom Enden i Stor-Elvdal kommune i sør, og Folldal sentrum i nord. Løypen er på ca. 5 mil.lala
61.7867597055 10.2286148071
  • Kulturhistorie
Red Marker Grimsbu: Byveien, en snarvei til Pilgrimsveien mellom Gudbranddalen og Østerdalen
Det var i tiden fra ca. 1050, fram mot reformasjonen en veldig stor pilegrimsvandring både gjennom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Historiske nedtegninger forteller om en tverrforbindelse mellom desse to ledene.lala
62.2522619811 10.2914428711
  • Kulturhistorie
Red Marker Vis meg din sko
Sko betyr mye for mange mennesker. En sko kan fortelle en historie, ved hvordan den er bygget og hvordan den er slitt. Hvis den som har brukt skoen også er med, kan vi få en skikkelig "vandrehistorie"....lala
60.3976601835 10.5127573013
  • Samfunn
  • Kulturhistorie
Red Marker Lurøysjøen rundt
Denne kulturminneløypa forteller historien om en storgård og hvordan denne har fungert og påvirket både nære og fjærne omgivelser gjennom mer enn 1000 år.lala
66.4192201737 12.8449058533
  • Fauna
  • Samferdsel
  • Kulturhistorie
Red Marker Kulturminneløypa i Stavang, Flora kommune
I Stavang er det tre Nordsjøløyper. Den første løypa går via Stavang til Åsen med utsikt mot bygda, sjøen og skjærgården i vest. Den andre løypa er den lengste. Den går fra skoggrensa i Stavang til Skålefjellet (769 moh). Den tredje løypa går fra butikken i Stavang til Langeneset. På Langeneset finst det ein gammal husmannsplass og gravrøyser frå bronsealderen.lala
61.5334849 5.1937642
  • Turisme
Red Marker Vandreteater
Kulturminneløype i Nord-Odal fra Austvatn til Skålbergsætra langs gamle fløter- og sæterveger. Hovedarrangement med vandreteater 30. august 2009. lala
60.3782685 11.6928227
  • Kulturhistorie
Red Marker En vandring gjennom fiskarbondens kulturlandskap
Kulturlandskapet på ytterkysten har enorme områder lynghei. Lyngheia er spor etter fiskarbondens flere tusenårige bruk av landskapet her. En kan også finne steingjerder og tufter på lyngheia. Fiskarbondens kulturlandskap er en vandring fra vår egen tid, gjennom jernalderens landskap og til vi kommer opp på steinaldernivålala
64.9764383 11.1058531
  • Kulturhistorie
Red Marker Oldtidsmarsjen
Oldtidsmarsjen i Røyken arrangeres av Røyken Historielag hvert år i september. Turen går fra Drammensfjorden i vest til Oslofjorden i øst, med start nederst i Gullaugkleivene i Lier og ender i Slemmestad.lala
59.7449801178 10.3003692627
  • Kulturhistorie
  • Kultur
Red Marker Øydegardsanlegg Kjellingset - Flesje - Kalvestad
Kulturlandskapet Kjellingset-Flesje-Kalvestad vest forbi Langevåg er eit større kulturlandskap med mange fornminne. På den smale strandlina ligg mange hustufter og gravrøyser. Dei eldste tuftene er frå eldre jernalder (0 - 200 e. Kr.) lala
62.4387002224 6.15852355957
  • Kulturhistorie
Red Marker PILEGRIMSVEGEN FRÅ TELEMARK TIL RØLDAL
Vegen går i fotefara til pilegrimar og andre som tok seg over Haukelifjell på veg til bygdene på aust- og vestsida av fjellet. lala
59.4883411 8.620221
  • Kulturhistorie
Red Marker Husmannsplasser under Marum i Solum sogn
59.1958532 9.4005089
  • Kulturhistorie
Red Marker Den grønne korridor
"Den grønne korridor" er en kulturminneløype som starter ved Seilet hotell, og fortsetter opp gjennom byen langs en grønn trase med flere spennede kulturminner. Løypa ender på By- og Bygdemuseet til Romsdalsmuseet. lala
62.7346795172 7.15548992157
  • Byhistorie
Red Marker Gjenreisningsbyen
Som så mange byer ble Molde bombet sønder og sammen under 2. verdenskrig. Men opp av asken steg en ny by, med ny arkitektur og nye kulturminner. Kulturminneløypa "Gjenreisningsbyen" har fokus på steder hvor gammel og ny arkitektur møtes og den nye byen kan ses i sameksistens med flere perioders gjenstående arkitektur. lala
62.7346795172 7.15548992157
  • Byhistorie
Red Marker Bollmans-/Russeveien
Bollmannsveien/ Russeveien er en fjellvei som ble bygd av russiske, jugoslaviske og polske krigsfanger i løpet av høsten og vinteren 1944/45 og som nå er ryddet for vegetasjon og skiltet med opplysninger om krigsårene i Storfjord. lala
69.373419993 20.1564788818
  • Kulturhistorie
Red Marker Lilledalen skogssti
Skogstien ligger i Skibotndalen. Deler av den 2,5 km lange stien går gjennom skog som har urskogpreg, mens den andre steder går i områder hvor det har vært drevet skogsdrift, og hvor områdene er sterkt kulturpåvirka. Det meste av stien går gjennom et område som blei freda som barskogreservat i 2000. Langs stien er det plassert 60 opplysningsplakater som forteller om planteliv, geologi, dyreliv og skogbruksaktivitet i nåtid og fortid. lala
69.3027940825 20.4345703125
  • Kulturhistorie
Red Marker Signalnesbua
De første fastboende i Signaldalen innvandra fra Hallingdal på midten av 1800-tallet. Bua på Signalnes er det første våningshuset disse innflytterne bygde. Huset er et såkalt midtgangshus, der den eldste delen er bygd av øksa tømmer og lafta med kamnov. Midgangen og den nyeste delen av huset er bygd av tømmer som er sagt på oppgangssag. lala
69.168174981 20.0345993042
  • Kulturhistorie
Red Marker Kulturminner fra krigen 1940 til 1945, i Sandefjord
Tyskerne bygget ut et stort nett med bunkere, skytestillinger og kystfort i Sandefjord. Mange av disse er fremdeles synlige, slik at vi kan besøke de, og lære av historien hva en krig betyr for et samfunn.lala
59.0426077158 10.2720665932
  • Kulturhistorie
Red Marker Jernbanehistorisk vandring i Sarpsborg
For 130 år siden ble jernbanen gjennom Sarpsborg åpnet Sarpsborg var et jernbaneknutepunkt m/Østre og Vestre linje og med industrijernbaner til Borreggard og Hafslundlala
59.2781763 11.0914857
  • Kommunikasjon
Red Marker Gokstad kystlag
Gokstad kystlag er en organisasjon med stor interesse for kystkultur, og med sitt anlegg på Huvikslippen i Sandefjord, kan vi tilby deg en opplevelse med motormuseum, båtbyggeri, modelbåtbygging, vevloft og utstillinger av diverse kystkulturlala
59.1233088 10.2340991
  • Kulturhistorie
Red Marker Theme: The stave churches around The Sognefjord
Route: E16/“Historic route” Borgund – highway 5 Kaupanger stave church - highway 55 then turn off to Solvorn. Ferry Solvorn – Urnes – Solvorn via Sogndal to Hella, ferry to Vangsnes, highway 13 to Hopperstad stave church and Hove stone church. lala
61.7096648593 9.5361328125
Red Marker KJØRKEVEGEN FRA GRAN TIL GRANAVOLLEN
"Kjørkevegen" er den gamle gutua fra garden Grini til kirkestedet på Granavollen. Fra eldgammel tid har gutua vært kirkeveg fra Grini og Bjørgeområdet fram til Granavollen. Gutua går i skoghellinga sør og vest for Gran sentrum.lala
60.3583755654 10.5726242065
  • Fauna
  • Kulturhistorie
Red Marker Vandring i middelalderbyen Oslo
Denne vandringen besøker steder med synlige levninger etter middelalderen i Gamlebyen. Stedene ligger tett på hverandre, og denne kulturminneløypa beveger seg mellom 1100-tallet og 1700-tallet. Les ogsåom middelalderbyen Oslo på lokalhistoriewiki.no: http://no.wikipedia.org/wiki/Gamlebyen_(Oslo)lala
59.9061013 10.7676251
  • Byhistorie
Red Marker Kulturminneløype Grønland
59.9130296 10.7607703
  • Byhistorie
Red Marker Vennadalsvegen, Snillfjord
Elevane ved Ven oppvekstsenter i Snillfjord har i samarbeid med Ytre Snillfjord historielag laga ”løype” opp gjennom Vennadalsvegen. Der har dei sett opp namneskilt med forklaringar og historier knytta til namna.lala
63.3399621086 9.28791046143
  • Stedshistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Akerselva og den industrielle revolusjon
Vandringen starter ved Brekkedammen ved Kjelsås og følger Akerselva og de ulike industristedene ned til Mølla Næringspark. Se også nettutstillingen Industrien langs Akerselva på: http://www.museumsnett.no/ntm/no/utstillingene/akerselva/forside_akerselva.htm lala
59.9659483 10.7805094
  • Industrihistorie
Red Marker Akers Mekaniske Verksted
Denne løypa besøker og beskriver en av Norges hjørneindustribedrifter; Aker Mekaniske Verksted. Løypa beskriver bygninger, produksjonen som foregikk og hvordan det var å være ansatt i en av Norges mest moderne industribedrifterlala
59.9059840244 10.7535552979
  • Industrihistorie
Red Marker Gatekunst i og rundt Larvik
Eit utval av skisser og større og mindre ferdige arbeid av anonym larvikskunstnar.lala
59.0581234117 10.031375885
  • Kunst og handverk
Red Marker Gamle gjenstander (mest for barn)
Her finner du 12 bilder av gamle gjenstander. De var vanlige før, og de finnes på noen steder ennå. Men de er ikke lenger i alminnelig bruk. Kan du finne ut hva de heter? Gjenstandene er fra Vekved gård i Bardu, men slike finnes over hele landet. lala
68.8681744513 18.3502578735
  • Handverk
Red Marker Hageplanter med røtter i verdenshistorien
Gamle Hvam museum, Nes i Akershus, har en samling av gamle hageplanter fra østnorske hager. Disse plantene vekker ofte kjære minner hos de besøkende, men i tillegg kan plantene også fortelle om verdenshandel, politikk og oppdagelsesreiser. Her presenteres noen av historiene bak syrin, skjærsmin, hosta, dagliljer, iris, silkepeoner og georginer.lala
60.1025595892 11.3843536359
  • Kulturhistorie
  • Fritid
Red Marker Kirkebygg og kirkegårder
Dette er årets eneste temaløype. Den er lang, og den inneholder mye tekst. Du må bruke flere dager for å finne alle postene, for kirkebyggene og kirkegårdene er spredt over hele kommunen.lala
68.864909698 18.3474254608
  • Religion og livssyn
Red Marker Kulturminneløypa sommaren 2009 - Hyllestad
I Hyllestad har vi valt å lage ei kulturløype som strekkjer seg over både tid og geografi. I alt 10 arrangement og stader skal vi innom før hausten for alvor kjem, og vi vonar eit positivt tiltak er i hamn.lala
61.1663412415 5.29854297638
  • Kulturhistorie
Red Marker Husmannsplasser under Tveiter
Turen går gjennom et landskapsvernområde, som ble opprettet i 1992 for å bevare det egenartede og vakre kulturlandskapet rundt Semsvannet. Området er en av Askers største utfartssteder. Vannet har en rekke fiskeslag, og det drives oppdrett av ørret i anlegget ved Sem. Det er et bratt jordbrukslandskap der gårdene Tveiter, Store Berg og Sem har store beiteområder. På turen går du forbi husmannsplassene Kølabonn, Mobråtan, Svensrud, Tømmervika, Tangen og Hajem.lala
59.858954072 10.411605835
  • Kulturhistorie
  • Fritid
Red Marker Kyststien i Bud
En vandring i det gamle fiskeværet Bud i Romsdal. En fin vandring langs sjøkanten - gjennom Bud - og mot storhavet. lala
62.9045233224 6.92825317383
  • Kulturhistorie
Red Marker Kulturminnar langs Sognefjorden
Padling og symjing gir ei heilt ny oppleving av landskapet. Langs Sognefjorden skjuler det seg hundrevis av kulturminneskattar. Bruk kulturminneåret 2009 til ei oppdagingsreise. Her er ei kulturminneløype frå Sogn fjordsymjeklubb. se også: http://www.fjordswim.no/nn.php/club/cultureroutelala
61.185645 6.8079626
  • maritime kulturminner
Red Marker Gamle våningshus i Bardu
I denne løypa skal du kople sammen bilder (fra 1-12) med tekster (A-L). Husene står i Bardu, godt spredt over hele kommunen. For barn og voksne.lala
68.8612962464 18.3479404449
  • Kulturhistorie
Red Marker Odderøya – ”den ubetalelige herlighed”
”Øen beviser Byen så mange og viktige Tjenester. … Enten man fra Byen af ser op til denne knejsende Øe, eller man fra dens højeste Spidse, skuer ud over Staden, Havnen og Omegnen, saa forekommer det En, som om Kristiansand raabte til Øen: ”Du er min Klippe, min Borg, mit Horn!”lala
58.134833522 8.00422668457
  • Byhistorie
  • Militærhistorie
  • Kulturhistorie
  • maritime kulturminner
Red Marker Maritim kulturvandring Indre Oslofjord
Dette er en maritim kulturvandring for indre Oslofjord laget av Kystlaget Viken. Løypa besøker 32 kulturminner på øyene, holmer og langs strandkanten.lala
59.8599884127 10.725402832
  • maritime kulturminner
Red Marker Nørdalen natur- og kultursti
Natur- og kultursti i Os i Østerdalen. 31 poster. Spor fra istida, bosetting i steinalderen, kølbrenning, seter- og slåttebruk og dyre- plante- og fugleliv. Badeplass like ved.lala
62.4793393392 11.3176345825
  • Kulturhistorie
Red Marker Oldtidsruta
Som en sløyfe rundt E6, snor Oldtidsruta seg langs riksvei 110 fra Skjebergsletta i sør, via Fredrikstad i vest, opp til Hafslund ved Sarpsborg i nord og tilbake langs gamle veier til Solbergkrysset på E6. Denne historiske rundturen byr på Norges mest konsentrerte samling av oldtidsminner fra bronsealder og eldre jernalder. Her finner du Gravrøyser, steinringer, bygdeborger og monumentale helleristningsfelt som forteller om forfedrenes hverdag og religiøse forestillinger. lala
59.2180983 10.9298314
  • byhistorie
  • oldtidshistorie
Red Marker Over ferist - på tur etter kultur
Kvitsøy har mange kulturminner, både store og små, eldre og nyere. I tillegg er det et flott turlandskap, og kulturlandskap. Med denne kulturløypa, knytter vi kulturminner og severdigheter sammen med turstier og veier, slik at en får en god rundtur på øya med både tur, kultur og flotte syn. Vi ønsker dere god tur!lala
59.061946 5.4022331
  • Bondekultur
  • Kulturhistorie
  • maritime kulturminner
  • Fritid
  • Kultur
Red Marker Skjelbreimyra kultursti
Skjelbreimyra kultursti ligger nordvest for Skjelbreia i Vestre Toten. Stien, som er 5 km lang, går i lett skogsterreng.lala
61.7096648593 9.5361328125
Red Marker Fjordmannsleia
På Søre Sunnmøre, mellom Gurskøya og Hareidslandet, går der ei båtlei. Denne var mykje brukt av fjordafolket som skulle på fiske ute ved havet. Leia har på folkemunne vorte kalla, Fjordmannsleia.lala
62.2292356457 5.82000732422
  • Turisme
  • Bondekultur
  • Kulturhistorie
  • Navn
  • maritime kulturminner
  • Fritid
  • Samferdsel
  • Kommunikasjon
Red Marker Våttåkletten kulturminneløype
Løypa ligger i skogs- og fjellterreng rikt på kulturminner fra gruvedrift, seterdrift og pilgrimsferdsel. Løypa har 9 historiske poster og 7 o-tekniske poster. lala
62.5325943455 11.0989379883
  • Kulturhistorie
Red Marker Nåsastølen
Gamel steinbu støl i Reinsnos i Odda.lala
59.9693560733 6.76423072815
Red Marker Ålmannvegen frå Lislestog til Byklestøylane.
Gå ein tur på den eldste ferdavegen gjennom Bykle. Ålmannvegen vart truleg nytta i mellomalderen og heilt opp til slutten av 1800-tallet.lala
61.7096648593 9.5361328125
  • Kultur
Red Marker Handel i Dyrøy gjennom tidene
"Borgerlejerne ligger saa tæt som paddehatter langsmed den Norlandske led". Senjens fogderi hadde sin rike del av borgerleier og handelssteder og dette gjaldt også Dyrøy. lala
68.995094297 17.486114502
  • Samferdsel
Red Marker Kulturminneløype på Tussøya
22. august 2010 ble det arrangert ny kulturminnedag Tussøy. Det var omvisning på jernaldergården på Bø (2), åpent hus i Tussøy kulturhistoriske museum (3), Tussøy båtmotormuseum (5) og i nordlandshuset Nerstua (6). Det var også fottur ut til den forlatte boplassen Jemsheimen (7) og Arctandria – Tromsø kystlag pratet båt og kystkultur i støa ved det gamle shelternaustet (4). Svein Brox på Tussøya gir deg nærmere opplysninger om hvordan du/dere selv kan oppleve kulturminnene.lala
61.7096648593 9.5361328125
  • Turisme
  • Samfunn
  • Bondekultur
  • Kulturhistorie
  • maritime kulturminner
  • oldtidshistorie
  • Fritid
  • Kommunikasjon
  • Kultur
Red Marker Moland kulturminneløype
Kulturminneløypa har sitt utgangspunkt i Turistinformasjonen. Her kan ein velje om ein vil gå heile løypa (Folkestadbyen + rundløypa om Saukro og Bryggjeparken), eller berre gå ei av sløyfene. Heile turen tek i underkant av ein time å gå i alminneleg turtempo. Turen stiller ikkje særlege krav til fottøy.lala
59.18689 8.108397
  • Byhistorie
  • jernalder
Red Marker Kulturminneløype på Tennevoll
Vei brukt til driftevei for bufe, vedkjøring, høykjøring og annen transport til gårdsdrift på Tennevoll, som er laget kulturminneløype langs.lala
68.7422346205 17.7994823456
  • Kultur
Red Marker Strandpromenaden i Larvik
Strandpromenaden er en lokalhistorisk sti langs indre delen av Larviksfjorden i Larvik by. Stien er tilrettelagt for barnevogn og rullestol.lala
59.0501788382 10.0249385834
  • Byhistorie
  • Industrihistorie
Red Marker Opprørsløypa
Løypa tar deg gjennom ulike former for opprør og motstand som befolkningen i Manndalen har vist ovenfor makthaverne i samfunnet. lala
69.5232308549 20.5300140381
  • Kulturhistorie
Red Marker GIMSØY BYGDETUN
Gimsøy Bygdetun - verneverdige bygninger og gjenstanderlala
68.3229020789 14.1794013977
  • Kultur
Red Marker Kulturhistoriske bygninger i Tromsø sentrum
Denne kulturminneløypa tar utgangspunkt i kulturhistoriske bygg i Tromsø sentrum, og du kan ta turen innom to av Tromsøs museer.lala
69.6519615 18.9548471
  • Kulturhistorie
Red Marker Sjømerker i Aust-Agder
Kulturminneløypa "Sjømerker i Aust-Agder” er et prosjekt utarbeidet av Aust-Agder fylkeskommune i forbindelse med Kulturminneåret 2009. Løypa følger kystleia fra Ulvøysund til Risør og omfatter 139 utvalgte sjømerker: fyrstasjoner, fyrlykter og lanterner, varder, støpejernsøyler, master og båker, samt noen av marinens gamle krigsmerker. I tillegg er det tatt med noen helt spesielle merker. Hvert merke presenteres med bilde, kartkoordinater og en kort historikk. Sju kartblad viser hvor merkene er, og du vil også finne historiske infotekster om ulike merketyper. lala
58.1116262633 8.20472717285
  • maritime kulturminner
Red Marker Kulturhistorisk sykkelløype Revsnes- Stokkøya-Linesøya
Hva med øyhopping med sykkel i Åfjord kommune,Revsnes-Stokkøya- Linesøya.Kysten byr seg frem på beste måte og terrenget er ideelt for sykling. På øyene er det mange avstikkerer som kan besøkes på sykkel eller til fots.Langs med sykkelløypa som følger de eksisterende vegene er det satt opp 11 skilt som omhandler kulturhistorie. 3 informasjonskilt er også satt opp.lala
64.0172085 9.9112043
  • Kulturhistorie
Red Marker Byhistorie og arkitektur på Osebakken i Porsgrunn
Denne kulturminneløypa setter søkelyset på bygninger på Osebakken/Osebro i Porsgrunn. Men i tillegg til å fortelle om bygningene i området, går vi "bak" bygnngene, til menneskene som bodde, levde og arbeidet i dem. Vandringen starter ved Tekniker'n på Osebakken og ender ved Tollbua på Rådhusplassen.lala
59.1497281486 9.65586662292
  • Byhistorie
  • Industrihistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Frå Hå gamle prestegard til Obrestad hamn
Ei opplevingsrik vandring langs havet tek deg frå Hå gamle prestegard, ein kunst og kulturinstitusjon i eit tradisjonsrikt og verna anlegg, til Obrestad hamn og skulpturen Konvoy. lala
58.6667627829 5.55152893066
  • Kunst og handverk
  • Utstillinger
  • Kulturhistorie
  • maritime kulturminner
  • oldtidshistorie
  • Kommunikasjon
  • Kultur
Red Marker Byhistorie, sjøfart og arkitektur på Østsida i Porsgrunn
Denne kulturminneløypa begynner ved Rådhuset og ender opp ved Bymuseet på Østsida i Porsgrunn. Den tar utgangspunkt i bygninger vi passerer underveis og knytter historier til disse husene, forteller om folkene som har bodd og arbeidet i dem og beskriver virksomheten som har foregått der. lala
59.1409462966 9.65535163879
  • Byhistorie
  • Industrihistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Kulturminner i skjærgården
Hvasser er først og fremst kjent som "sommerøya", men er et utmerket turmål året rundt. Vi har lagt opp til to løyper, hver på omtrent 4 km. Disse kan lett kombineres hvis man ønsker en lengre tur.lala
59.0776366 10.4448781
  • maritime kulturminner
Red Marker Flere kulturminner på Hvasser
Løype 2: Hvasser øst og nord. Også her er Hvasser kirke utgangspunktet. Løypa går derfra til Lia, Storemyr/Vadholmen, Fagerbakke, Fynsbakken, Sandøsund og videre Nordhavna rundt via Lilleskagen. lala
59.0776366 10.4448781
  • maritime kulturminner
Red Marker NATUR- OG KULTURSTI FRA HADELAND BERGVERKMUSEUM TIL NYSETER, GRUA
Natur- og kulturstien fra Hadeland Bergverksmuseum til Nyseter starter ved Hadeland Bergverksmuseum. Langs stien er det satt opp 25 informasjonstavler som gir en innføring i Lunners geologi, industrihistorie, skogbruk, kulturlandskap, natur samt jakt og fiske. lala
60.257171 10.6623648
  • Samfunn
  • Teknologi
  • Industrihistorie
  • Kulturhistorie
  • Mineraler
  • Handverk
  • Samferdsel
  • industrial heritage
  • Fauna
  • Kommunikasjon
  • Kultur
Red Marker Fangst og fiske
Værøy er en øykommune i Lofoten. Her som i andre Lofotkommuner har fiske stått sentralt for lokalbefolkningen, men i tillegg kan vi skryte av fangsttradisjoner som er helt unike. I vår lokale kulturminneløype kan man ta nærmere i øyensyn kulturminner som synliggjør våre høyst særegne fangst- og fisketradisjoner.lala
67.6665069 12.6857785
  • maritime kulturminner
Red Marker Jernbanehistorisk løype
Turen beskriver de offentlig jernbanestasjonene og det private jernbanenettet knyttet til industrien i Sarpsborglala
59.278379629 11.09136343
  • Byhistorie
Red Marker Ullerøy kulturminneløype - månedens tur i april 2009
Kulturhistorisk rundtur med fokus på fornminner: Østbyborgen, Østbyrøysene, Vetatoppen og Kjærbusten. Deler av løypa går i et meget kuppert terreng, og passer best for vandte turgåere. lala
59.1754004857 11.1401367188
  • Fornminner
Red Marker Hevingen - Fjelldal kulturminneløype
Kulturhistorisk rundløype med fokus på fornminner og gårdshistorie.lala
59.277809599 11.1942100525
  • Kulturhistorie
Red Marker Agnalt skole - Ramoen
En kulturhistorisk vandring med fokus på husmannsplasser og gårdshistorie.lala
59.3652194414 11.0251235962
  • Bondekultur
Red Marker Greåkerstien
En kulturhistorisk vandring med fokus på Greåker fort, stenhuggerindustri og fornminner.lala
59.2743015119 11.025595665
  • Kulturhistorie
Red Marker Natur- og kulturvandring på Karlsøya
Turen går langs sti og delvis fritt i terrenget. Kulturminner bl.a fra steinalder, middelalder, 2. verdenskrig og nyere tid. lala
70.0039229936 19.8859405518
  • Kulturhistorie
Red Marker Festningsverker i Kristiansandsfjorden
Kristiansandsfjorden vitner om militær virksomhet gjennom mange hundreår. I dag er disse sporene kulturminner. Christiansholm festning er kjent for de alle kristiansandere, men hva med alle de andre? Har du besøkt Fredriksholm, Odderøya, Dybingen eller kystfortet i Ny-Hellesund? lala
58.1342897748 8.01452636719
  • festningshistorie
  • Nasjonsbygging
  • Kulturhistorie
  • maritime kulturminner
  • Krigsminner
  • Militærhistorie
  • Arkeologi
Red Marker Nordskogstien
Nordskogstien: Natur og kultursti med start i Bokemoa, Stokke kommunes 1000-årssted.lala
59.2237888901 10.2887821198
  • Kultur
Red Marker Gamle Kongevei
En kulturminneløype som følger en bit av gamle Kongevei fra Koppang sentrum og sørover. Langs løypa er det 19 informasjonstavler med relevant historie.lala
61.5715244 11.0468396
  • Broer
  • Fornminner
  • Bondekultur
  • Industrihistorie
  • Kirkehistorie
  • Kulturhistorie
  • Stedshistorie
  • Bygningsvern
  • Arkeologi
  • Fauna
  • Kommunikasjon
Red Marker Rallerveien Del 3 Norddalsbrua/Søsterbekk til Nedre Hundalen/Katterat stasjon.
Vi vandrer langs Ofotbanens Rallarvei fra Norddalsbrua/Søsterbekk holdeplass til Nedre Hundalen/Katterat stasjon.lala
68.4341389 18.0033696
  • Kulturhistorie
Red Marker Kulturløype i Vadsø
Det gamle Vadsø mellom Prestelva i vest og Landhuselva i øst - mellom Indrebyen over Midtbyen til Ytrebyenlala
70.0757567 29.7504395
  • Byhistorie
  • Stedshistorie
  • Industrihistorie
  • Bygningsvern
Red Marker Reitlevegen og stølvegane i Eksingedalen
1. Den gamle kløvvegen (Reitlevegen) gjennom Eksingedalen i Hordaland. Bygd av bygdefolket i tida 1840 - 1860. 2. Stølsvegane i Eksingedalen.lala
60.8 6.0
Red Marker Kulturminne-Orientering i Selbu
I anledning kulturminneåret 2009 har Selbu O-klubb valgt ut 12 kulturminner rundt om i bygda som poster i forbindelse med årets aktiviteter.lala
63.224729 11.033456
  • Kunst og handverk
  • Broer
  • Bondekultur
  • Industrihistorie
  • Kulturhistorie
  • Mineraler
  • Kirkehistorie
  • Teknologi
  • Kultur
Red Marker Kulturminneserien
Dette er en løype basert på programserien Kulturminneserien sendt av NRK Trøndelag sommeren i Kulturminneåret 2009. Programserien er et samarbeid mellom Fortidsminneforeningen, Den trønderske avdeling og Nord-Trøndelag avdeling, og NRK. Innholdet gjengis her som en løype med tillatelse fra NRK og Fortidsminneforeningen.lala
64.4370792 11.7462949
  • Gård og gårdstun
  • Bygningsvern
  • Bondekultur
  • Industrihistorie
  • Fyrhistorie
  • Fangstkultur
  • Kystkultur
Red Marker Christiania postveg Vinje-Oppheim
I 1647 kom det kongeleg påbod om offentleg postordning i Noreg. Postvegen mellom Oslo og Bergen gjekk gjennom Valdres over Filefjell til Lærdal, Gudvangen, Voss og vidare til Bergen. Vegen er stort sett inntakt, og som turgåar passerer du fleire attraksjonar.lala
60.792432051 6.51489257812
  • Gård og gårdstun
  • Fornminner
  • Kulturhistorie
  • Kirkehistorie
  • Stedshistorie
  • Kultur
Red Marker Villmark nær byen - Vandring i Våkendalen
Våkendalen / Isdalen er eit område innanfor Bergen by sine grenser, nær sentrum, men likevel eit ukjent område for mange.lala
60.3963988062 5.35113573074
  • Byhistorie
  • Kulturhistorie
  • Bondekultur
Red Marker Gamlevegen Valeberg - Vikane
Flott turveg som blir nytta mykje til fotturar, løping og sykling. Det er ein del av den merka folkestien som går i ei løype om Kjørnes – Lem hytter og opp i skogen over Kjørnes byggefelt. Langs gamlevegen Valeberg – Vikane er det sett opp infoskilt på nokre plassar som fortel om historia der pluss vegetasjon ein kan finne i det området. Første og siste infoskilt fortel om gamlevegen Kaupanger – Sogndal. lala
61.2053097558 7.16600418091
  • Kulturhistorie
Red Marker Kulturminneløypa i Rælingen
Kulturminneløypa i Rælingen går langs de gamle vegene fra Sandbekkstua til Årnes. Underveis kan du bli kjent med flere av kulturminnene i Rælingen. Løypa er 9.5 kilometer lang, og kan gås i flere etapper.lala
59.94314 11.05761
  • Gård og gårdstun
  • Fornminner
  • Kulturhistorie
  • Kirkehistorie
  • Samferdsel
  • Militærhistorie
  • Arkeologi
  • Kommunikasjon
Red Marker Kulturminneløypen mellom Studentersamfundet og NTNU.
Kulturminneløypen som går fra Samfundet og opp allèen til hovedbygningen på NTNU Gløshaugen, er en reltativt kort løype som viser kulturminner som mange studenter går forbi hver dag. lala
63.4225 10.395
Red Marker Feios kulturløype
Feios er ei lita bygd med mykje historie. I høve kulturminneåret har me laga ei kulturløype som tek deg med på ein rundtur i bygda.lala
61.1482795 6.7539047
  • Kulturhistorie
Red Marker Kulturminneløype i Lillesand sentrum
Løypa er laget i anledning kulturminneåret 2009. Den beskriver en rundtur gjennom Lillesand sentrum med start ved Springvannstemmen og mål i Stisens kleiv.lala
58.2475267658 8.37411403656
  • Byhistorie
Red Marker Sør-Kvaløya - fornminner
Kvaløya (opprinnelig Salarøy = Seløya, på samisk Sallir) er meget rik på fortidsminner både fra steinalder, jernalder og middelalder. Her er det også mange samiske kulturminner, bl.a. knyttet til stedsnavn på "finn": Finnland, Finnsnes, Finnvik, Finnheia. lala
69.9185152929 18.6904907227
  • Arkeologi
Red Marker GRYMYR TIL GRANAVOLLEN - LANGS DEN GAMLE KONFIRMANTVEGEN
Vi følger den gamle kjørkevegen fra Vestre Gran i retning mot Søsterkirkene. Vegen går langs et høgdedrag med vide utsikter mot Randsfjorden og kulturlandskapet omkring. lala
60.3415387 10.4070903
  • Gård og gårdstun
  • Bondekultur
  • Kulturhistorie
  • Kirkehistorie
  • Fritid
Red Marker Kvernveita i Brumunddal
Kvernveitas historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen! - Vi inviterer til en vandring langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne.lala
61.7096648593 9.5361328125
  • Tettstedsutvikling
Red Marker Heilag-Olav i Valldal - i kongens kjølvatn
I Heilag-Olavs kjølvatn. Kongen var på flukt i 1028 og segla med 5 skip inn Storfjorden. Han landa på Sylte for å dra vidare opp Valldalen. Ferda er vigd stor merksemd i Snorres kongesoger, og gav opphav til ei mengd forteljingar, også om båtreisa.lala
62.299424 7.2612287
  • Kulturhistorie
Red Marker Noen hvalfangstmonumenter
Vestfold er sterkt preget av hvalfangsthistorien. Denne løypa går innom et utvalg minnesmerker.lala
59.2688577801 10.4045462608
  • Kystkultur
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
  • Personer
  • Fangstkultur
Red Marker Kulturminneløype i Lier
Hver uke publiserer Lier kommune og Lierbygda O-lag en ny post i kulturminneløype i Lier området. lala
59.7937778 10.2629615
  • Bondekultur
Red Marker BUTTELVEGEN FRA STORETJERN I JEVNAKER TIL GRUA
Buttelvegen ble anlagt for over 200 år siden i den hensikt å frakte buteljer/flasker ut fra Hadeland Glassverk til Kristiania via Den Bergenske Hovedveg fra Grua. Vegen mistet sin betydning da Randsfjordbanen ble åpnet i 1868.lala
60.2725145948 10.5235290527
  • Gård og gårdstun
  • Industrihistorie
  • Kulturhistorie
  • Mineraler
  • Fritid
  • Samferdsel
  • Arkeologi
  • Fauna
Red Marker Kulturhistorie og kultursti på Spildra, Kvænangen
Øya Spildra ytterst i Kvænangsfjorden i Nord-Troms har en rekke kulturminner fra forhistorisk og historisk tid. Beskrivelsen av øyas kulturhistorie og kulturstien gir ikke bare oversikt over øya og fjordens samiske og norske fortid, men også et innblikk i hele landsdelens historie.lala
61.7096648593 9.5361328125
  • Kulturhistorie
Red Marker I Heilag-Olavs fotefar - nedre Valldal
Kong Olav Haraldsson (Heilag-Olav) var på flukt i 1028 gjennom Valldalen. Ferda er vigd stor merksemd i Snorres kongesoger, og gav også opphav til ei mengd forteljingar.lala
62.2992195155 7.26196289062
  • Kulturhistorie
Red Marker Vandretur langs gater og smug i Arendal
På 15-1600-tallet økte behovet for trelast i Europa, og hollendere og skotter fattet interesse for skogene på Agder. Etter hvert organiserte fastboende i uthavnene denne handelen og vi fikk handelsmenn og skipsredere. Rundt år 1700 var Arendal blant de største sjøfartsbyene i Danmark-Norge.lala
58.4592286924 8.76524448395
  • Tettstedsutvikling
  • Kulturhistorie
  • byhistorie
  • Byhistorie
  • Stedshistorie
  • Kystkultur
Red Marker DEN BERGENSKE KONGEVEGEN FRA GRUA TIL GRAN
Kongeveger er veger som i eldre tid bandt viktige deler av landet sammen. Disse vegene var til kongelig bruk, eller for kongens folk. Derfor ble det ofte satt opp grinder med lås for å forhindre at andre brukte vegene. Betegnelsen Kongeveg ble avløst av Hovedveg i veiloven av 1824, og har ikke offisielt vært brukt etter dette. Kongevegen eller Den Bergenske Hovedveg som den også ble kalt, gikk nordover fra Oslo og bandt sammen viktige steder i Norge. lala
60.258413 10.664463
  • Gård og gårdstun
  • Samfunn
  • Bondekultur
  • Kulturhistorie
  • Kulturlandskap
  • Fauna
Red Marker I Heilag-Olavs fotefar - øvre Valldal
Kong Olav Haraldsson (Heilag-Olav) var på flukt i 1028 gjennom Valldalen og over fjella til Lesja. Ferda er vigd stor merksemd i Snorres Kongesoger, og gav opphav til ei mengd forteljingar i Valldal.lala
62.3299777 7.4741381
  • Kulturhistorie
Red Marker Opplevingar på Gamlevegen i Rødalen
Gamlevegen i Rødalen vart i eldre tid nytta av dalfolket på 7 gardar. Vegen ligg utruleg fint i eit dramatisk landskap, i seg sjølv ei oppleving. Dessutan byr fotturen på overraskingar, m.a. ei vide bereist høyløe.lala
62.2114741762 7.45594024658
  • Kulturhistorie
Red Marker Eidsdal - der kvinnene har sett spor
Ein tur gjennom bygda Eidsdal vil føre oss forbi mange ulike kulturminne, men først og fremst får vi her eit møte med kvinner, både smålåtne som likevel vart hugsa, og også sterke, framståande kvinner. lala
62.2612281 7.1717983
  • Kulturhistorie
Red Marker Einstapevoll gard
Gard med 18 freda bygningar, oppmuringar og steingardar. Garden blei vald til årets kulturminne i Sveio i kulturminneåret 2009.lala
61.7096648593 9.5361328125
  • Gård og gårdstun
Red Marker Bergenske Kongeveg - nasjonalt verneverdig vegminne
Bergenske Kongeveg, "eventyrvegen over Krokskogen", er tilrettelagt som natur- og kultursti som følger den gamle kongevegen opp Krokkleiva, forbi Kleivstua og over Krokskogen til Jonsrud i Lommedalen. Vegen er ideell for fotturer og sykkel. Vegen ble opprinnelig bygget for å frakte trekøl til Bærums Verk. Rundt 1805 ble den oppgradert til “Kongeveg”, og i perioden 1826 til ca. 1860 var den hovedvegen mellom Christiania og Bergen. Parallelt med deler av kongevegen kan man følge Pilegrimsleden til Nidaros. lala
60.0585222536 10.3138017654
  • Kulturhistorie
  • Krigsminner
  • Samferdsel
  • Kulturlandskap
  • Fauna
Red Marker Lavoll – Flikkeid, nasjonalt verneverdig samferdselsmiljø
Lavoll - Flikkeid har fra gammelt av vært et viktig knutepunkt mellom sjø og land. En av distriktets første kjøreveger ble anlagt her på 1700-tallet som en forbindelse mellom vannvegene på hver side av Flikkeidet. Vegen ble lagt om og utbedret i 1842 og 1886. Flekkefjordbanen ble bygd gjennom området i 1904. Dagens E39 er fra 1973. Området har nasjonal verneverdi som samferdselsmiljø.lala
58.3521403135 6.65756464005
  • Samferdsel
Red Marker Rusletur i Raufoss sentrum
Kulturkontoret i Vestre Toten og Toten økomuseum og historielag hadde rusletur med fokus på tettstedsutviklingen på Kulturminnedagen 13. september 2009. Erik Langedal var kjentmann og tok oss med på en spennende rundtur i både tid, kultur, historie og geografi. Denne stien er merket med fine skilter ved severdighetene og anbefales som ettermiddagstur eller søndagstur.lala
60.7224106577 10.6119346619
  • Yrker
  • Industrihistorie
  • Tettstedsutvikling
Red Marker Haglebu kultur- og natursti
På Haglebu finner vi en rekke spor etter tidligere bruk av naturens riksommer, fra både skogen, marka og fjellet. Følg stien og finn hemmelighetene som ligger skjult i landskapet! Turen er ca 2 km lang og tar omtrent en halvtime. lala
60.3420553 9.1860016
Red Marker Fresvik - Vetlerunden i bygdi
Fresvik er ei vakker bygd ved Sognefjorden. Ho ligg ved inngangen til Nærøyfjorden verdsarvområdet. Det finst svært mange kulturminne i bygda, men denne løypa omfattar berre nokre få. Vegane ligg slik at ein kan gå ulike rundar langs vegar og stiar. Denne løypa går langs den minste runden og langs ein Folkesti som er laga av Bygdelaget.lala
61.0741058 6.9398604
  • Klyngetun
  • Gård og gårdstun
  • Fornminner
  • Bondekultur
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
Red Marker Th.Kittelsens hjem Lauvlia
En fin måte å komme inn i Th. Kittelsens verden. Turen er lett å gå og godt merket. lala
60.0562495451 9.53971624374
  • Kunst og handverk
Red Marker Porten til Ishavet
I anledning Nansen – Amundsenåret 2011, er det lagd en kulturminneløype som starter ved Fridtjof Nansens plass, og fortsetter som en vandring langs byens sjøfront fram til opplevelsessenteret Polarialala
69.6550104 18.9672946
  • byhistorie
Red Marker Fånefjell vegmiljø – nasjonalt verna vegminne
Fånefjell vegmiljø omfattar fire generasjonar vegar frå meir enn 500 år i tid. Det bratte og vanskelege terrenget viser kva utfordringar vegbyggjarane hadde tidlegare. Her finn vi spor av den eldste kløvjevegen og den første kjørevegen frå 1842, som begge går over fjellet. I 1923 la ein vegen rundt fjellet, delvis i halvtunnel, og i 1963 sprengte ein ny veg i tunnel gjennom fjellet. Vegmiljøet i Fånefjell har nasjonal verd som kulturminne.lala
58.7767882451 7.83908843994
  • Samferdsel
Red Marker Murane – nasjonalt verneverdig veg
Murane er et 1,7 km godt bevart parti av den gamle vegen mellom Ulefoss og Strengen. Vegen ble bygd i 1853 og bandt sammen de to store vannvegene Norsjø og Vestvannene før Bandakkanalen mellom Ulefoss og Strengen åpnet i 1892. Den gamle vegen måtte heves som følge av oppdemmingen ved Hogga sluser. Den opprinnelige vegen sees fortsatt under vannet ved siden av den nye. Murane er et godt eksempel på eldre vegbyggingsteknikk med blant annet natursteinsmurer og stabbesteiner.lala
59.3039772893 9.04166221619
  • Samferdsel
Red Marker Mjølkeruta: Meierier på Toten
Stiftelsen Toten Historielag hadde møte på Eina Meieri 8. oktober 2009. Tema var alle meieriene som var på Toten. Nå er det ingen igjen. Vi tenkte dette kunne passe som en sykkeltur med litt gamle bilder og informasjon om de ulike meieriene her. Redaksjonskomitten av boka "Mejridrift på Tot'n - i mer ænn 100 år" var med på møtet. Nå oppfordrer vi medlemmer i historielaget og andre å sykle "mjølkeruta" Se kart: http://maps.google.com/maps/ms?ie=UTF8&hl=no&msa=0&msid=116871416469086617053.00047792959617c03c67c&z=10lala
60.629259849 10.5971717834
  • Mat og drikke
  • Industrihistorie
  • Bondekultur
Red Marker Krigsminnevandring i Hå
8. mai 1945 vart ein festdag for landet vårt. I fem år hadde framande styrt og okkupasjonsstyrkar stått i landet. Det var fem lange år under framandåk som sette djupe merke i land og folk, ikkje rart at nasjonen var i festrus. Mange stader i landet bar stygge merke etter krigen, etter øydelegging og festningsliknande byggverk frå okkupasjonsmakta si oppbygging av "Festung Norwegen". Også i Hå sette krigen sine merke, både på folk og landskap.lala
58.4991656391 5.80043792725
  • Militærhistorie
  • Fort og festninger
  • Krigsminner
Red Marker Barnevandringsstien
Gå en tur i barnevandrernes fotefar, fra Moi i Kvinesdal og på tvers av heiene, mot Aust-Agder.En beskrivelse av stien gjennom de fire vestligste kommunene, Kvinesdal, Hægebostad, Audnedal og Marnardal.lala
61.7096648593 9.5361328125
  • Kulturhistorie
Red Marker Landsbyen Dokka
Dette er en fottur rundt Norges første offisielle landsby, Dokka, i Nordre Land kommune i Oppland fylke. Ved å følge løypa vil man lære litt om landsbyen, dens historie og forhåpentligvis om hvordan den utvikler seg for framtiden. lala
60.836658 10.0769195
  • Tettstedsutvikling
Red Marker Vollen – Elnes – vakreste del av Askers kyststi?
Hva er vel bedre enn å fylle lungene med frisk sjøluft? Visste du at den virker beroligende. Prøv denne turen til alle årstider! Du har øyekontakt med fjorden nesten hele veien.lala
68.788326 16.55956
  • Gård og gårdstun
  • Fornminner
  • Fartøyvern
  • Bondekultur
  • Fritid
  • maritime kulturminner
  • Kulturhistorie
  • Kulturlandskap
  • Bygningsvern
  • Arkeologi
  • Kystkultur
  • Kultur
Red Marker Bergsåsen - til topps i Asker
Opp til toppen av Asker (359 moh) med vidt utsyn over bygda, fjorden og fjerne åser går et gammelt veifar. Nå er det en bratt, men opplevelsesrik blåmerket tursti. lala
59.8426824 10.3794504
  • Fangstkultur
  • Gård og gårdstun
  • Bondekultur
  • Husmannsplasser
  • Fritid
  • Kulturhistorie
  • Samferdsel
  • Kulturlandskap
  • Arkeologi
  • Fauna
Red Marker Blåfjell - Heggedølingenes utfartssted nr. 1
På åsen ovenfor Hallenskog troner Blåfjellhytta med stor utsikt over Oslofjorden. Der hilser Heggedal Idrettslag turfolket velkommen inn på søndager.lala
59.7722557 10.4040624
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Fritid
  • Samferdsel
  • Fauna
Red Marker Eventyrskogen på Furuåsen
På Furuåsen ligger en virkelig eventyrskog som gir deg både fysiske utfordringer og ro i sjelen. Der finner du også Hovdehytta til DNT.lala
59.846884388 10.3525543213
  • Gård og gårdstun
  • Fornminner
  • Bondekultur
  • Fritid
  • Kulturhistorie
  • Kulturlandskap
  • Bygningsvern
  • Arkeologi
Red Marker Semsvannet - tusenårsstedet
Øst og vest for Semsvannets blå speil stuper bratte fjellsider ned. Der finner du en unik samling husmannsplasser.lala
59.8574025007 10.435295105
  • Gård og gårdstun
  • Fornminner
  • Bondekultur
  • Slåtteteig
  • Husmannsplasser
  • Fritid
  • Fort og festninger
  • Kulturhistorie
  • Kulturlandskap
Red Marker Skaugumsåsen - å klyve til Askers mest populære utsiktspunkt
Turen opp «raset» til utsikten på toppen av Skaugumsåsen har vært en populær tur i mer enn 100 år. lala
59.8615398634 10.4418182373
  • Gård og gårdstun
  • Fornminner
  • Bondekultur
  • Husmannsplasser
  • Fritid
  • Fort og festninger
  • Kulturhistorie
  • Militærhistorie
  • Kulturlandskap
  • Arkeologi
Red Marker Småvannsbu – Askers idyll i Kjekstadmarka
Her veksler turterrenget mellom åpen, fin furuskog og spennende juv. Et tureldorado med mange fine naturlekeplasser og kulturminner. lala
59.7975256078 10.3662872314
  • Nasjonsbygging
  • Fornminner
  • Bondekultur
  • Helse
  • Husmannsplasser
  • Industrihistorie
  • Fritid
  • Mineraler
  • Kulturhistorie
  • Kulturlandskap
  • Seter
  • Institusjoner
  • Arkeologi
  • Samfunn
Red Marker Underlandsåsen – granitt til glede og nytte
Rett ovenfor Heggedal stasjon ligger Underlandsåsen der granitten ligger i dagen mange steder. Her har det vært tatt ut store mengder granitt.lala
59.7875932462 10.4279994965
  • Tettstedsutvikling
  • Bondekultur
  • Industrihistorie
  • Utstillinger
  • Kulturhistorie
  • Fritid
  • Kulturlandskap
  • Teknologi
Red Marker Vardåsen – der askerbøringene holdt vakt
59.8096131872 10.4201889038
  • Fornminner
  • festningshistorie
  • Krigsminner
  • Fort og festninger
  • Fritid
  • Militærhistorie
Red Marker Jernverksminner i Aust-Agder
Arendals-området er rikt på jernmalm, og malm fra gruvene her ble brukt av mange av de gamle jernverkene. Næs Jernverk i Tvedestrand (1665 - 1959) var ett av disse. Denne løypa tar deg med til noen kulturminner fra jernverkenes og jerngruvedriftas tid i Arendal, Tvedestrand, Froland og Gjerstad.lala
58.6304459275 8.85418653488
  • Kulturlandskap
  • Industrihistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Vandring til gamle bygninger og steder på Losby
I begynnelsen av forrige århundre, (1900-tallet) og fram mot 1930- tallet, kunne det se ut som om Lørenskog var delt i tre samfunn. I nord lå "arbeider-bygda" konsentrert omkring jern- banelinja og de få industriarbeids-plassene som var i Lørenskog den gang. Og i midten lå "bondebygda" med sine tradisjoner og kultur. I sør fant vi "godseierbygda" på Losby der godseieren Lorenz Meyer Boeck regjerte. Grenda ligger inn mot Østmarka med dype skoger og innsjøer som strekker seg langt innover marka. lala
59.892166191 10.9773373604
  • Gård og gårdstun
Red Marker Kulturminneløype Høvåg
Kulturminneløype Høvåg strekker seg fra uthavna Ågerøya i øst, litt på kryss og tvers gjennom Høvåg før den ender opp på Bronseplassen like ved grensa mot Kristiansand og Vest-Agder.lala
58.1679864034 8.25090408325
Red Marker Kulturminnesti Bjønnes
Denne kulturminneløypa er en rundløype som går ytterst på Bjønneslandet i Porsgrunn kommune, med Langangsfjorden i øst og Ormerfjorden i vest. Temaet for løypa er den omfattende produksjonen og eksporten av naturis som foregikk i området fra 1870-årene og langt inn på 1900-tallet. Teksten er skrevet av lokalhistoriker Kjell Ivar Brynsrud.lala
59.0555195594 9.76710319519
  • Kulturlandskap
  • Kystkultur
  • maritime kulturminner
Red Marker Bommestad – nasjonalt verneverdig vegmiljø
Vestfoldraet har alltid vært ei viktig ferdselsåre, og her hvor raet krysser Lågen, var det naturlig at det ble et trafikknutepunkt. I området øst for elva, mellom gårdene Bommestad og Roligheten, kan vi finne hele seks forskjellige generasjoner av veger ved siden av hverandre, fra de eldste hulvegene og ridevegene til dagens motorveg. Vi finner også flere utgaver av den gamle vegen til Hedrum kirke. lala
59.0869070921 10.0734758377
  • Samferdsel
  • Kulturhistorie
Red Marker KALKVERKSDRIFTENS FRAMVEKST OG TILBAKEGANG
Dette er et forsøk på å systematisere noen notater fra lokalhistorisk vandring på Bøverbru 2. september 2001. Arrangører var Bøverbru vel og Stiftelsen Toten Økomuseum og historielag. Noen opplysninger fra bygdeboka (Totens Bygdebok, Bind I, utgitt 1952) er også flettet inn. Kjentmenn og informanter på turen var Tor Olav Haugland (referent), Bjørn Graasten, Olaf Håkerud, Nils Haavi, Kåre Eng, Olav Markestad, Magnus Høyberget, Roald Høgberget, Invald Strømstad med fler. Om Kalkovnene på Hagebakken som ikke var nevnt tidligere er Nils Hagebakken kjentmann. Han husker den nyeste av ovnene var i bruk der oppe. lala
60.6637604372 10.6687545776
  • Industrihistorie
Red Marker Bygda Norddal - det gamle maktsenteret
Norddal (Dalsbygda) har enno hovudkyrkja i prestegjeldet, men før var her prestegard, tingstad, ekseserplass, offiserar, lensmann, ordførarar, fylkesordførar, stortingsmann.lala
62.2557983236 7.23698616028
  • Kulturhistorie
Red Marker Historisk vandring langs stier og veier i Kopperå
Ved å følge stier og veier i Kopperå, kan du få et innblikk i historien fra 1898 og den første fabrikken til smelteverket ble nedlagt i 2006.Det er satt opp informasjonstavler flere steder langs ruta.lala
63.3983637515 11.8386268616
  • Industrihistorie
Red Marker Kulturminneløype Lillesand omland øst
Lillesand omland øst er grovt sett området fra Lillesand sentrum og østover til Grimstad grense samt nordover til grensa mot Birkenes.lala
58.2616616737 8.35269927979
Red Marker Industristedet Salhus
Løypen består av ni poster som alle forteller deg mer om livet i Salhus. Underveis kan du kikke inn på utstillinger i det gamle skolehuset og i arbeiderboligen fra 1865. Løypen starter ved Norsk Trikotasjemuseum lala
60.5076659 5.2721558
  • Industrihistorie
Red Marker Kulturminneløype Lillesand omland vest
Lillesand omland vest strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og vestover til Vestre Vallesverd, samt nordover til grensa mot Birkenes. Vi starter på Saltholmen fyr, det flotte freda fyret like sørøst for Skauerøya. Så besøker vi flere interessante severdigheter på Justøya før vi beveger oss vestover og ser på noen kulturminner nord for nåværende riksvei 420. lala
58.2296807375 8.3980178833
Magenta Marker Fra Kuvauen til Stolen
Kuvauen er et vakkert og kystnært naturområde på Vesterøy i Hvaler kommune. Mange forbinder Kuvauen med sol og bading, men rundt om i landskapet finnes det spor og historier knyttet til ulik menneskelig aktivitet fra tidligere tider. Minnefinnerløypa er laget av elever på 7. trinn ved Åttekanten skole på Hvaler. Minnefinnerprosjektet er et samarbeid mellom Åttekanten skole, Østfoldmuseet avdeling Kystmuseet Hvaler og Riksantikvaren, som også har støttet prosjektet økonomisk. lala
59.0927050193 10.8431625366
  • Fornminner
  • Industrihistorie
  • Kulturhistorie
  • maritime kulturminner
  • Handverk
  • Samferdsel
  • Stedshistorie
  • Kulturlandskap
  • Kystkultur
  • Kommunikasjon
  • Kultur
Red Marker Posten, annen samferdsel og prosjektet Samkult
Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med strekningen mellom Kristiania og København som viktigste rute. Postverket benyttet Fredrikshaldske kongevei sydover. Frem til 1758 ble posten sendt over Krokstrand ved Iddefjorden, deretter ble Svinesund permanent overfartssted for posten.lala
Lenke til Nasjonal løype
55.6926809133 12.586555481
Red Marker Forandring den gangen som nå
Den gangen som nå var maktfordeling, regioninndeling, postvesen og hovedveinett under forandring. Ledergruppen for Samkult (Dag Bjørnland, Erik Brand Olimb og Nils Skarra) har i tillegg til den historiske analysen av perioden 1647-1814 også ønsket å vise at samfunnet i dag gjennomgår forandringsprosesser, og at erfaringer fra fortiden kan være nyttige både for å forstå og påvirke prosessene. Disse erfaringene er de sentrale elementene i denne løypeposten. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9032295257 10.7394790649
  • Samferdsel
Red Marker København-grensen til Norge
Mot slutten av sin regjeringstid førte kong Kristian IV krig mot svenskene. Den kom han dårlig fra. Ved freden i Brömsebro i 1645 måtte Norge avstå Jemtland og Herjedalen, og Danmark måtte blant annet forpakte bort Halland for en periode på 30 år. Da Postverket ble opprettet i 1647, hørte derfor allerede noe av Vest-Sverige inn under Sverige, resten gikk tapt ved fredsslutningen i København i 1660. I fredstider frem til 1758 ble posten rodd over Iddefjorden ved Krokstrand. Det var stedet for grensepassering for posten, deretter ble den fraktet med fergemannen over Svinesund. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.0051318 11.4348768
  • Samferdsel
Red Marker Om hvordan navnet Norge kan ha blitt skapt
Navnet på landområdet som vi kaller Norge, kan ha blitt skapt av sjøfareren og kjøpmannen Ottar av Hålogaland. Han fortalte den engelske kongen Alfred den store om sin reise ca år 890. Beretningen til Ottar ble føyd inn i kong Alfreds verdenshistorie. Sentrum var Avaldsnes ved Karmsund der også landets forsvar ble til.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9056397245 10.7442855835
  • Samferdsel
Red Marker Vei og lov
Vei har eksistert fra uminnelige tider, lover som regulerer veien er av mye nyere dato. Kong Magnus med tilnavnet Lagabøter fikk laget Norges første landslov i 1274. Den har et kapittel om vei og landskap. I 1276 kom en egen lov om byer. Kong Kristian IV utga en landslov i 1604 og kong Kristian V en landslov i 1687, men begge lovverkene hadde få nyheter utover innholdet hos Magnus Lagabøter. Først i 1824 kom landets første veilov. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9061561729 10.7466888428
  • Samferdsel
Red Marker Litteratur til historiegransking
Historie er et populært fag som har produsert mengder av stoff. Ikke minst er 1600- og 1700 årene satt under lupen.Det er umulig å henvise til alt materialet vi har benyttet i Samkult. Vi har i hver løype henvist til den spesiallitteraturen som har blitt benyttet i den løypen. I denne løypeposten har vi gjengitt annen litteratur vi har hatt til vår disposisjon. Det gjelder bibliografier, oppslagsverk og bøker som vi har lagt inn i en liste, det meste hentet fra "Leksikon: Hovedside/Kilder-lokalhistoriewiki.no lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9065004674 10.74634552
  • Samferdsel
Red Marker Mynt, mål, vekt og tid
Mynt, mål og vekt endrer seg med tiden. Wikipedia har 128 sider om «Gamle måleenheter» fra Norge. I denne løypeposten har vi det beskjedne siktemålet å omtale viktige størrelser vi anvender i de enkelte løypene og løypeposter. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9027130318 10.7446289062
  • Samferdsel
Red Marker Fra renessanse til barokk og rokokko
Med renessansen fra 1500-tallet skjedde ikke bare en sterk teknisk utvikling i Europa, men også en usedvanlig rik kulturell utvikling som kom noe senere til Norge enn i Europa ellers. Renessansen satte mennesket i sentrum, avviste dogmer og skapte framskritt innen kunst og vitenskap. Etter renessansen fulgte barokk, deretter rokokko og begynnelsen til romantikk innen unionen mellom Danmark og Norge ble oppløst i 1814lala
Lenke til Nasjonal løype
59.903057362 10.7425689697
  • Samferdsel
  • Kulturhistorie
Red Marker Behov og tilgang på energi
I 1665 bodde det 440 000 personer i Norge, og i 1822 passerte folketallet én million. Bruken av energi ble imidlertid mangedoblet. På 1400 tallet brukte hver innbygger 25 000 kcal/døgn, på 1800-tallet 75 000 kcal og i dag opp mot 250 000 kcal. Høy kreativitet og viktige oppfinnelser som seletøy, sadel, hestesko og hjul bidro til å dekke behov, og teknologi var grunnlaget for fremskritt, den gangen som nå.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9042624895 10.7411956787
  • Industrihistorie
  • Samferdsel
Red Marker Store dansk-norske forfattere
Dansk-norsk felleslitteratur hadde mange store navn, noen også med norsk opprinnelse. I løypeposten omtales to slike forfattere: Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel.lala
Lenke til Nasjonal løype
55.6911328223 12.5800323486
  • Kulturhistorie
Red Marker Reiseskildringer om Norge fra slutten av 1700-tallet
I perioden vi behandler i Samkult 1 (1647-1814), fantes et skyssvesen for at folk skulle komme frem på en ordnet måte dersom de ikke kunne lage et privat opplegg. Myndighetene utpekte bondegårder som stilte med hest, og utover på 1700-tallet også med vogn. Hest og vogn ble leid ut for reise mellom to skysskifter, deretter ble hest og vogn ført tilbake til utgangsstedet av en skyssgutt som fulgte med på reisen. Avstanden mellom diss skysskiftene kunne være 10-15 km, på fjellovergangene betydelig lengre. I løypeposten skriver vi om tre reiseskildringer fra slutten av 1700-tallet. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9095989571 10.7298660278
  • Samferdsel
Red Marker Veihold og ferdsel i unionstiden med Danmark
Landsloven til kong Magnus Lagabøter fra 1274 hadde bestemmelser om anlegg og vedlikehold av veier. Den gangen og i mange etterfølgende århundrer fantes i praksis ikke veier som kunne kjøres med hest og vogn. Den første lengre kjørevei ble veien mellom Kongsberg og Hokksund på 30 km fra 1627. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9104595973 10.726776123
  • Samferdsel
Red Marker Kjøreredskap i unionstiden med Danmark
Sleden var i århundrer det eneste kjøreredskapet vinter som sommer. Veinett, værforhold og kjøreredskap sammen med lange vintere gjorde transport på meier til løsningen. Sist på 1700-tallet kom hjuldoninger på oppgraderte veier i vanlig bruk. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9104595973 10.7312393188
  • Samferdsel
Red Marker Oppfinnelser
Oppfinnelser har hatt avgjørende betydning for utviklingen av samfunnet og den levestandarden vi har i dag. I denne løypeposten tar vi et raskt tilbakeblikk på noen oppfinnelser for å underbygge påstanden om hvor viktig oppfinnelser kan være.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9095989571 10.7302093506
  • Samferdsel
Red Marker Posten, annen samferdsel, prosjektet Samkult og postløypen Trondheim - Vardøhus
Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med fem ruter. Litt senere på 1600-tallet kom ruten mellom Trondheim og Vardøhus, og til slutt i 1785 kom en sammenhengende postrute mellom Stavanger, Bergen og Trondheim. I denne løypen ser vi på strekningen Trondheim-Vardøhus. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.4288638564 10.393409729
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Trondheim og Namsen
Denne postetappen foregikk langs vei som mot slutten av 1700-tallet ble kjørevei takket være innsatsen til generalveimester N. F. Krogh. Strekningen kan ha vært på omtrent 200 km. Postløypen og veien gikk fra Trondheim forbi Stjørdal, Verdal, Steinkjer over Namdalseid frem til Selnes et kort stykke fra munningen av elva Namsen. Deretter ble posten sendt sjøveien. I 1804 ble ruten lagt noe om. Den fortsatte litt oppover Namsen til gården Skage i Overhalla. Deretter forsatte ruten dels over land, dels med båt langs kysten via Vemundvik, Jøa, Kolvereid og Foldereid frem til Terråk i Bindalen, se neste løypepost. På sin vei passerte posten flere kjente historiske steder og noen av disse omtales i løypeposten.lala
Lenke til Nasjonal løype
64.2231039064 11.2201309204
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Namsen og Salten
Posten ble sendt langs skipsleden, men flere steder ble den transportert landverts over eid eller øyer for at transporten skulle kunne skje i tryggere farvann. I 1804 ble det opprettet postkontor i Terråk med navnet Nordland Postcontoir. Strekningen hørte til de mest farefulle av postrutene i Norge. lala
Lenke til Nasjonal løype
65.820219852 12.4279403687
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Salten (Sandhornøya) og Trondenes
Dette værharde stykket av postruten passerte Bodøgård der amtmannen bodde, deretter Salten fogderi, før postruten nådde frem til fogdegården Ervik i Senja fogderi. Gården lå like ved Harstad. I nærheten ligger stedet Trondenes med Trondenes kirke, en praktfull høymiddelalderkirke.lala
Lenke til Nasjonal løype
67.2932564695 14.3811035156
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Trondenes og Alteidet
Med denne løypeposten var posten nådd frem til det nordligste fogderiet - Troms - i Nordlands amt. Frem til 1690-tallet holdt fogden til på Karlsøy. Etter hvert hadde de ytre fiskeværene mistet sin betydning, og bosettingen økte innover i fjordene. Da fulgte fogden etter, og postruten ble omlagt. I 1794 ble byen Tromsø etablert. lala
Lenke til Nasjonal løype
69.6799895091 18.9105606079
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Alteidet og Vardøhus festning
Hovedpostruten gjennom Finnmark krysset de store fjordene langt inne og med en avstikker ut mot havet. Ruten er tegnet opp slik den så ut ved opprettelsen i 1694. Posten gikk der folk flest bodde, fordi sist på 1600-tallet ble nye bosteder reist innover i fjordene. Fiskeværene ute langs kysten mistet folk og betydning. Fiskebonden ble et begrep, gardbruker og fisker i kombinasjon. Fra 1798 ble en hurtigere postfremføring etablert ved at fylket vinterstid ble koblet opp til det svenske postvesenet med en rute over Alta, Kautokeino og Torneå. Ruten ble stoppet i 1807 og kom ikke ordentlig i gang igjen før etter 1814. lala
Lenke til Nasjonal løype
70.3715118329 31.1112213135
  • Samferdsel
Red Marker Flåm
Flåm Marina & Appartement, tlf.: 57 63 35 55/ 90 60 95 23 www.flammarina.nolala
Lenke til Nasjonal løype
60.8661453278 7.13871002197
  • Kystkultur
Red Marker Dyrdal
Høve til å overnatte på Drego Gard etter avtale med Siv Tønder, tlf.: 99 44 94 26/ 94 35 85 69 shen@helse-bergen.no eller i eige telt etter avtale med grunneigar, tlf 94 80 53 33 • arild.dyrdal@skole.bfk.nolala
Lenke til Nasjonal løype
60.9561106844 6.93580627441
  • Kystkultur
Red Marker Bakka
På Bakka er det høve til å overnatte i eige telt etter avtale med grunneigar, tlf.: 57 63 39 17 / 90 52 63 24 utleige.bakka@kystled-sogn.no (Svein Tufte)lala
Lenke til Nasjonal løype
60.8805167545 6.83898925781
  • Kystkultur
Red Marker Oslo
"Det vil engang imellem hænde i enhver Nations Liv, at man er nødt til at tage saadant et stort Løft, hvis man ikke skal sakke agterud i sin Udvikling; og det Løft, som vi nu staar foran, tror jeg, vi kan tage uden at forløfte os."lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9128477572 10.7405734062
  • Nasjonsbygging
  • Samferdsel
Red Marker Nesbyen
"Fremdeles vil Banen naar den gaar gjennem Hallingdal fremfor Numedal, komme til at gaa gjennem bedre, folkerigere og mere udviklingsdygtigere Distrikter, hvorhos der vil gives Anledning til at forbinde Valders med de sydlige Landsdele paa en billig og letvindt Maade." lala
Lenke til Nasjonal løype
60.5769126176 9.11320209503
  • Samferdsel
Red Marker Geilo
"Jeg skal imidlertid oplyse … om, at jeg ikke er Repræsentant bare for Hallingdal. Jeg er valgt fra Buskerud Amt og har gaaet ind paa at repræsentere det hele Buskeruds Amt, samtidig som jeg søger at være Repræsentant for hele Norges Land ved at virke for det heles Vel, og jeg tror, at jeg i denne Sag helt og fuldt staar paa den Side, som vil, at man skal først og fremst se hen til det hele Lands Bedste…" lala
Lenke til Nasjonal løype
60.5347836955 8.20652961731
  • Samferdsel
Red Marker Haugastøl
"Jeg vil aabent erkjende, at jeg indtil 1890, da jeg deltog i Befaringen af Bergensbanen, selv var af den mening, at Banen burde gaa om Eidfjord. Det er kun det personlige Kjendskab, som jeg paa forskjellig Maade har erhvervet mig til Forholdene vestenfjelds og til Banens Bygning i det hele, til Terræn- og Sneforholdene osv., som har gjort, at jeg har skiftet Standpunkt og erkjender, at enhver anden Forbindelse mellem Bergen og Kristiania, mellem Østland og Vestland end den, som gaar over Midtfjeldet, vilde være en Feil …" lala
Lenke til Nasjonal løype
60.5110897806 7.87033081055
  • Samferdsel
Red Marker Tungevatnet
"… det er for Fremtiden denne Jernbane bygges, og naar man vil gjøre sig en Tanke om, hvad Fremtiden kan bringe, saa kan man jo kun betænke, hvordan Forholdene hidtil har udviklet sig. …Sammenlign Forholdet for 20-30 Aar siden – hvilken enorm Forskjel er der ikke? Og er der nogen Grund til at tro, at Udviklingen skal standse nu?" lala
Lenke til Nasjonal løype
60.54630762 7.69557952881
  • Samferdsel
Red Marker Finse
"… vi maa have denne Bane for Landets Udviklings Skyld, for den sunde, gode Udvikling af Forholdene her i Landet. … det vil altid staa som et Savn, at den ikke er der. Det tror jeg, man trygt kan sige, at saa sandt vi vil have et samlet og samvirkende Land, saa sandt vi tror paa, at Enighed gjør stærk, saa faar vi gjøre, hvad vi kan, for at samle Landet, for at forebygge, at Landet faller fra hinanden i splittede Landsdele …"lala
Lenke til Nasjonal løype
60.6024122154 7.50439167023
  • Nasjonsbygging
  • Samferdsel
Red Marker Finse
"Forholdene er anderledes end man kan foretstille sig, naar Sne- og Uveir begynder at rase deroppe, og at en Jernbane da skulde bruges der, tør jeg paa det bestemteste forsikre er umuligt."lala
Lenke til Nasjonal løype
60.601738105 7.50284671783
  • Samferdsel
Red Marker Finse
"Men nu er det netop Ulykken, at den Jernbanelinie, som er foreslaaet, ikke ligger i Turiststrøget. Naar den store Mængde Turister kommer til Norge, saa er det væsentligt for at se de vestlandske Fjorde, for at se Jotunfjeldene og Telemarken og enkelte andre Distrikter. Men at kjøre dem op mellem Hallingjøkelen og Hallingskarven, ind i et af de ødeste og daarligste Turiststrøg, som kan opdrives i Norge, det tror jeg ikke vil være heldigt …"lala
Lenke til Nasjonal løype
60.6034444196 7.50606536865
  • Turisme
  • Samferdsel
Red Marker Finse
"Jeg tænker, at Høifjeldet der oppe vil øve en stærk Tiltrækning med sin klare, rene og helsegivende Luft, sine herlige Fiskevande og Jagtfelter, og være istand til at holde fast endog i længere Tid en hel Del af de Reisende i de Hoteller og Sanatorier, som ganske vist vil reise sig der, det ene efter det andet, naar først Banen er kommen."lala
Lenke til Nasjonal løype
60.598219863 7.50726699829
  • Turisme
  • Samferdsel
Red Marker Myrdal
"Af mange Grunde er Forholdene hos os saadanne, at vi maa stille mindre Fordringer, end man kan gjøre i andre Lande; vi kan ikke skaffe os saadanne Kommunikationer, som man kan skaffe sig i andre mere begunstigede og rigere Lande; men just derfor er det saa meget mere magtpaaliggende, at vi ofrer, hvad vi kan, for ikke at staa tilbage, saa at ikke den Redskab, vi skal fare med, ligger altfor langt under, hvad vore Konkurrenter driver med. Vi skader os selv, naar vi ikke forsøger at bringe os op paa Høiden af, hvad der andetsteds anses for tidsmæssige Kommunikationer."lala
Lenke til Nasjonal løype
60.7361754265 7.14351654053
  • Samferdsel
Red Marker Myrdal
"Vi maa huske paa, at det er ganske andre Vanskeligheder, man har at kjæmpe med oppe i Fjeldene; man faar huske paa, at vi her stødter paa Forhold, som aldrig nogen norsk Ingeniør har befattet sig med …"lala
Lenke til Nasjonal løype
60.7372033508 7.12330341339
  • Samferdsel
Red Marker Gravhalsen
"Paa Bergensbanen vil der, foruden mange mindre Tunneller og andre store Arbeider, blive en Tunnel, hvis Længde udgjør ca. 14,000 Fod … og som ligger 2700 Fod over Havet … og til hvis Gjennembrud der efter Sammenligning med Gothardbanen mindst antages at kræves 400 Mand aarlig igjennem 9 til 10 Aar."lala
Lenke til Nasjonal løype
60.7337418419 7.12257385254
  • Samferdsel
Red Marker Voss
"Jeg tænker, at havde Banen nu været ferdig, havde vi i militær Henseende staaet kraftigere end vi gjør, og kanske ikke maattet tage de Ydmygelser, vi ellers maa bære."lala
Lenke til Nasjonal løype
60.6290704145 6.40957832336
  • Militærhistorie
  • Nasjonsbygging
  • Samferdsel
Red Marker Stanghelle
"… Bergen er den eneste By af saavidt Betydning, som ikke staar i daglig og livlig Forbindelse med de Distrikter, hvorfra den skal hente sin daglige Forsyning, med sit Spisekammer; det er den eneste By af en saadan Betydning, som ikke har faaet dette Kommunikationsmiddel, medens mindre Byer allerede forlængst har faaet det; – det er exceptionelt, det lader sig ikke nægte." lala
Lenke til Nasjonal løype
60.5427622341 5.72250366211
  • Samferdsel
Red Marker Bergen
"Paa Papiret staar, at Postruten pr. Dampskib fra Bergen til Kristiania er noget over 50 Timer, og Hurtigruten noget over 40. Men det er kun paa Papiret. Høst, Vinter og Vaar bliver der ofte Døgns Forsinkelse, som Regel, og enhver, som oftere har reist i denne Rute, vil kunne fortælle om 4, 5, ja 6 Døgns Reise."lala
Lenke til Nasjonal løype
60.3901547984 5.33343315125
  • Samferdsel
Red Marker Norsk Kulturarv - Vern gjennom bruk -
Norsk Kulturarv er ein ideell stiftelse som har som formål å bidra til vern av kulturarven gjennom berekraftig bruk. Stiftelsen har som motto: Vern gjennom bruk. Næringsutvikling med basis i kulturminne er nødvendig for å skaffe inntekter som kan bidra til å ta vare på det fantastiske mangfaldet kulturarven vår har. Stiftelsen Norsk Kulturarv har heile landet som arbeidsområde, og gjennomfører praktiske tiltak i samarbeid med næringsliv og offentlege styresmakter. Administrasjonen i Norsk Kulturarv held til i Vågå kommune i Oppland fylke. lala
Lenke til Nasjonal løype
61.8773643 9.1012926
  • Kunst og handverk
  • Mat og drikke
  • Bondekultur
  • Industrihistorie
  • Litteratur
  • Kulturhistorie
  • Handverk
  • Byhistorie
  • Kommunikasjon
  • Kultur
Red Marker Agatunet
Det intime og trivelege Agatunet er eitt av svært få attverande klyngetun i Noreg. Klyngetuna var den norske varianten av den mellom-europeiske landsbyen.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.2893645363 6.59497261047
  • Bondekultur
Red Marker Ankalterud Gård
Rognerudslekta har bodd på Ankalterud Gård siden 1864. Dagens eier, Margit Rognerud, har vokst opp på gården.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.8424015998 10.0133514404
Red Marker Batalden Havbu
Batalden Havbu ligg på øya Store Batalden i skjergarden vest for Florø. Det gamle gards- og fiskebruket er restaurert og sett i stand til reiselivs- og kulturføremål.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.6378893145 4.8123550415
Red Marker Bergseng Seter
Mellom nasjonalparkane Rondane og Dovre med naturreservat like inntil, ligg Bergseng Seter som ei av 50 i Grimsdalen.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.0826718989 9.85198974609
Red Marker Bjerkem
Kulturgarden Bjerkem ligg fritt til på ein morenerygg i Henning i Steinkjer kommune, og driv økologisk korn- og mjølkeproduksjon.lala
Lenke til Nasjonal løype
63.9788980837 11.636838913
Red Marker Bortistu Gjestegard
I enden av Storlidalen ligger Bortistu Gjestegard. Trondhjems Turistforening inngikk avtale om overnatting og servering for fjellvandrere hos oss allerede i 1887.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.6939158532 9.09839630127
Red Marker Brenden Seter
Setra har vore i uavbroten, tradisjonell drift sidan tidleg 1600-tal, kanskje før. Dei eldste seterhusa er frå 1600-talet.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.1130370734 8.62598419189
Red Marker Budsjord
Den rike bygningsarven fra Gudbrandsdalen fikk rundt århundreskiftet en viktig plass i en nasjonal bevisstgjøring, og førte til en omfattende fredning på 1920-tallet.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.0160514421 9.2240524292
Red Marker Dalen Hotel
Dalen Hotel feira i 2004 sitt 110-årsjubileum. Det opna i 1894 som "luksushotell" for dei rike og prominente reisande via Telemarkskanalen til Kristiania og Bergen.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.4446714892 8.00950527191
Red Marker Båtskott trebåtbyggeri
Båtskott trebåtbyggeri er en del av Museet Kystens Arv. Båtbyggeriet bygger fra seks til åtte tradisjonelle, åpne båter i året.lala
Lenke til Nasjonal løype
63.4950915638 10.0153255463
Red Marker DogA, Norsk Design- og Arkitektursenter
DogA, Norsk Design- og Arkitektursenter ble etablert av Norsk Form og Norsk Designråd i 2004 som møteplass og visningsarena for design, arkitektur og tilstøtende fagområder.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9183549304 10.7535552979
Red Marker DS Skibladner
I tidligere tider var Mjøsa selve hovedveien gjennom Oplandene, og det var stor trafikk på innsjøen. I 1840 realiserte kjøpmannen Ludvig Wiese fra Lillehammer tanken om dampskip på Mjøsa. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.7981067255 10.6966602802
Red Marker Dønnes Gård
I ly av Dønnesfjellet og omgitt av høye, varmekjære løvtrær ligger Dønnes Gård. Gården har en historie som strekker seg over 800 år bakover i tid.lala
Lenke til Nasjonal løype
66.2048757195 12.5850105286
Red Marker Edvardas Hus
Hotellet Edvardas Hus har ti værelser fordelt på to nesten 90 år gamle trebygninger: Edvardas Hus og Edvardas Søster.lala
Lenke til Nasjonal løype
68.1836953727 15.6616544724
Red Marker Eide Gard
Søkjer du fred og ro, ei god seng for natta og heimelaga mat til frokost, finn du svaret på Eide Gard. Garden er eit restaurert vestlandstun frå 1800-talet med sjel, varme og tradisjon i veggene.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.6010412005 5.81670284271
Red Marker Ekebergrestauranten
I 1929 sto funkisbygget ferdig. Mot slutten av nittitallet ble Ekebergrestauranten stengt og forfalt, inntil Christian Ringnes og Eiendomsspar kjøpte stedet.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.8995331891 10.761204958
Red Marker Engevik Gaard
Gården har en historie som går helt tilbake til 1700-tallet. Tunet ble bygd av generalmajor Christian Wilhelm Segelcke, kommandant for Søndre Bergen Infanteriregiment.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.1789590348 5.74353218079
Red Marker Fausko Skysstasjon
Fausko Skysstasjon vart etablert i 1870, og har 15 rom og 36 sengeplassar, 3 kjøkken, 3 peisestover og gildehall for selskap, bedriftsarrangement, møte, aktivitetar, kulinariske og kulturelle opplevingar.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.8809761992 8.48262548447
Red Marker Fetsund Lenser
Fetsund Lenser i Glomma er et fredet anlegg for fløting og sortering av tømmer. Fløtinga i Glomma begynte allerede på 1300-tallet.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9218072038 11.1536765099
Red Marker Fiskeværet Sør-Gjæslingan
Sør-Gjæslingan er flere øyer ut mot Folda. Fiskeværet var i sin tid et av de største sør for Lofoten med opptil 4000 menn og kvinner samlet i høysesongen.lala
Lenke til Nasjonal løype
64.7421354554 10.7786178589
Red Marker Folldal Gruver
I Folldal var det gruvedrift i nærmere 250 år fra 1748 og fram til 1993. Folldal Verk leverte kobber, sink og svovel. lala
Lenke til Nasjonal løype
62.1429708121 9.99361038208
Red Marker Galleri Bodøgaard
Galleri Bodøgaard er bygget opp av fam. Bodøgaard gjennom snart to generasjoner. Galleriet ble åpnet første gang i 1985.lala
Lenke til Nasjonal løype
67.2721172866 14.4287610054
Red Marker Galleri Synnøve
Galleri Synnøve viser samlinger av vakker håndvevd kunst og prydvever.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.466972882 6.32803916931
Red Marker Gamle Hvam Museum
Gamle Hvam Museum, tidligere gården Store Hvam, ligger høyt og fritt i Romerikes bølgende landskap. Slik har gården ligget i mer enn 1000 år.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.1022109125 11.3850545883
Red Marker Gamle Lofotferga
Gamle Lofotferga (ex. Lofotferje II, ex. Lofotpel) er en 25 meter lang og nesten 8 meter bred treferge, bygget i Risør i 1955.lala
Lenke til Nasjonal løype
68.2098921158 14.4805598259
Red Marker Gammeltunet Hanshus
Et godt eksempel på gammel byggeskikk og tunform i Trøndelag kan oppleves på Gammeltunet Hanshus.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.9445865073 10.1960849762
Red Marker Gjørv Gård
På en høyde i et vakkert, gammelt kulturlandskap på Inderøy ligger gården Gjørv med utsyn til kirkespir i flere himmelretninger.lala
Lenke til Nasjonal løype
63.9452715989 11.3505506516
Red Marker Gloppen Hotell
Også på Sandane var det dei engelske lakselordane som ga grunnlaget for hotelldrift frå midten av 1800-talet.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.7751322433 6.21620178223
Red Marker Greivjord Fjellgard
Greivjord fjellgard har et levende, malerisk tun med historie tilbake til Svartedauden 1349. Garden ligger vakkert til i kulturbygda Tuddal, på solsida av Gaustatoppen 1883 m o.h.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.7625765091 8.79558563232
Red Marker Guddalstunet
Først på 1800-talet fekk norske fjell og fjordar på Vestlandet besøk av både vitskapsmenn, kunstnarar og rike dagdrivarar på oppdagingsferder i eit ukjent landskap.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9627661067 6.02570056915
Red Marker Handelsstedet Bærums Verk
Kong Christian IV av Danmark-Norge ønsket å gjøre kongeriket selvforsynt med jern. Da det ble funnet jernmalm i Bærum, ga han i 1610 Paul Smelter kongelig forordning om å sette opp ei smeltehytte i området.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9397027199 10.5013096333
Red Marker Hardanger Fartøyvernsenter og Mathilde
Hardanger har lange båtbyggjartradisjonar. Alt i vikingtida og tidleg mellomalder deltok båtar herfrå på handelstokter til landa rundt Nordsjøen.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.3681693338 6.14800930023
Red Marker Heddan Gard
Heddan Gard er en kulturhistorisk gjestegard i et vakkert naturlandskap i de sørnorske fjell, 40 km fra den værbitte sørlandske kyststripen.lala
Lenke til Nasjonal løype
58.4266060537 7.16629385948
Red Marker Heimstad Gjestgiveri
Heimstad Gjestgiveri har en over 100 år lang tradisjon som overnattingssted, og har holdt åpent hver dag, sommer som vinter, siden starten i 1905.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.6448344869 8.72593402863
Red Marker Herdalssetra
Den idylliske Herdalssetra i Norddal har 300 års ubroten setertradisjon, og er ei av dei største fellessetrane for geit i landet.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.1910595871 7.34144210815
Red Marker Holsdagen
Holsdagen er eit arrangement som viser korleis eit gjestebod i eldre tiders Hol og Hallingdal elles vart gjennomført.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.5966607589 8.34840774536
Red Marker Hotel Mundal
Hotel Mundal ligger malerisk til ved Fjærlandsfjorden. Den korte veien fra fjorden og opp til breene trakk til seg både kunstnere, fjellvandrere og andre turister allerede fra slutten av 1800-tallet.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.4041143357 6.73976898193
Red Marker Hundorp, Dale-Gudbrands gard
Sagaskriveren Snorre Sturlason har skildret møtet mellom Olav Haraldsson og Dale-Gudbrand på Hundorp i 1021.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.5484261026 9.96648788452
Red Marker Husum Hotell
Husum vart offisiell skysstasjon alt i 1834, og den eldste bygningen frå den tida er framleis teken vare på.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.0471519929 7.78930664062
Red Marker Hvalbåten "Southern Actor"
Hvalbåten "Southern Actor" ble bygd ved Smith´s Doc Ltd. i Middlesbrough i England i 1950.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.1267673257 10.2296876907
Red Marker Hvalstrand Bad
Dette unike badeanlegget, som er bygd i en gjennomført funkis-stil, ble åpnet 1. juni 1934.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.8435213392 10.4898834229
Red Marker Jaktslottet Raasjøen
Jaktslottet Raasjøen ligger inne på Romeriksåsen oppe på en kolle med utsikt over Raasjøen.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.2034072692 10.8278417587
Red Marker Kongsvold Fjeldstue
Mye av ferdselen mellom Østlandet og Trøndelag har til alle tider gått Dovrefjell; i mange hundre år til fots eller på hesteryggen, og fra 1700-tallet også med vogn bak hesten.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.3055953 9.6104514
Red Marker Krøderbanen
Krøderbanen er en 26 km lang museumsjernbane som går mellom stasjonene Vikersund og Krøderen.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.1278918929 9.77907657623
Red Marker Kulturstua i Ro
Ruud gård er en levende fjellgård med gamle tømmerhus og bratte jorder. Her finnes urtehager og blomsterbed i mange etasjer, samt høner, hester og griser.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.2575230565 10.0401306152
Red Marker Kvebergsøya
Kvebergsøya er en gammel gard med røtter tilbake til 1600-tallet. Gårdens bebyggelse utgjør et unikt miljø med gamle hus plassert i et to-tun-system.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.1327822157 10.1609802246
Red Marker Kviknes Hotel
Kviknes Hotel ligg på Balholm, der gjestgjevartradisjonane strekkjer seg heilt tilbake til 1752.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.2083689358 6.53755187988
Red Marker Kvipt
Kvipt er ein gammal heigard. Her lever gammal tradisjon og kultur, omgitt av vakker natur.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.0634187733 7.92182922363
Red Marker Langodden gard
Langodden gard ligger like ved Glåma, og er en typisk østerdalsgard med melkeproduksjon og skogsdrift.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.0450549147 10.729393959
Red Marker Lien Fjellgard
Lien Fjellgard er en gammel slektsgard fra tidlig 1600-tall. Garden er i full drift med sau, og ligger 700 m o.h.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.6147303127 8.51431846619
Red Marker Losby Gods
På Losby Gods spiller individualitet og personlighet en stor rolle i dag som før. Hit reiste både kongelige og kondisjonerte for å jakte.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.8879034563 10.9830665588
Red Marker Lysebu
Lysebu eies og drives av Fondet for dansk-norsk samarbeid, og er Norges nasjonalgave til Danmark som takk for matvarehjelpen under andre verdenskrig.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9775208303 10.6564378738
Red Marker Marit Annys Vevstogo
Marit Annys Vevstogo holder til i gamle Kvåle skole i Lomen. I skolehuset fra 1884 kan du se hvordan gamle vevteknikker blir holdt i hevd. lala
Lenke til Nasjonal løype
61.1257081433 8.94905090332
Red Marker Moster Amfi og Mostraspelet
Moster Amfi er kvart år arena for Mostraspelet "Kristkongane på Moster". Spelet skildrar ei dramatisk brytingstid i Noreg; møtet mellom gamal og ny tru.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.7021826829 5.38209915161
Red Marker Nestunet
Fram til jordskiftet i 1912 var Nes eit typisk eksempel på eit lite vestlandsk klyngetun der to gardar, Oppistovo og Nistovo, hadde husa samla.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.1651695427 5.93253135681
Red Marker Nordre Ekre Gård
Heidal er med rette kalla Noregs største levande museum. Mange gardsanlegg og hus er freda og godt vedlikehaldne.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.732135391 9.36962127686
Red Marker Norsk Elgsenter Gravberget Gård
Gravberget Gård er et sentralt sted i skogshistorien i Norge. Gravberget Gård ble bygd i 1858, og var sentret i Gravberget.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.8849020932 12.2250366211
Red Marker Norsk Trikotasjemuseum
På Norsk Trikotasjemuseum får du vera med på ei omvising i den gamle fabrikken. Du kjenner lukta som heng igjen i veggane etter hardt arbeid og lang produksjon.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.5076937112 5.27105569839
Red Marker Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum
I Tyssedal finn du eit unikt museum som fortel historia om bygginga av det moderne Noreg.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.1201533564 6.5566277504
Red Marker Per Gynt-stemnet
Ibsens Peer Gynt kastar lys over tidlause og universelle utfordringar i livet til alle menneske. Peer er norsk, men også internasjonal.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.5952825692 9.74716901779
Red Marker Renndølsetra
Innerdalen omtales ofte som Norges vakreste dal. I 1967 ble dalen freda som landskapsvernområde etter en lang kamp mot kraftutbygging.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.7231171638 8.76747608185
Red Marker Rudi Gard
Rudi Gard tilbyr konsertar, revy, teater, utstillingar og servering. Garden ligg i eit velpleia kulturlandskap med mange kulturminne. lala
Lenke til Nasjonal løype
61.5754229271 9.90833759308
Red Marker Ryvarden kulturfyr
Ryvarden fyrstasjon vart oppretta allereie i 1849. Fyret ligg dramatisk til ved havstykket Sletta ved utløpet av Bømlafjorden.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.5270061734 5.22528648376
Red Marker Røisheim Hotell og Skysstasjon
Gården Røisheim ligger der Visdalen, som skjærer inn i Jotunheimen, møter Bøverdalen. Navnet sier noe om forholdene for jordbruk her, men navnet indikerer at gården ble ryddet før år 1200.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.74967041 8.38535785675
Red Marker Røkenes Gård og Gjestehus
Langt inn i nyere tid var sjøvegen langs kysten vår hovedferdselsåre, datidens E6. Kystfolket orienterte seg naturlig mot havet, og ble preget av det på godt og vondt.lala
Lenke til Nasjonal løype
68.8334134038 16.4851570129
Red Marker Salten Museum Kjerringøy Handelssted
Kjerringøy Gamle Handelssted ligger idyllisk til, og fremstår i dag som ett av landets viktigste bygningsminner fra 1800-tallet.lala
Lenke til Nasjonal løype
67.5183509141 14.7583293915
Red Marker Sandtorgholmen
Sandtorgholmen Handelssted, som ligger på ei halvøy i Tjeldsundet, har røtter tilbake til 1557.lala
Lenke til Nasjonal løype
68.5687273234 16.5172576904
Red Marker Sandven Hotel
Hotellet, Sjøhuset og Tingstova er tuftet på etableringsløyve fra Kong Oscar I fra 20. mai 1857. Hotellet fylte dermed 150 år i 2007.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.3705032755 6.14658236504
Red Marker Setesdalsbanen
Setesdalsbanen åpnet for trafikk i 1896. Den 78 km lange smalsporede jernbanelinja gikk opprinnelig mellom Kristiansand og Byglandsfjord.lala
Lenke til Nasjonal løype
58.2952884352 7.98010826111
Red Marker Sevletunet
På Sevletunet kan du bo autentisk og historisk - med selvhushold eller Bed & Breakfast. Her kan du også ha en stor feiring eller møter og konferanser i en hyggelig ramme.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.2410040562 9.00990486145
Red Marker Simenstad gard
På Simenstad stopper tiden! Simenstad er en av storgårdene ved Alf Prøysens barndomshjem med bygninger fra slutten av 1700-tallet.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.9216734401 10.8186578751
Red Marker Sjøgata i Mosjøen - Kulturverkstedet
Sjøgata er en levende historiebok. I 1866 bryter rene klondykestemningen løs i Mosjøen - den idylliske, lille småbyen midt i Norge.lala
Lenke til Nasjonal løype
65.8371244975 13.1881856918
Red Marker Sjømannssuitene og "Vatikanet" - Det lille Hotel
Det lille Hotel har 12 maritime hotellsuiter med høy standard og gode senger, i restaurert, gammelt bymiljø. Suitene ligger i en sjarmerende og romantisk atmosfære, meget sentralt i Risør.lala
Lenke til Nasjonal løype
58.7211394 9.23227071762
Red Marker Skonnerten Anna Rogde
"Anna Rogde" er verdens eldste seilende skonnert. Den ble sjøsatt ved Bangsund Skipsverft i Namsos 20. august i 1868.lala
Lenke til Nasjonal løype
68.7875291314 16.552362442
Red Marker Smia Fiskerestaurant
I et koselig hus fra 1787 holder Kristiansunds beste og mest spennende spisested SMIA Fiskerestaurant til.lala
Lenke til Nasjonal løype
63.1167722815 7.73231506348
Red Marker Solbråsetra
Gudbrandsdalsosten er selve klassikeren på det norske frokostbordet. Denne osten har ei historie som går tilbake til sommeren 1863.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.4921089442 9.74890708923
Red Marker Solstrand Hotel & Bad
Solstrand Hotel & Bad, bygget i 1896 av Norges første statsminister Christian Michelsen, ligger ved Bjørnefjorden, 30 km fra Bergen by og Bergen lufthavn.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.1888386551 5.487241745
Red Marker Stiklestad Nasjonale Kultursenter - Spelet om Heilag Olav
Vikingkongen Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad 29. juli i 1030, i et forsøk på å vinne kongsmakten tilbake. "Spelet om Heilag Olav", som er Nordens eldste friluftsteater, handler om dette.lala
Lenke til Nasjonal løype
63.7958680131 11.5626811981
Red Marker Stuhaug Gaardsmuseum
Besøkende får se gamle bruksting i 10 restaurerte bygninger. Her er blant annet to husmannsstuer og eldhus fra 1700-tallet.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.5640494747 5.80258369446
Red Marker Sundet gård
Stedet ligger i pilegrimsleia og fungerer utmerket som overnatting for pilegrimer eller andre interesserte. Blant annet tilbys overnatting i et stabbur fra 1700-tallet i en lun og god atmosfære.lala
Lenke til Nasjonal løype
63.3437360241 10.2389144897
Red Marker Svinøya Rorbuer og Børsen Spiseri
Svinøya er den eldste delen av Svolvær, og den første handelsvirksomheten her startet i 1828, med butikk, fiskekjøp, bakeri og senere telegrafstasjon.lala
Lenke til Nasjonal løype
68.2344039929 14.5790290833
Red Marker Sygard Grytting
Langs E6 i Gudbrandsdalen reiser vi gjennom bygdelag som har lange tradisjonar i å ta imot reisande. Går vi sju hundre år tilbake i tid, var det vanleg å treffe pilegrimar i dette dalføret.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.5758314798 9.89284515381
Red Marker Sygard Storrvik
Sygard Storrvik er en fredet gård som ligger i Vågå kommune, omkranset av fire nasjonalparker: Jotunheimen, Rondane, Dovrefjell og Reinheimen, med de høyeste fjelltoppene i Norge.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.8462080651 8.95321369171
Red Marker Søre Harildstad
Når du reiser gjennom Heidal, legger du merke mange gamle gårdsanlegg som ligger på rekke og rad på ei "hylle" i dalsida.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.7553778041 9.31589126587
Red Marker Søre Traaen
Søre Traaen ligger midt i Numedal, og er som navnet sier, den sørligste av i alt fire Traaen-gårder.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.0075039807 9.28299665451
Red Marker Sørre Hemsing
Sørre Hemsing er et firkanttun 540 m o.h., med åtte bygninger fra 16- til 1800-tallet.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.1640231244 8.67070198059
Red Marker Thamshavnbanen
Thamshavnbanen var Norges første elektriske jernbane, bygd i 1908 for å frakte malm fra gruvene på Løkken Verk til havna ved Orkanger.lala
Lenke til Nasjonal løype
63.1252123115 9.70530509949
Red Marker Tjøtta Gjestegård - Kulturbase Helgeland
Tjøtta gård var sentrum for et av de største jordgodsene i Nord-Norge.lala
Lenke til Nasjonal løype
65.8315377049 12.4258804321
Red Marker Utstein Kloster
Utstein var opprinnelig kongsgård, og her bodde Harald Hårfagre i tiden etter slaget ved Hafrsfjord.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.105307 5.592483
Red Marker Valbjør Gard
Valbjør har eit freda gardstun med historie attende til vikingtida. I dag er det 12 hus på garden frå 1600-, 1700- og 1800-talet.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.8718934965 9.02423858643
Red Marker Vigsnes grubeområde
Visste du at kopperet som ble brukt til å lage Frihetsgudinnen i New York kom fra Karmøy?lala
Lenke til Nasjonal løype
59.3527871 5.2202422
Red Marker Volda Elektriske Mylne
Volda El. Mylne AS vart skipa i 1930. Noverande mylnebygg vart reist i 1936.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.1431412614 6.07122302055
Red Marker Walaker Hotell - Galleri Walaker 300
Ni generasjoner av samme slekt har drevet gjestgiveri i Solvorn siden 1690. Solvorn var tingsted, og Tingstova på Walaker er fra 1600-tallet.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.3016961256 7.24758625031
Red Marker Ytste Skotet
I det brattlendte fjordlandskapet på vestsida av Storfjorden finn vi Ytste Skotet. Fjellgarden ligg vakkert på ei hylle 225 m over fjorden, og har hatt busetting heilt sidan vikingtida.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.4149022934 6.89512252808
Red Marker Abelvær Gård
Det gamle handelsstedet er kjent fra skriftlige kilder på 1600-tallet, og har vært i familien Brandtzægs eie siden 1802.lala
Lenke til Nasjonal løype
64.7320987964 11.1840820312
Red Marker Neptun sildoljefabrik
Neptun sildoljefabrik ble anlagt 1910 i Melbu, som da var et industrisentrum i Nord-Norge. Fabrikken var svært moderne utstyrt. De enorme tankene og fabrikkbyggene fylte hele Svinøya. Mellom 40 og 60 arbeidere jobbet ved fabrikken, som produserte sildolje og fiskemel.  Den karakteristiske lukta fra produksjonen ble kalt ”pengelukt” i Melbu. En brann i 1946 ødela mye, og i årevis etterpå gikk deler av prosessen under åpen himmel. Ut over 1970-årene ble sildebestanden nesten utryddet av det omfattende fisket. Fabrikken gikk over til å produsere med lodde, men da også den var truet, måtte produksjonen stanse. I 1986 la fabrikken ned. Utstyret ble solgt til Marokko, der det brukes til å produsere fiskemel til en lokal kyllingfarm. Norsk Fiskeindustrimuseum åpnet i 1991. lala
Lenke til Nasjonal løype
68.4850885978 14.7766113281
  • Industrihistorie
Red Marker Spillum Dampsag & Høvleri
Spillum dampsag og høvleri ble anlagt i Namsos i 1884, i en periode da skogbruksnæringen var i sterk vekst. Trelasthandleren Peter Torkilsen allierte seg med skogeiere og etablerte Spillum dampsag og høvleri, som drev økonomisk og lønnsomt. Det ble produsert trelast og ferdighus, som rorbuer og skolestuer. Arbeiderne var spesialisert og jobbene gikk gjerne i arv. Med sine mellom 20 og 45 ansatte er bruket et ganske typisk eksempel på et mellomstort sagbruksanlegg. Torkilsen tok godt vare på sine ansatte, og sørget for bibliotek og et badeanlegg som utnyttet varmen fra dampmaskinen. Bruket ble gradvis modernisert fra 1939 og gikk over til elektrisitet i 1947. I 1986 ble driften avviklet, men ble senere gjenopptatt da Norsk Sagbruksmuseum åpnet i 1991. lala
Lenke til Nasjonal løype
64.4434755 11.5095117
  • Industrihistorie
Red Marker Folldal gruver
Folldal gruver ble anlagt i 1906 for å utvinne svovelkis i et nedlagt kobberverk. Svovel ble brukt i gjødsel- og parpirindustri og var en etterspurt vare. Den unge ingeniøren Worm Lund bygget på rekordtid opp et svært avansert og ambisiøst anlegg med kraftstasjon, heisanlegg og en 35 km lang taubane til Alvdal stasjon. Arbeiderboliger med god standard og skole ble bygget, men Lund styrte med hard hånd. Folldal gruver ble åsted for knallharde arbeidskonflikter, norgeshistoriens lengste streiker og store klassemotsetninger. Flere ganger ble produksjonen flyttet, men mot 1990-tallet var forekomstene tømt. Da anlegget på Hjerkinn ble nedlagt i 1993 sto det allerede en stiftelse klar for å sikre vern av byggene og utvikle museumsdrift ved Verket i Folldal. lala
Lenke til Nasjonal løype
62.1341576 9.9945539
  • Industrihistorie
Red Marker Klevfos Cellulose & Papirfabrik (1888 – 1976)
Klevfos cellulose- og papirfabrik ble anlagt i 1888 og var landets minste cellulosefabrikk, men den første til å videreforedle papir fra cellulose. Ny teknologi gjorde det mulig å produsere papir av trefibre. ”Det lufte’ Klevfos”, sa man om lukta som kom fra sodahuset. Sammen med nabobedriften Aadals Brug Mekaniske Verksted & Jernstøberi dannet Klevfos grunnlaget for industristedet Ådalsbruk. Her var det et omfattende foreningsliv, butikker, kafeer og Arbeidersamfunnet med festlokaler og boksamling. [JÅ2]Arbeiderne var gjerne rekruttert fra det omfattende husmannsvesenet i traktene. Mange familier fulgte fabrikken fra start til slutt. Etter 20 års drift brant trebygningen ned. Fabrikken ble gjenreist i mur med nytt maskineri, som var i drift helt fram til nedleggelsen i 1976. Klevfos industrimuseum åpnet i 1986. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.78778 11.3225043
  • Industrihistorie
Red Marker Tyssedal kraftanlegg
Tyssedal kraftanlegg åpnet i 1908, og ligger som et slott innerst i Sørfjorden i Hardanger. Anlegget Tysso 1, som var et resultat av svensk kapital og norsk ingeniørkunst, forsynte to fabrikker i Odda med strøm via sju kilometer lange kabler. Den ambisiøse utbyggingen varte i 12 år og sysselsatte 500 mann, fra ingeniører til rallare. Bare halvannet år etter første spadestikk var anlegget i drift. Blant pionerarbeidet finner vi rørgata, som går 730 meter nedover bratte fjellet. På 20 år ble lille Tyssedal forvandlet fra en grend med 39 innbyggere til en industriby med nær 1400 bofaste. Anlegget ble bygget og eies fortsatt av Aktieselskapet Tyssefaldene. I 1989 gikk driften inn. I 2000 ble anlegget fredet. Nå drifter Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum Tysso 1. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.1161175 6.5602883
  • Industrihistorie
Red Marker Salhus Tricotagefabrik (1859-1989)
Salhus Tricotagefabrik ble etablert i 1859 i en fjordbygd utenfor Bergen av en ung entreprenør fra Slesvig. Trikotasje var et moderne strikkeprodukt, og Salhus var Norges første fullmekaniserte trikotasjefabrikk. Det solide Krone Makko-undertøyet, badetøy og sokker var blant varene som ble skipet ut fra den lille havna – først med årer og segl, siden med dampskip. Salhus vokste fort til et industristed der direktørboligen tronet over arbeiderboligene. Eierne holdt en faderlig hånd over det lille samfunnet, med like deler frykt og omsorg, [JÅ3]og det var få arbeidskonflikter. Fabrikken klarte seg gjennom flere kriser, men i 1989 hadde internasjonal konkurranse gjort den ulønnsom. Norsk Trikotasjemuseum åpnet i 2001. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.5059036 5.267336
  • Industrihistorie
Red Marker AS Kistefos Træsliperi - Kistefos-museet
Kistefos Træsliberi åpnet på Jevnaker i 1890, da treforedling var en bransje i rivende utvikling. Med store granskoger, fløtningsmuligheter, kraft fra Kistefossen og godstransport med den nye Randsfjordbanen så gründeren Anders Sveaas en flott beliggenhet for et nytt tresliperi. Snart levde 70 familier her, ganske avsondret fra bygdene omkring. Om arbeidet var tungt og risikabelt, var lønna bedre enn mange andre steder og jobbene trygge. Først på tredvetallet brøt det ut arbeidskonflikter, da var det store sammenstøt mellom fagforeninga og streikebrytere. I 1953 ble produksjonen satt bort til Follum fabrikker. Kistefos-anlegget sto intakt for å kunne gjenoppta produksjonen ved avtalebrudd. I 1996 åpnet Kistefos-museet, som foruten industrimuseum driver kunstformidling. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.2014839 10.3239753
  • Industrihistorie
Red Marker Fetsund lenser
Fetsund lenser strekker seg 2,5 km nedover Glomma og var i 125 år et sentrum for tømmerfløting på Østlandet. Anlegget omfatter hus, verksteder og båter i tillegg til lensene i elva. Glomma har transportert tømmer i minst 500 år. Veksten i skogbruksnæringene gjorde fløtingen mer komplisert, og Fetsund Lenser ble etablert i 1861. I rekordsesongen 1917 ble nær femten millioner stokker fløtet gjennom. Da var 300 mann i sving. Fløterne sorterte og buntet tømmeret etter merker, og slepte det med båt videre over Øyeren eller til sagbrukene. Sesongarbeidet var en viktig inntektskilde for småbrukerne i området. Arbeidet gikk gjerne i arv. De yngste, ”sprettgutta”, var bare ti-elleve år. Den siste fløtningen gikk i 1985. Anlegget ble fredet i 1989, og fløtningsmuseet åpnet året etter. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.928982 11.1624745
  • Industrihistorie
Red Marker Næs Jernverk
Næs Jernverk ved Tvedestrand ble opprettet i 1665 og var i drift i nesten 300 år. Verket produserte smijern, vakre ovner, verktøy, kvalitetsstål og mye mer. Langs kysten på Sør-Østlandet lå jernverkene tett. Malm ble skipet inn fra Arendal og Kragerø. Næs Jernverk var et eget samfunn, med småplasser som huset arbeidere og husdyr, skole, krambod og fattigkasse. Tvedestrand vokste fram som verkets havneby. Bøndene i nærheten leverte trekull til produksjonen. Den unge teologen Jacob Aall kjøpte Næs i 1799 og gjorde det til et mønsterverk. Arbeidet var hardt, og til tider glovarmt. Våt sekkestrie var eneste verneutstyr. Den trekullbaserte masovnsdriften ble nedlagt i 1909. Stålframstillingen fortsatte på den gamle måten til en flom tok med seg verksdammen i 1959. I 1992 åpnet Næs jernverksmuseum. lala
Lenke til Nasjonal løype
58.6289826373 8.854637146
  • Industrihistorie
Red Marker Sjølingstad Uldvare fabrikk, Lindesnes
Sjølingstad Uldvarefabrik ble grunnlagt i 1894 av haugianeren og skolelæreren August Hoven. Hoven visste lite om fabrikkdrift, men klarte å reise penger og skaffe maskiner. I heiene utenfor Mandal vokste det fram en fabrikk og et lite samfunn. I 1893 flyttet de første jentene inn i hybelhuset, og sammen med folk fra grenda var de snart i arbeid i fabrikken som lagde garn, pledd og tekstiler til konfeksjon. Hoven var en faderlig bestyrer som besørget lånekasse, landhandleri, postkontor og skole, og tidvis en predikant som skulle bidra til at en kristelig ånd rådet. På det meste var 90 ansatt, om lag halvparten var kvinner. Etter standarden var lokalene fine, men vintrene var kalde og maskinstøyen voldsom. I 1960-årene ble konkurransen for hard, og fabrikken trappet ned. I 1985 ble den nedlagt, men åpnet kort tid senere som museumsfabrikk. lala
Lenke til Nasjonal løype
57.991115 7.051419
  • Industrihistorie
Red Marker Struves Meridianbue
Struves meridianbue ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005 som det første teknisk-vitenskapelige kulturobjekt.lala
Lenke til Nasjonal løype
70.66445 23.708257
  • Teknologi
Red Marker Alta Bergkunst
Bergkunsten i Alta ble innskrevet på UNESCOs Verdensarvliste 3. desember 1985. Begrunnelsen for innskrivningen er at bergkunsten utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.lala
Lenke til Nasjonal løype
69.9470984 23.1898941
  • Kulturhistorie
Red Marker Vegaøyan
Vegaøyan på Helgelandskysten ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 2004. Vegaøyan ble innskrevet som det første norske kulturlandskapsområdet.lala
Lenke til Nasjonal løype
65.7066258077 11.9345855713
  • Kulturhistorie
Red Marker Røros Bergstad
Bergstaden Røros ble innskrevet på World Heritage List i 1980. 333 års gruvedrift og byjordbruk hadde skapt en helt særegen by på fjellvidda.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.5731057845 11.3983154297
  • Kulturhistorie
Red Marker Vestnorsk Fjordlandskap
Vestnorsk fjordlandskap vart i 2005 innskrive på UNESCOs verdsarvliste. Verdsarvområdet består av to delområde; Geirangerfjordområdet og Nærøyfjordområdet. Til saman med omgjevnader utgjer områda 1227 km2, der 107 km2 er sjøareal. lala
Lenke til Nasjonal løype
62.1017528 7.2072872
  • Kulturhistorie
Red Marker Urnes Stavkirke
Urnes Stavkirke ble innskrevet på listen over verdens kultur- og naturarv i 1979. Både arkitektonisk, kunsthistorisk og som kunnskapskilde er Urnes stavkirke unik blant de fortsatt eksisterende 28 stavkirkene i Norge. lala
Lenke til Nasjonal løype
61.2978572 7.3223827
  • Kulturhistorie
Red Marker Bryggen i Bergen
Bryggen i Bergen ble i 1979 innskrevet på listen over verdens kultur- og naturarv, som et av de første norske stedene. Bergen ble grunnlagt på 1000-tallet og regnes som en av de eldste store handelshavnene i Nord-Europa.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.3967083 5.3235938
  • Kulturhistorie
Red Marker Tradisjonshagen i Tromsø botaniske hage
Tradisjonshagen ved Botanisk hage i Tromsø omfatter ca 670 ulike planter. Det aller meste er historiske stauder samlet inn i Nord-Norge. lala
Lenke til Nasjonal løype
69.67686 18.976307
  • Kulturhistorie
Red Marker Historiske hager i Lofoten
Gjennom de siste fire år er 6 historiske hager i Lofoten restaurert med autentiske planter. Hagene rommer tilsammen 250 forekomster av historiske stauder, alle fra Lofoten-området.lala
Lenke til Nasjonal løype
68.2087115 14.4563106
  • Kulturhistorie
Red Marker Gamlehagen i botanisk hage på Ringve
Gamlehagen på Ringve er en samling tradisjonelle stauder fra Midt-Norge. Om lag 330 planter er samlet inn, fra by og land, kyst og innland, lavland og fjellbygd. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.4487908 10.4612021
  • Kulturhistorie
Red Marker To samlinger av eplesorter i Nordfjord
På Sandane finnes to samlinger av gamle eplesorter fra Nordvestlandet; den ene på arealene omkring Nordfjord folkemuseum i Jølet og den andre på Stiftinga Karnilstunet litt utenfor sentrum. lala
Lenke til Nasjonal løype
61.772625 6.2199777
  • Kulturhistorie
Red Marker Sogn har Norges største fruktsortsamling
På Njøs på Hermannsverk finnes store samlinger av sorter av våre fire viktigste fruktslag eple, pære, plomme og kirsebær, men også kuriositeter som aprikos, druer, hassel og valnøtt.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.1795516 6.8625022
  • Kulturhistorie
Red Marker Flaskeepleplassen i Ulvik
På Grønt kompetansesenter ved Gartnerskolen i Ulvik finnes en samling med de viktigste eplesortene som har vært dyrket i Hardanger, ca 120 i tallet.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.5636991 6.9303444
  • Kulturhistorie
Red Marker Stauder, roser og stueplanter på Milde
Det norske arboret og botanisk hage på Milde utenfor Bergen har noen av Norges største samlinger av planter. Historiske planter bevares også her.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.2586519 5.2547128
  • Kulturhistorie
Red Marker Frukt i gammelt bygningsmiljø
Ved Hardanger folkemuseum står fruktsorter fra Hardanger plantet inne blant de gamle bygningene. Trærne er store, og til dels gamle, slik de var i gamle dager.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.4225652 6.6239791
  • Kulturhistorie
Red Marker Søte kirsebær i Ullensvang
På Hardanger Folkehøgskule i Ullensvang finnes en spesialsamling for søtkirsebær. Samlingen ble etablert i 2006 etter at Sørfjorden ble saumfart for gamle sorter av disse søte gode bæra.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.3336066 6.6538618
  • Kulturhistorie
Red Marker Sorter fra fruktdyrking i Ryfylke
Vigatunet på Hjelmeland har en frukthistorisk hage med sorter av eple, pære, plomme og søtkirsebær. Hvert år arrangeres festivalen "Norsk frukt- og laksefest" på Hjelmelandsvågen.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.4850488 6.2471827
  • Kulturhistorie
Red Marker Genbank og kulturbank på Moi
På den gamle prestegården i Lund på Moi er en stor samling gamle fruktsorter bevart på samme sted som gjenstander fra landbruk og industri i Lund kommune.lala
Lenke til Nasjonal løype
58.4573373 6.5513379
  • Kulturhistorie
Red Marker Tusenårshagen i Kristiansand
Ved Agder naturmuseum og botaniske hage i Kristiansand ble en samling historiske stauder fra Agder anlagt ved årtusen-skiftet. Siden er roser og georginer kommet til.lala
Lenke til Nasjonal løype
58.1588599 8.003638
  • Kulturhistorie
Red Marker Grønnsaker som ikke setter frø
Hos Bioforsk Øst Landvik i Grimstad finnes samlinger av bær og av vegetativt formerte grønnsaker, dvs. planter som ikke produserer frø som kan lagres i en genbank for frø.lala
Lenke til Nasjonal løype
58.3435069 8.5249067
  • Kulturhistorie
Red Marker Ibsens urter ved Norsk hagebruksmuseum
På Dømmesmoen utenfor Grimstad ligger Norsk hegebruksmuseum. Der bevares gamle typer av frukt, stauder og rabarbra, hovedsakelig fra Sørlandet.lala
Lenke til Nasjonal løype
58.3519309 8.5748072
  • Kulturhistorie
Red Marker Østlandets fruktsorter i Lier
Ved Lier bygdetun finnes svært mange av fruktsortene som ble dyrket i fruktbygdene vest for Oslofjorden. En flott samling av lokalt innsamlede stauder pryder også anlegget.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.7968045 10.257057
  • Kulturhistorie
Red Marker Oldemors hage - sansehagen i Oslo
På Tøyen er en samling av historiske planter anlagt som en sansehage for personer med demens. Planter med barndommens dufter har vist seg å være god terapi.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9180351 10.7722604
  • Kulturhistorie
Red Marker Urter til medisin og krydder på Toten
Forskere ved Bioforsk Øst Apelsvoll har i mange år samlet nytteplanter fra naturen for å undersøke om de kan dyrkes. Slikt blir det store plantesamlinger av.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.7136127 10.8636126
  • Kulturhistorie
Red Marker Gamle epletrær ved Domkirkens ruiner
Inniblant gamle bygninger på Domkirkeodden på Hamar er det plantet ca 200 epletrær av gamle sorter. Dette er sorter som tåler kalde vintre og innlandsklima.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.7932625 11.0400524
  • Kulturhistorie
Red Marker Blant peoner og liljer på gamle Hvam
Gamle Hvam museum har en samling av gamle hageplanter fra østnorske hager. Mange av plantene har røtter i verdenshistorien og er presentert i en egen kulturminneløype.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.0770534 11.3682256
  • Kulturhistorie
Red Marker Sortsmangfold til forskning og undervisning
I forbindelse med mangfoldig aktivitet i hagebruk og grøntanlegg på Ås er det etablert innholdsrike samlinger av ulike planteslag. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.665108 10.765228
  • Kulturhistorie
Red Marker Fruktsorter i skjærgården
Hvalerøyene har lange frukttradisjoner, og forvillede epler, kirsebær og plommer vokser villig mellom bergene i skjærgården. De gamle sortene bevares i 4 hager.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.0282704 11.031739
  • Kulturhistorie
Red Marker Møvik Fort
Vi ønsker deg velkommen til kulturminnet og naturperlen Møvik Fort. På dette kartet har vi avmerket steder du bør besøke. Følg kartet og bli kjent med den spennende historien om Møvik Fort. Festningsløypen har en varighet ca. 1,5 timer i vanlig gange. Vi ønsker deg en god tur og fine opplevelser. Vi foreslår å starte vandringen ved Kanon II. lala
Lenke til Nasjonal løype
58.088222402 7.96783447266
  • Militærhistorie
  • festningshistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Bergenhus Festning
Bergenhus Festning består av tre områder: Holmen med kongelige og kirkelige anlegg, Koengen og Sverresborg. På 1600-tallet ble de tre områdene sammenføyet til ett stort militært område. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.3999496176 5.31862735748
  • festningshistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Fredriksten Festning
Fredriksten er den største og viktigste grensefestningen i Norge. Den ble påbegynt i 1661 etter at Bohus festning og Bohuslän ble avgitt til Sverige i 1658. Hele seks ganger i uavhengige felttog har festningsområdet blitt angrepet av svenske styrker: Tre ganger i årene 1658-1660 før Fredriksten var bygget og tre ganger mot den nye festningen. Mest kjent er angrepet i 1718 der den svenske kongen Karl XII ble skutt og drept her. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.125833 11.3894194
  • Militærhistorie
  • festningshistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Hegra Festning
De Stjør- og Værdalske befestninger Hegra festning het opprinnelig Ingstadkleiven fort – sannsynligvis oppkalt etter Ingstad gård. Fortet utgjorde sammen med Vaterholmen fort i Verdalen et samlet befestningssystem kjent under navnet Stjørdalens befæstninger. Navnet ble endret til Stjør- og Verdalens befestninger i 1915. I forbindelse med den nye hærordning i 1934 ble anleggene skilt og det offi sielle navnet endret til Verdal festningsverk – med Vaterholmen fort, og Stjørdal festningsverk – med Ingstadkleiven fort. Etter 9. april 1940 har navnet Hegra Festning vært brukt i både skrift og tale. Festningen ligger i naturskjønne omgivelser omkranset av skog og natur. Opplev fjellhallen der 250 menn og en kvinne holdt stand i 26 dager mot okkupasjonsmakten i 1940.lala
Lenke til Nasjonal løype
63.4507928 11.1650314
  • Militærhistorie
  • festningshistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Vardøhus Festning
Vardøhus Festning er både verdens nordligste festning og Norges østligste festning. Dagens festning ble bygget mellom 1734 og 1738, og bortsett fra mindre forandringer framstår den slik den var i 1738. Vardøhus er formet som en åttekantet stjerne med lave, steinkledde jordvoller. Innenfor murene er det 9 særpregede bygninger. Vardøhus Festning ble opprinnelig bygget for å markere Norges suverenitet i nordområdene, og for å sikre nærforsvaret av Vardø mot angrep fra fyrsten av Novgorod. Dagens Vardøhus er det siste av tre festningsverk i området og har dermed tradisjoner helt tilbake til Håkon V Magnussons tid (tidlig 1300-tall). Festningen er i sin form et unikt stykke kultur- og militærhistorie. I dag er Vardøhus først og fremst en flagg- og saluttfestning. Da kommandanten på Vardøhus ble arrestert den 9. november 1940, hadde festningen vist det norske flagg lenger enn noe annet militært etablissement i Norge. Festningen er åpen for publikum og har egen, historisk utstilling.lala
Lenke til Nasjonal løype
70.3803876 31.0894761
  • Militærhistorie
  • festningshistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Oscarsborg Festning
Vi ønsker deg velkommen til kulturminnet og naturperlen Oscarsborg. På dette kartet har vi avmerket steder du bør besøke. Følg kartet og bli kjent med Oscarsborg Festnings spennende historie!lala
Lenke til Nasjonal løype
59.6739817772 10.6069564819
  • Militærhistorie
  • festningshistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Akershus Festning
Akershus festning er et av landets viktigste kulturminner, med bygninger og anlegg fra middelalderen og frem til vår tid. Festningen har en særlig posisjon som nasjonalmonument på grunn av sin plassering i hovedstaden og rike historie knyttet til konge- og statsmakt. Opplev Akershus med festningsløypa. Med denne guiden kan du nå utforske festningen på egen hånd.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.906227 10.7361656
  • Militærhistorie
  • festningshistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Karljohansvern
Marinebasen og verftet på Karljohansvern ble etablert ved kongelig resolusjon av 21. november 1818, få år etter unionsinngåelsen med Sverige. Planene for en ny norsk marine var store og flåtehavnen i Stavern ville derfor være for liten. Utviklingen av basen har hatt stor militærhistorisk interesse i Norge. I dag er stedet preget av galerier, museer og et mangfoldig kulturliv. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.432667 10.490403
  • Militærhistorie
  • festningshistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Kongsvinger Festning
På denne vakre festningen er det mulighet for konsertopplevelser, guidede turer, besøk på museet og bevertning. Det er også mulig å arrangere private selskaper og møter. Det arbeides med å etablere et kurs- og konferansetilbud, som etter planen skal være ferdig i 2011.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.1990048 12.0107123
  • Militærhistorie
  • festningshistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Austrått Fort
Austrått Fort ble montert av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Austrått Fort ble nedlagt som forsvarsanlegg 1968, men vedlikeholdet fortsatte frem til 1977. Etter restaurering i 1990 ble ansvaret for kanontårnet overført til Ørland kommune, med ønske om at kommunen skulle tilrettelegge området som publikumsattraksjon. I 1991 åpnet anlegget slik det fremstår i dag. Sammen med Fosen krigshistoriske samlinger sørger kommunen og Nasjonale Festingsverk for at Austrått Fort kan oppleves som et minne om andre verdenskrig, med små og store, lokale og globale grusomheter som det er viktig at vi ikke glemmer.lala
Lenke til Nasjonal løype
63.712067 9.775858
  • Militærhistorie
  • festningshistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Fredrikstad Festning
Gamlebyen i Fredrikstad er ikke bare en koselig, gammel by, men også en festning. Denne vandringen bringer deg rundt festningsanlegget med voller, vollgraver, murer og porter. Løypa går også innom noen av de militære bygningene, og vil gi deg en bedre forståelse av Fredrikstad som et komplett festningsanlegg.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.2029652283 10.9536266327
  • Militærhistorie
  • festningshistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Kristiansten Festning
På denne vakre festningen er det mulighet for guidede turer, besøk på museet, bevertning. Festningen brukes i dag som saluttfestning, til historisk formidling, kulturelle arrangementer, rekreasjon og turområde. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.4269565 10.41115
  • Militærhistorie
  • festningshistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker Fredriksvern Verft
På denne vakre festningen er det mulighet for guidede turer, besøk på museer og gallerier.lala
Lenke til Nasjonal løype
58.9985827274 10.0409889221
  • Militærhistorie
  • festningshistorie
  • Kulturhistorie
Red Marker The Fetsund Log Booms
The Fetsund Log Booms extend 2.5 km downstream along the River Glomma and were a key feature of the log driving industry in eastern Norway for 125 years. The site comprises houses, workshops, boats and log booms. Timber has been transported along the River Glomma for at least 500 years. The Fetsund Log Booms were built in 1861 following the growth in forestry-associated industries. During the record season in 1917 almost 15 million logs passed through the booms, guided by 300 log drivers. This seasonal work, which was often hereditary, constituted an important source of income for the area’s smallholders. The youngest boys were just 10–11 years old. The last drive took place in 1985. The booms were scheduled as a site of cultural heritage in 1985 and the logging museum opened the following year. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.928982 11.1624745
  • industrial heritage
Red Marker The Tyssedal power plant
The Tyssedal power plant opened in 1908 in the inner reaches of Sørfjord in Hardanger. The Tysso 1 power plant, which was built with the aid of Swedish capital and Norwegian engineering expertise, supplied electricity to two factories in Odda along cables which were 7 kilometres long. This ambitious, pioneering project took 12 years to complete and employed 500 men. One notable feature was a pipe trench which runs 730 metres down the steep mountainside. In just 20 years the tiny village of Tyssedal, with its population of 39 inhabitants, was transformed into an industrial town with almost 1,400 permanent residents. Production ceased in 1989. In the year 2000, Tysso 1 was scheduled as a site of cultural heritage and is now run by the Norwegian Museum of Hydropower & Industry. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.1161175 6.5602883
  • industrial heritage
Red Marker Klevfos Cellulose & Paper Factory
Klevfos Cellulose & Paper Factory, founded in 1988, was Norway’s smallest cellulose factory, but the first to process paper from cellulose. Making paper from wood fibre demanded new technology. The factory was well-known locally for its distinctive smell. Klevfos and the neighbouring iron foundry formed the backbone of the Ådalsbruk industrial site, which comprised active clubs, shops, cafés, a local Labour Party branch, and a book collection. Workers were often recruited from the active local Crofter’s Service. After 20 years of operations the original wooden building burned down. It was replaced by a new brick building where operations continued until the factory was closed down in 1976. The Klevfos Industrial Museum opened in 1986. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.78778 11.3225043
  • industrial heritage
Red Marker Næs Ironworks
Næs Ironworks was established in 1665. This ironworks produced wrought iron, beautiful stoves, tools, quality steel and the like. There were many ironworks along the coast of south-eastern Norway. The Næs works had its own community of workers and their livestock, and included a school, a general store and a poor relief fund. Tvedestrand served as a port for the works, and charcoal was provided by local farmers. The young theologian Jacob Aall purchased Næs in 1799 and turned it into a model works. Work was hard and sometimes scorching hot. Wet sacking was the only protection available. The charcoal blast furnace was closed down in 1909. Steel production continued in the traditional manner until the works’ dam was swept away by a flood in 1959. The Næs Iron Works Museum opened in 1992. lala
Lenke til Nasjonal løype
58.6063886 8.8705894
  • industrial heritage
Red Marker Folldal Mines
Folldal Mines were built in 1906 in order to extract iron pyrites from a decommissioned copper works. Pyrites were in high demand in the fertiliser and paper industries. In record time, a young engineer, Worm Lund, developed a highly advanced and ambitious plant which included a power station, hoisting plant and a 35 km cableway running to Alvdal Station. Good quality accommodation and a school were built for the workers, but Lund was a hard taskmaster and the mines suffered from the longest strikes and greatest class differences in Norwegian history. The production was moved several times, but by the 1990s the deposits were empty. When the Hjerkinn Mine was closed down in 1993, a trust was set up to ensure conservation of the buildings and develop the museum at the Folldal Works. lala
Lenke til Nasjonal løype
62.1341576 9.9945539
  • industrial heritage
Red Marker The Salhus Knitwear Factory
The Salhus Knitwear Factory was established near Bergen in 1859 by a young entrepreneur from Slesvig. Knitted textiles were a product of the modern times, and Salhus was Norway’s first fully mechanised knitwear factory. Underwear, swimwear and socks bearing the Krone-Makko brand name were some of the products that were shipped out from the small fjord-side harbour. Salhus quickly grew to become a small commercial town, where the director’s residence had a prominent place. The owners exercised patriarchal authority over the small community, meting out equal measures of fear and care, and there were few labour conflicts. The factory withstood several crises, but by 1989 it had become unprofitable due to international competition. The Norwegian Knitting Industry Museum opened in 2001. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.5059036 5.267336
  • industrial heritage
Red Marker Kistefos Pulp Mill
Kistefos Pulp Mill opened at Jevnaker in 1890, when the wood processing industry was undergoing rapid developments. The mill’s founder, Anders Sveaas, realised that this was an ideal location for a new pulp mill due to the area’s large spruce forests, log driving opportunities, the power from the Kistefoss waterfall, and the new Randsfjord Railway. It was not long before 70 families were living at the isolated mill. Although their work was heavy and hazardous, the pay was better than elsewhere and their jobs were safe. There were no labour conflicts until the 1930s, when major clashes occurred between strike-breakers and the trade unions. In 1953 production was farmed out to Follum fabrikker. The Kistefos Museum opened in 1996 lala
Lenke til Nasjonal løype
60.232639 10.3647616
  • industrial heritage
Red Marker Sjølingstad Woollen Mill
Sjølingstad Woollen Mill was founded in 1894 by the Lutheran school teacher August Hoven. Hoven knew little about running a mill, but he succeeded in raising enough money to establish this small factory community in the uplands near Mandal. In 1893 the first girls arrived to join workers from the village in producing wool, rugs and textiles for the clothing industry. Hoven was a fatherly manager, and set up a local bank, a village shop, a post office, and a school. In its heyday the factory had 90 employees, around half of whom were women. The premises were pleasant enough, although the winters were cold, and the machinery was noisy. Operations were wound down in the 1960s due to fierce competition. The factory closed in 1986, but was reopened shortly afterwards as a museum factory. lala
Lenke til Nasjonal løype
58.0752481 7.3682131
  • industrial heritage
Red Marker Spillum Steam Sawmill & Planing Mill
Spillum Steam Sawmill and Planing Mill was established in Namsos in 1884, at a time when the forestry industry was undergoing rapid development. This profitable mill was set up by timber merchant Peter Torkilsen in collaboration with forest owners to produce timber and prefabricated buildings, such as fishermen’s sheds and schools. Work at this fairly typical medium-sized mill was highly specialised and jobs were often passed down from father to son. Torkilsen took good care of his 20-45 employees and built a library and swimming pool which utilised hot water from the steam engine. The mill was gradually modernised after 1939 and started using electricity in 1947. Operations ceased in 1986, but were subsequently resumed when the Norwegian Sawmill Museum opened in 1991. lala
Lenke til Nasjonal løype
64.4434755 11.5095117
  • industrial heritage
Red Marker Neptun Herring Oil Factory
Neptun Herring Oil Factory was built in 1910 in Melbu, an important industrial centre in northern Norway. This extensive modern facility occupied the whole island of Svinøya. The factory, which produced herring oil and fish meal, had between 40 and 60 employees. The characteristic smell emitted by the plant was called the “money smell”. Much of the facility was destroyed by fire in 1946 and processing was subsequently carried out in the open air. During the 1970s herring stocks were almost wiped out due to overfishing. The factory then switched over to capelin-based production, but when capelin stocks also became depleted the factory closed down in 1986. The equipment was sold to Morocco for the production of fish meal. The Norwegian Fishing Industry Museum opened in 1991. lala
Lenke til Nasjonal løype
68.4960402284 14.7875976562
  • industrial heritage
Red Marker Gravkapellet over Peder Hiort
Fjellom- lokalpressa på Røros skriver 16.juli 2009: Gravkapellet over Peder Hiort er helt enestående her i landet. Det lille rokokkohuset med innslag av klassisisme er bevart i sin helhet, noe som også er en sjeldenhet, og utgjør et stort potenssiale for Røros. Det sier forsker og fagkonsulent Jon Brænne som nå i et par uker har gjennomsøkt hele bygget for å komme med en tilstandsrapport. Målet er å pusse opp hele bygningen fra kjeller til spir.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.57805 11.3919527
  • Bygningsvern
Red Marker Nødingen og andre sjømerker i Lillesand
Lillesandposten skriver 21.juli 2009: Brekkestø vel har tatt initiativ til å ruste opp Nødingen og andre sjømerker i området, men ingenting er gratis. Velet har derfor satt i gang en innsamlingsaksjon.lala
Lenke til Nasjonal løype
58.1965095 8.3493599
  • sjømerker
Red Marker Rådalen stasjon
Fana-posten 23.juli skriver: Etter at Osbanen ble nedlagt i 1935 har stasjonsbygningen i Rådalen blitt brukt som enebolig. Det har blitt gjort ulike endringer med eiendommen. Plattformen er fjernet, det har blitt asfaltert, det er bygget garasjer ved godshuset, og utedoen er erstattet av et tilbygg med et moderne, flislagt bad. – Jeg kvir meg til å rive tilbygget, sier Magnar Brekke. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.290353 5.315834
  • Samferdsel
Red Marker Vi bør ta bedre vare på krigsminner
Nordvestnytt skriver 23.juli 2009:AURE: Trygve Norgård reagerer på at ruinene av tyskerbrakken på Leira på Tustna ikke blir bevart.lala
Lenke til Nasjonal løype
63.264359 8.563484
  • Krigsminner
Red Marker Ta vare på et minne om livet
Romerike.no skriver 23.juli 2009:Kornet har fulgt mennesket i tusener av år, mer enn de seks tusen årene som er gått siden den første egypter bakte sitt og verdens første brød. Det sies at jordbruket ble oppdaget ved et uhell – da steinaldermennesket mislyktes i å holde tørt lageret av frø som var samlet for å spe på den evinnelige kjøttdietten. Frøet spiret, smaken ble "ødelagt" og svineriet ble kastet utenfor steinhula. Åtte måneder seinere var frøet tilbake, og mennesket var ikke lenger avhengig av å lete etter eller fange alt det skulle spise. Siden har kornet fulgt mennesket. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.1349136 11.1637891
  • Bondekultur
Red Marker Vil bevare blomsterenger
Fremover.no publiserte 21.juni 2009 følgende Trondheim (ANB-NTB): Direktoratet for naturforvaltning lager en handlingsplan for å bevare naturtypen slåttemark. ANB-NTB artikkellala
Lenke til Nasjonal løype
61.7096648593 9.5361328125
  • Kulturhistorie
Red Marker Restaurerte enkesete
Tvedestrandposten skrev 23.juli 2009: Antikvarisk Eiendom Tvedestrand AS: Har reddet enda et gammelt tvedestrandshus, denne gangen et gammelt enkesete på Gjesøya lala
Lenke til Nasjonal løype
58.6249903 8.9197154
  • Bygningsvern
  • Kirkehistorie
Red Marker Den vanskelige verdensarven
Haugesund avis, leder, 29.august 2008;Anmodningen om å innlemme Hardangervidda i en stor "verdensarvpakke", som om-fatter industristedene Odda/Tyssedal og Rjukan – og i tillegg vurdere Hardanger- fjorden – kommer ikke fra noen hvem-som-helst. Icomos Norge er rådgivende organ for FN-organisasjonen Unesco, som forvalter verdensarvlisten. Selv om Icomos ikke har formell makt eller myndighet, blir rådene derfra lyttet til, og tillagt vekt. Ofte blir de også fulgt. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.0690547 6.5455975
  • Industrihistorie
Red Marker Gravhauger rasert
Sandefjords blad, SB.no skrev 25.juli:Gamle synder kom til syne da arkeologer begynte å spa i jorda. "Raseringen" ble utført av kommunen - med godkjennelse av fylkeskommunen.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.1311758 10.2166462
  • Arkeologi
  • Fornminner
Red Marker Uklart når fredningen er klar
Trønderavisa skriver på t-a.no, 28.juli 2009: Miljøverndepartementet vil frede Levanger sentrum for alltid. Men når det skjer, kan ikke statssekretær Heidi Sørensen svare på.lala
Lenke til Nasjonal løype
63.7444693 11.2996069
  • Byhistorie
Red Marker Dugnadsgjeng restaurerer DS Hvaler
NRK Østfold skriver 29.07.2009: I snart 16 år har de holdt på, og fremdeles gjenstår en god del. DS Hvaler er en passasjerbåt som en gang i tiden var bindeleddet mellom Fredrikstad og Hvalerøyene. Båten ble bygget på slutten av 1800-tallet og har status som et verneverdig kulturminne. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.2180983 10.9298314
  • Fartøyvern
Red Marker Fredet ferje kom hjem
Varden.no skriver 29.07.2009: Masse båter på fjorden, kanonsalutt fra Gundersholmen kystfort og svart av folk på kaia ønsket den fredede stålferja «Kragerø» vel- kommen hjem.lala
Lenke til Nasjonal løype
58.869358 9.414853
  • Fartøyvern
Red Marker Hedret med Bevaringsprisen 2009
Nordvestnytt - lokalavisa for Aure, Smøla og Tustna skriver 30.07.2009: SMØLA. I helgen mottok Myr- og Bureisingsmuséet Høgheim Bevaringsprisen. Med den følger både heder, ære og en pen slump penger.lala
Lenke til Nasjonal løype
63.4654263 8.0131677
  • Bureisning
  • Bygningsvern
  • Bondekultur
Red Marker Hedret med Bevaringsprisen 2009
Nordvestnytt - lokalavisa for Aure, Smøla og Tustna skriver 30.07.2009: SMØLA. I helgen mottok Myr- og Bureisingsmuséet Høgheim Bevaringsprisen. Med den følger både heder, ære og en pen slump penger.lala
Lenke til Nasjonal løype
63.4654263 8.0131677
  • Bureisning
  • Bygningsvern
  • Bondekultur
Red Marker Skal hindre kulturminner å bli ødelagt
Svalbarsposten skriver 31.juli 2009: Spesialister på råtesoppangrep har fått tillatelse til å ta prøver av en rekke fredete bygninger og ruiner. – Forholdene ligger vel til rette for råteangrep, med høy fuktighet og varme. Det er målt temperaturer opp mot 40 grader i solveggen. Permafrost gjør at vann ikke forsvinner i bakken, og mange steder står gamle fangshytter av den grunn i vann til langt utpå sommeren, sier kulturminnerådgiver Siri Hoem hos Sysselmannen. lala
Lenke til Nasjonal løype
77.5507582915 23.7153625488
  • Arkeologi
  • Bygningsvern
  • Fangstkultur
Red Marker En vandring i kultur
tf Folkebladet.no skriver 6.august 2009: Sørreisa historielag inviterer til en historisk og kulturell opplevelsesferd i sørlige del av Torsken kommune. lala
Lenke til Nasjonal løype
69.1455479 18.1577524
  • Fornminner
Red Marker Lærlinger kan redde kulturminner
NRK Østfold skriver 5.august 2009: Mens kulturskatter forfaller, er det stadig færre som har kunnskapen til å reparere dem.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.2563531 10.850713
  • Institusjoner
  • Kulturhistorie
  • Handverk
  • Byhistorie
  • Bygningsvern
Red Marker Vakreste på Sunnmøre
NyttiUka.no skriver 5.august 2009: Om skjønnhet over vann: ”Det fins en del vakre broer på Sunnmøre. Og blant disse hevder de gamle broene på Skodje seg ganske heftig.”lala
Lenke til Nasjonal løype
62.5020612 6.70343
  • Nasjonsbygging
  • Broer
  • Samferdsel
Red Marker Bymiljøpris til Kongsvinger
Arkitektnytt skriver 4.august 2009: Tema for Statens Bymiljøpris var i år ”Aktiv bruk av kulturarven i byutviklingen”. Kongsvinger får i juryens rapport ros for langsiktig og målrettet byutvikling med strategisk bruk av sine kulturminner.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.1925595 11.9920458
  • Byhistorie
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
Red Marker Dugnadsgjeng har satt opp lysthus
Fosna-folket skriver 1.august 2009: I gamle dager var det vanlig med lysthus i store hager. Hagen på Stadsbygd prestegård hadde også et slikt hus. Nå har en dugnadsgjeng satt opp et nytt lysthus i den gamle hagen. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.5069250627 10.0085449219
  • Bygningsvern
Red Marker Operagård til inspirasjon
Arkitektnytt skriver 29.juni 2009: – Landbruket er under omstilling, og stadig flere produksjonsbedrifter begynner å bevege seg over i reiselivsnæringen, sier Siri Eggesvik fra Norsk Form, som er fagansvarlig for den nye nettsiden gardsutvikleren.no lala
Lenke til Nasjonal løype
61.376125 5.6532233
  • Bygningsvern
  • Handverk
  • Bondekultur
  • Kommunikasjon
Red Marker Middelalderrus i Lærdal
Vårt land skriver 12.august 2009:Plutselig står Lærdal i Sogn på det store kulturkartet. Under fremføringen av E16 har man funnet godt bevarte rester etter en «kaupang» fra 800-tallet. lala
Lenke til Nasjonal løype
61.037005 7.586615
  • jernalder
  • Arkeologi
  • Fornminner
Red Marker Graver frem krigshistorien
adressa.no skriver 18.august 2009: Arkeologer og geofysikere tar i bruk avansert teknologi for å avdekke hva som skjuler seg under jordoverflaten ved Falstadsenteret og i Falstadskogen. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.701462 10.98233
  • Arkeologi
  • Krigsminner
Red Marker Legger ned driften
Helgelands blad skriver 17.august 2009: Legger ned driften Anne-Grete Langseth i Kulturbase Helgeland legger ned driften av Tjøtta Gjestegård i Alstahaug. I september er det slutt. lala
Lenke til Nasjonal løype
65.8313051 12.4295019
  • Monumenter
  • Herregårder
  • Kulturhistorie
Red Marker Avventer låveløsning
rb.no, nettutgaven av Romerikes blad, skriver 17.august 2009:KLØFTA: Politikerne i Ullensaker ble mandag kveld orientert om den bevaringsverdige låven på Hillern gård hvor Miklagard Golf holder til. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.0735409 11.1429392
  • Kulturhistorie
  • Bygningsvern
  • Handverk
  • Bondekultur
Red Marker Senjasenteret vil bygge og bygge om på Tranøya
Søndre Senniens budstikker skriver 17.august 2009: Senjasenteret AS har søkt om ombygging og endra bruk av passasjerhuset og sommerfjøset på Tranøy til boliga. Det er også søkt om tillatelse til oppføring av nytt hus på eiendommen, en omsorgsbolig på 61 m2, som oppføres 90 m fra strandlinjen sør for tunet. lala
Lenke til Nasjonal løype
69.3311111 17.4930556
  • Gård og gårdstun
  • Bondekultur
Red Marker Træna fyr kan bli turisthytte
RanaBlad.no skriver 21.august 2009:TRÆNA: Rana Turistforening ligger an til å overta driften av Træna fyr som turisthytte, og vil ta initiativ til å etablere et turlag på Træna. lala
Lenke til Nasjonal løype
66.5034163 12.0941483
  • Kystkultur
  • Fyrhistorie
Red Marker "Tyskerporten" på Bråten kan bli fjernet
kragerøblad.no skriver 3.sept:I løpet av høsten vil veien over Bråten komme opp til politisk behandling.Dette kom fram da bygningsrådet var på befaring på Bråten. lala
Lenke til Nasjonal løype
58.869358 9.414853
  • Krigsminner
Red Marker Historisk bryggesus
Helgeland Arbeiderblad skrev 25.sept 2009: Skipsekspedisjon, slakteri, posthus og gjødsellager. Ved Viksjøen i Sømna står en brygge med historie i veggene og skriker etter vedlikehold.lala
Lenke til Nasjonal løype
65.2877272228 12.0794677734
  • Kystkultur
  • Bygningsvern
Red Marker Helt uakseptabelt
fredrikstad blad.no skrev 26.sept 2009: – Det er overhodet ikke aktuelt å tillate en gjestehavn mellom Vaterland og Gamlebyen. Alle former for kompromisser er også utelukket, sier fylkeskonservator Anne-Sophie Hygen.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.2180983 10.9298314
  • Kystkultur
Red Marker Et levende kulturminne
Røyken og Hurums avis skrev 24.sept. 2009:Holmsbuprammen er utviklet i området rundt Drammensfjorden og er spesialbygget for garnfiske, og den ble bygget mange steder langs Oslofjorden og Drammensfjorden.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.61106 10.4054796
  • Kystkultur
  • Fartøyvern
  • Kulturhistorie
Red Marker Mannsdrakt frå Valdres, stuttrøye
Tidfesting: 1850-1870 laga av Gunhild Nørsterudlala
Lenke til Nasjonal løype
60.9166667 9.1666667
  • Kunst og handverk
  • drakthistorie
Red Marker Bringedukdrakt frå Øvre Valdres - ungjentedrakt
tidfesting: ca. 1790-1840 Laga av Berit Vidmelala
Lenke til Nasjonal løype
60.9166667 9.1666667
  • drakthistorie
Red Marker Kvinnedrakt frå Nord-Trøndelag
tidfesting: 1750-1830 laga av Berit Bjerkemlala
Lenke til Nasjonal løype
64.4370792 11.7462949
  • drakthistorie
Red Marker Kvinnedrakt frå Røros - drakt for gift kvinne
tidfesting: frå perioden 1820-1850 laga ved Rørosdraktstuggu av May Dagmar Svendsen og Mette Solli Brattåslala
Lenke til Nasjonal løype
61.7096648593 9.5361328125
  • drakthistorie
Red Marker Kardrakt frå Røros - for gift mann
tidfesting: 1820-1850 laga ved Rørosdraktstuggu av May Dagmar Svendsen og Mette Solli Brattåslala
Lenke til Nasjonal løype
62.57805 11.3919527
  • drakthistorie
Red Marker Orkdalen - kvinnedrakt frå Orkladalen
tidfesting: frå slutten av 1700og begynnelsen av 1800-talet. laga av Torgunn Sundli og Bjørg Husbylala
Lenke til Nasjonal løype
63.2666667 9.8333333
  • drakthistorie
Red Marker Nord-Østerdalen - kvinnedrakt frå gamle Tynset prestegjeld, Drakt for gift kvinne
tidfesting 1820-1860 laga av Helga Reidun B. Nessetlala
Lenke til Nasjonal løype
61.7096648593 9.5361328125
  • drakthistorie
Red Marker Orkdalen - Mannsdrakt frå Orkladalen
tidfesting: frå slutten av 1700 og begynnelsen av 1800-talet. laga av Torgunn Sundli og Bjørg Husbylala
Lenke til Nasjonal løype
63.2666667 9.8333333
  • drakthistorie
Red Marker Mannsdrakt frå flatbygdene på Hedemarken - gamal folkedraktskikk med tydeleg motepreg
tidfesting: 1780-1820 laga av Odd Arnfinn Tømmerholenlala
Lenke til Nasjonal løype
61.3967311 11.5627369
  • drakthistorie
Red Marker Ringerike- kvinnedrakt rokokkoprega
tidfesting: andre halvdel av 1700 og inn på 1800-talet laga av Frithjof Rustadenlala
Lenke til Nasjonal løype
60.1756908 10.2191775
  • drakthistorie
Red Marker Raudtøykledafrå Øst-Telemark
tidfesting: ca. 1840 laga av Inger Petersenlala
Lenke til Nasjonal løype
59.3913985 8.321121
  • drakthistorie
Red Marker Jentedrakt frå Indre og Midtre Sogn i høgtidklede
etter kopi frå Flintoe-akvarell, Fortundalen 1822. tidfesting:1820-1830 laga av Bjørg G. Hovlandlala
Lenke til Nasjonal løype
61.7096648593 9.5361328125
  • drakthistorie
Red Marker Brud frå Tinn i Telemark med brurehatt og skjælestakk
tidfesta: slutten av 1700 til begynnelsen av 1800-talet laga av Ingrid Dillekås Adelsønlala
Lenke til Nasjonal løype
59.8808659 8.6062197
  • drakthistorie
Red Marker Mannsdrakt frå Sogn med steglatrøye og blokabrok
tidfesting: tidleg på 1800-talet laga av Gunvor Urheimlala
Lenke til Nasjonal løype
61.7096648593 9.5361328125
  • drakthistorie
Red Marker Kvinnedrakt frå Øvre Numedal
tidfesting: 1795 - 1810 laga av Sidsel Tischbeinlala
Lenke til Nasjonal løype
61.7096648593 9.5361328125
  • drakthistorie
Red Marker Kvinne drakt frå Numedal
jm. A Tidemand sitt måleri tidfesting: 1810-1830 laga av Gunhild Aasenlala
Lenke til Nasjonal løype
60.1 9.1
  • drakthistorie
Red Marker Mannsdrakt Sigdal/Eggedal m/ fiskekjølke-trøye
tidfesting: siste halvdel av 1800-talet laga av Camilla Aspenes Goffenglala
Lenke til Nasjonal løype
60.1471252 9.4215406
  • drakthistorie
Red Marker Kvinnedrakt med kort liv med skjælinger frå Sigdal/Eggedal
tidfesting: siste halvdel av 1800-talet laga av Camilla Aspenes Goffenglala
Lenke til Nasjonal løype
60.1471252 9.4215406
  • drakthistorie
Red Marker Mannsdrakt frå Arnadal i Stokke
tidfesting: ca 1850 laga av Kristin Norman Bakkelala
Lenke til Nasjonal løype
59.2235827 10.3003121
  • drakthistorie
Red Marker Mannsdrakt frå Romsdal
tidfesting: frå omkring år 1800 laga ved Romsdalsmuseet av Grete Bruasethlala
Lenke til Nasjonal løype
62.4333333 7.9166667
  • drakthistorie
Red Marker Beltestakk Øst-Telemark
tidfesting: 1870 - 1880 laga av Borghild Helene Farstadlala
Lenke til Nasjonal løype
59.3913985 8.321121
  • drakthistorie
Red Marker Mannsdrakt frå Øst-Telemark. Gråkufte
tidfesting: frå andre halvdel av 1800-talet til innpå 1900. Laga av Ingrid Dillekås Adelsønlala
Lenke til Nasjonal løype
61.7096648593 9.5361328125
  • drakthistorie
Red Marker mann og kvinne frå Nord-Trøndelag
tidfesting mannsdrakta: 1800-1830 tidfesting kvinnedrakta: 1750 - 1830 begge er laga av Berit Bjerkemlala
Lenke til Nasjonal løype
64.4370792 11.7462949
  • drakthistorie
Red Marker Rutastakk frå Valdres
tidfesting: 1850-1870 laga av Grete Rudi Bråtenlala
Lenke til Nasjonal løype
60.9166667 9.1666667
  • drakthistorie
Red Marker Høgtidsdrakt frå Indre og Midtre Sogn, drakt for gift kone
tidfesting: 1820-1830 laga av Bjørg G. Hovlandlala
Lenke til Nasjonal løype
61.3137699968 7.17132568359
  • drakthistorie
Red Marker Sunnfjord - kvinnedrakt frå Jølster
tidfesting: begynnelsen av 1800-talet, med stil og form som kan førast attende til 1600-talet. laga av Ann Lundekvamlala
Lenke til Nasjonal løype
61.5718839 6.4503672
  • drakthistorie
Red Marker Midt-Telemark - Lundestakk
tidfesting: slutten av 1700 til begynnelsen av 1800-talet. Laga av Helga Fahre Berglandlala
Lenke til Nasjonal løype
59.3913985 8.321121
  • drakthistorie
Red Marker Setesdal - kvinnedrakt
Understakken frå Setesdal tidfesting: i ubroten tradisjon laga av: Ingrid Dillekås Adelsønlala
Lenke til Nasjonal løype
59.1 7.5333333
  • drakthistorie
Red Marker Huth fort
Huth fort er kanskje den vanskeligst tilgjengelige av Fortidsminneforeningens eiendommer. Byggingen ble påbegynt i 1788, men aldri fullført, og fortet har også bare vært involvert i kamper en gang. Det var da svenskene tok Fredrikstad festning i 1814. Foreningen fikk fortet av Forsvarsdepartementet i 1937, og det er fremdeles den eneste eiendommen foreningen har i Østfold.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.1994933829 10.9022140503
  • Fort og festninger
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
Red Marker Vøienvolden
Vøienvolden gård er en løkkeeiendom med historie tilbake til 1683. Rådmann Johan Pettersen Bergmand var første eier. Han fikk eiendommen av magistraten som belønning for særlige tjenester han hadde gjort byen. Gården har vært igjennom mange utviklingstrinn, og hatt mange eiere. I 1829 ble gården solgt til brennerimester Gabriel J. Udnæs, og med ham innledes en ny tid på Vøienvolden. Stedet ble et samlingssted for haugianere. I 1917 ble hovedhuset tegnet om av arkitekt Magnus Paulsson. Et tilbygg i hagen ble revet, og en sidefløy med kjøkken og pikeværelse ga huset det preg det har i dag. Vøienvolden ble fredet i 1941. Fabrikkeier Sverre Udnæs og fru Ingrid testamenterte eiendommen og en del av innboet til Fortidsminneforeningen, som overtok i 1954. Betydelig restaurering ble foretatt, og anlegget ble åpnet for publikum fra 1960. Oslo og Akershus avdeling driver utleie av Drengestua og et bygningsvernsenter på gården.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9370708 10.756242
  • Gård og gårdstun
  • Bygningsvern
Red Marker Klokkergården Grue
Klokkergården i Grue er den eneste eiendommen foreningen har i Hedmark. Den stod ferdig i 1858, og ble i utgangspunktet brukt som kommunehus, skole og lærerbolig. Det er på grunn av at læreren også fungerte som klokker i kirken like ved at bygget har blitt hetende Klokkergården. Bygget er bare utvendig restaurert, og ble bevart for å være et brukshus. Det er ikke gjort noe forsøk på å bringe tilbake eldre miljø verken fra skolesalen eller "kommunelocalet" etter at foreningen overtok huset i 1975. Det er Gruetunet som har ansvaret for bygningen, som forvaltes som en del av museet. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.4572177977 12.0612716675
  • Gård og gårdstun
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Kirkehistorie
Red Marker Øvre Øi
Gården Øvre Øi er den eneste eiendommen foreningen har i Oppland. Den ble kjøpt i 1994, da den var i dårlig stand og moden for restaurering. Siden da har foreningen drevet omfattende restaureringsarbeid på gårdsanlegget. Mye av restaureringen har skjedd ved hjelp av frivillig dugnadsinnsats, bl.a fra den britiske organisasjonen BTCV. De fleste bygningene på gården er oppført tidlig på 1800-tallet, med unntak av to stabbur som er rundt hundre år eldre. Tunet er svært representativt for gårdsbebyggelsen i Nord-Gudbrandsdalen, og er derfor et viktig verneobjekt. lala
Lenke til Nasjonal løype
61.8805112034 9.1033744812
  • Gård og gårdstun
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Bondekultur
Red Marker Kyrkjestugu Torpo
Kyrkjestugu er antakelig fra rundt 1800, og ble brukt som samlingssted og varmestue for langveisfarende kirkegjengere. Den ble overflødig da det ble bygget ny kirke i bygda, og ble solgt til en småbruker, flyttet noen kilometer lenger opp i dalen til Dekko og brukt som våningshus. Stua stående på Dekko til 1970, da foreningen ble oppmerksom på den. Etter stor aktivitet fra foreningens side, stod stua igjen oppført ved siden av kirkene på Torpo i 1982.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.6647179 8.7201571
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Kirkehistorie
Red Marker Elstergården
Elstergården, som tidligere lå i Tollbugata 20 i Drammen, ble bygget rundt 1700, og var antakelig det yngste av en rekke 1600-talls hus i Tollbugata. Bygget er typisk for en mellomstor høker handelsbygård for 300 år siden. Huset er også det ene av to gjenværende bygg i Norge som har et laftet karnapp. Slike karnapp var vanlige i mange handelsgårder fra 1600- og 1700-tallet. Huset står nå ved inngangen til Drammens museums friluftsavdeling på Bragernesåsen, der det har stått siden 1993. Da hadde foreningen forsøkt å få det gjenreist flere steder siden det ble revet i 1984. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.751725776 10.1990890503
  • Byhistorie
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Handelsbygård
Red Marker Moster gamle kirke, Bømlo
Moster kirke er en viktig del av norsk kirkehistorie, og har derfor lenge vært av interesse for Foreningen. Snorre forteller at Olav Tryggvason lot bygge en kirke her i 995. I tillegg holdt Olav den hellige et ting på Moster rundt 1020, der den eldste kristenretten i Norge ble innført. Det har derfor blitt antatt at Moster kirke er den eldste i landet.Det har senere vist seg at det ikke finnes sikre bevis for en så høy alder, men at kirken er bygget før 1200 er sikkert. Foreningen kjøpte kirken i 1874, og den har ikke blitt forandret siden den tid. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.7001474679 5.38158416748
  • Religion og livssyn
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Kirkehistorie
Red Marker Finnesloftet
På gården Finne i Gullfjordungen på Voss står Finnesloftet med gavlen ut mot Vangsvatnet. I middelalderen må bygget ha ruvet over de nærliggende husene, og vært lett synlig fra alle kanter. I dag ligger bygningen i et villaområde. Finnesloftet er en merkelig bygning. Første etasje er bygget av liggende tømmer, mens andre etasje består av stavverk og stående konstruksjoner. Veggene i andre etasje har mye til felles med stavkirkevegger, og i dag finnes det ikke andre profane hus som er bygget på denne måten. Loftet er antakelig bygget på 1200-tallet, og har blitt brukt som gildesal av de mektige menn som bodde der. Det kunne lett vært plass til femti mennesker til bords i det store rommet i andre etasje, og enda kunne tjenere gå fritt fram og tilbake mellom gjestene. Foreningen kjøpte bygningen i 1891. Det finnes en folkevise som sier at det er ”så fagert å sitja brur” på Finnesloftet.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.6280811278 6.39953613281
  • Gård og gårdstun
  • Bygningsvern
  • Bondekultur
  • Kulturhistorie
  • Middelalder
Red Marker Nonneseter kloster
Nonneseter klosterruin ligger rett ved busstasjonen i Bergen, klemt inne mellom moderne hus. Klosteret ble trolig oppført rundt år 1150, og viet til Jomfru Maria. I dag er det kun to deler av klosteret som fremdeles står. Det er tårnfoten, som nå er i bruk som en minnehall for krigens ofre og det søndre korkapellet fra klosterkirken. Resten av klosteranlegget er forsvunnet mellom og under nye bygg i området. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.3936744882 5.31669616699
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Religion og livssyn
  • Kirkehistorie
  • Byhistorie
Red Marker Holdhus gamle kirke
Holdhus gamle kirke er antakelig bygget på 1720-tallet, kort tid etter at en tidligere stavkirke på stedet ble revet. Den var i privat eie fram til 1876, da det ble snakk om å skifte ut kirken enda en gang. Den ble da gitt til menigheten, som siden solgte den til hotelleier Hans Holdhus. Han solgte kirken videre til foreningen i 1900. Kirken har en komplisert bygningshistorie, og har deler fra flere forskjellige perioder. Koret er fra midten av 1800-tallet, skipet er fra tidlig 1700-tall, og tårnoppbygget er enda eldre. Et av kirkens klenodier er Madonna med den skrivende Kristus. Malt steinskulptur fra første halvdel av 1400-tallet. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.2370844098 5.83168029785
  • Institusjoner
  • Kulturhistorie
  • Kirkehistorie
  • Religion og livssyn
  • Bygningsvern
Red Marker Ullestadbua
Denne minste bygningen i foreningens eie har opprinnelig stått på den gamle kapellangården i Ullestad på Voss. Den er antakelig bygget rundt 1740, og ble brukt til å lagre kjøttmat og melkeprodukter i. Den har også sannsynligvis blitt bygget sammen med et eldhus som har hatt samme møneretning som bua. Bua ble gitt som gave til foreningen i 1906, og rundt 1913 ble den flyttet til Gullfjordungen, inntil Lydvaloftet, der den fremdeles står. Bakgrunnen for flyttingen var at jernbanestasjonen skulle utvides. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.6232593 6.3814489
  • Gård og gårdstun
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Bondekultur
Red Marker Lydvaloftet
Lydvaloftet er et gårdshus fra før svartedauden, og var et helt vanlig brukshus, med matlager og soveplasser. Likevel har loftet et imponerende kunsthåndverk som i seg selv er verdt et besøk, noe som tyder på at det har tilhørt rikfolk og mektige bønder. Senere påbygg og vedlikehold har gjort andre-etasjen enda mer staselig. Fortidsminneforeningen hadde lenge vært klar over Lydvaloftet, og da foreningen overtok det i 1909 hadde det allerede blitt gjenstand for granskning i mange år. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.6239761 6.3850385
  • Gård og gårdstun
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Bondekultur
Red Marker Lysøen
Lysøen er opprinnelig et gårdsbruk fra 1670, men det er Ole Bulls villa som har gjort stedet kjent. Han kjøpte gården, og reiste en eventyrlig villa på eiendommen, visstnok etter egne tegninger. Huset ble brukt som sommerbolig for Bulls familie, inntil det ble gitt til foreningen av hans barnebarn i 1973. I dag er villaen i bruk som turistmål og konsertlokale, og man har kunnet løse disse nye oppgavene uten store inngrep i verken bygninger eller natur. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.2128744667 5.38158416748
  • Gård og gårdstun
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
Red Marker Stranges stiftelse
Stranges Stiftelse er en av Bergens eldste institusjoner. Stiftelsens fattighus for kvinner ble opprettet i 1609 av rådmann Strange Jørgensen. Den nåværende bygningen ble reist i 1751. Bygningen var i bruk, og under kommunal kontroll, helt fram til 1972, da hjemmet ble nedlagt på grunn av de "primitive" forhold i bygningen. Interiøret hadde da stått mer eller mindre uendret i 220 år. Foreningen overtok eiendommen i 1972, men Stranges Stiftelse stod fremdeles formelt oppført som eier fram til 1989 da Stiftelsen ble oppløst, og all eiendom og kapital overført til Fortidsminneforeningen. Bygget er i dag sentrum for foreningens aktiviteter i fylket. Stranges Stiftelse kan leies til konfirmasjoner, mottakelser, møter og kunstneriske evenementer. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.3946007 5.3166056
  • Institusjoner
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
Red Marker Gamlebakeriet på Lærdalsøyri
Bakeriet ligger nær hjertet av Gamle-Øyri, et område på Lærdalsøyri som er regulert til bevaringsområde, og der i alt 200 hus blir tatt vare på. Bakeriet ble bygget rundt 1880, og var i drift fram til 1950. Bygningen ble overtatt av foreningen i 1972. lala
Lenke til Nasjonal løype
61.0977606886 7.47920036316
  • Stedshistorie
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
Red Marker Generelt om kirker, stavkirker og stenkirker
Kirker utgjør en viktig del av disse eiendommene, deriblant flere av de flotteste og viktigste stavkirkene våre.De fleste kirkesteder på landsbygda i Norge ble etablert allerede på 1000- og 1100-tallet, med unntak av lengst mot nord, hvor kirkene kom til på 14- og 1500-tallet. Vi hadde om lag 1200 kirkesteder i Norge i middelalderen. På nært innpå 300 av dem ble det bygget steinkirker i middelalderen, mens resten var i tre. I Europa for øvrig ble steinkirker det vanligste i løpet av middelalderen, mens i Norge fortsatte man med å bygge de fleste kirkene i tre. De aller fleste av de gamle kirkene våre ligger på det som var store gårder i vikingtiden og i tidlig middelalder. Noen av dem eide kongen; kirkene på hans gårder er gjerne blant de største og viktigste kirkene i et område, og ble kalt ”fylkeskirker” eller ”hovedkirker”. Men det var også vanlig at adelsfolk eller storbønder bygget kirke på gården sin. Mange kirker ligger derfor på eller i nærheten av det gamle gårdstunet, og det er heller ikke uvanlig at vi finner kirkene nær gamle gravhauger, hvor storbondeslekten hadde blitt begravd i århundrene før kristningen.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.0567652 7.8162333
  • Nasjonsbygging
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
  • Stavkirker
  • Kirkehistorie
  • Religion og livssyn
Red Marker Torpo stavkirke
I 1880 begynte man å rive Torpo stavkirke, fordi man bygget den nye, hvitmalte kirken vi ser ved siden av. De rakk å rive koret, før Fortidsminneforeningen grep inn og kjøpte skipet som står igjen. Denne stavkirken kan dateres til slutten av 1100-tallet (tømmeret ble hugget i 1192), og er dermed den eldste bygningen i Hallingdal. Men det er funnet spor etter en kirke som kan ha vært fra slutten av 1000-tallet.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.6647179 8.7201571
  • Nasjonsbygging
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
  • Stavkirker
  • Kirkehistorie
Red Marker Nore stavkirke
På annen halvdel av 1800-tallet ville man rive Nore stavkirke, og bygge en ny, større og mer moderne kirke. Kunsthistorieprofessoren Lorentz Dietrichson kjøpte kirken i 1888 for å forhindre riving, og to år senere overdro han kirken til Fortidsminneforeningen, sammen med en pengegave på 200 kroner som bidrag til vedlikehold. Kirken er bygget på annen halvdel av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen er dendrokronologisk datert (”årringsdatering”) til 1167, men kirken er trolig satt opp noen år senere.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.1 9.1
  • Religion og livssyn
  • Stavkirker
  • Kulturhistorie
  • Kirkehistorie
Red Marker Uvdal stavkirke
På 1890-tallet ble det bygget en ny kirke nede i dalen, og stavkirken ble overlatt til Fortidsminneforeningen i 1898. I dag er kirken og kirkegården en del av det bygdetunet som har vært under planlegging siden 1930-tallet. På 1970-tallet ble grunnen under kirken undersøkt av arkeologer. De fant spor etter jordgravne stolper, og gamle graver, som viser at det antagelig stod en kirke her også før den nåværende. Gjennom myntfunn i ett av stolpehullene kan den første kirken dateres til senest omkring 1100. Den nåværende kirken er bygget i 1168. Men den er utvidet og ombygget flere ganger etter det.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.2674237 8.9428096
  • Nasjonsbygging
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
  • Stavkirker
  • Kirkehistorie
  • Religion og livssyn
Red Marker Borgund stavkirke
Ved midten av 1800-tallet var Borgund stavkirke blitt for liten for menigheten. Man planla å bygge den ut, men Fortidsminneforeningen foreslo at den heller burde bevares som den var, og at han kunne bygge en helt ny kirke i nærheten. Foreningen fikk bevilget en større pengesum fra Stortinget for å holde stavkirken i stand. Den nye kirken stod ferdig i 1868. Tømmeret som er brukt i Borgund stavkirke ble felt vinteren 1180-81. Både når det er snakk om opprinnelig konstruksjon, bygningens form og materiale, så er Borgund den best bevarte stavkirken i Norge. På grunn av dette, har den også vært et forbilde da andre stavkirker ble restaurert på 1800- og 1900-tallet, for eksempel Gol (på Norsk Folkemuseum), Hopperstad og Fantoft (Fortun) stavkirker.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.0567652 7.8162333
  • Nasjonsbygging
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
  • Stavkirker
  • Kirkehistorie
  • Religion og livssyn
Red Marker Hopperstad stavkirke
Stavkirken var truet både av forfall og riving, da det ble bygget en ny og større kirke for hele Vik i 1877. Den skulle erstatte både stavkirken og steinkirken på Hove. · Stavkirken ble kjøpt av Fortidsminneforeningens Bergensavdeling i 1880, mot at kommunen fjernet nyere deler av kirken. Det var derfor en ganske ribbet kirkebygning Fortidsminneforeningen overtok, og som møtte arkitekten Peter Blix da han kom til Vik i 1881. Egentlig kom han for å undersøke Hove kirke; men han ble så opprørt over den dårlige tilstanden til stavkirken at han restaurerte den for egne midler. Det var den første stavkirken som ble gjennomgående bygningsarkeologisk undersøkt og oppmålt som grunnlag for restaureringen.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.0773597 6.5688758
  • Nasjonsbygging
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
  • Stavkirker
  • Kirkehistorie
Red Marker Gaupne gamle kirke
Mange synes ved første øyekast at Gaupne kirke ligner en stavkirke, med sitt bratte tak og himmelstrebende tårn, og sine tjærebredde vegger. Men den er ikke en stavkirke, selv om det er brukt deler fra en eldre stavkirke ved byggingen av denne! Gaupne er en laftet tømmerkirke, kledd med liggende panel utenpå. Det har stått en stavkirke fra middelalderen på denne plassen, som ble byttet ut med denne kirken i 1647. Det er svært vanlig, særlig her på Vestlandet, at kirkestedene først har hatt en stavkirke i middelalderen, deretter en laftet tømmerkirke på 1600-tallet, og så en større, hvitmalt tømmerkirke fra 1800-tallet. På andre halvdel av 1800-tallet begynte vi å bli flinkere til å ta vare på de få gjenværende stavkirkene i landet, og Fortidsminneforeningen overtok flere av dem, bl.a. Urnes, Borgund og Hopperstad her i Sogn. Men det tok enda noen år før man forsto viktigheten av å ta vare på disse tømmerkirkene fra 1600-tallet – slik at de er nå nesten enda sjeldnere enn stavkirker!lala
Lenke til Nasjonal løype
61.4083065 7.2855729
  • Nasjonsbygging
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
  • Stavkirker
  • Kirkehistorie
  • Religion og livssyn
Red Marker Hestad kapell
Hestad har vært kirkested helt siden middelalderen. Her har stått en stavkirke, og deler av materialene fra stavkirken er gjenbrukt i denne kirken – mest tydelig i tårnkonstruksjonen. · Lokalt kalles kirken for ”Øyrakyrkja”. · Kirken er bygget i 1805, som en laftet tømmerkirke med skip, et smalere kor, og et våpenhus i samme høgde og bredde som skipet. Over den vestre gavlen er det et lite tårn.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.3321748 5.9354776
  • Nasjonsbygging
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
  • Kirkehistorie
  • Religion og livssyn
Red Marker Kaupanger stavkirke
Ved første øyekast er det ikke alle som gjenkjenner Kaupanger som en stavkirke. Fra utsiden mangler den en del av de trekkene som vanligvis avslører at vi står ved en stavkirke: Svalganger, dragehoder, tak-over-tak, utstikkende arker, og tårn- og takryttere. Men stavkirkene kan se ganske ulike ut – det er den grunnleggende konstruksjonen som er felles, og den skal vi se at er intakt. · Kaupanger stavkirke har gjennomgått særlig to store restaureringsprosesser, en på 1860-tallet, og en i 1959-65. · Den første ”restaureringen” på 1800-tallet, forandret den gamle kirkens utseende radikalt – til en hvitmalt kirke med store vinduer, mer lik de vanlige nygotiske kirkene fra 1800-tallet, som vi ser mange av over hele landet. Dette ville man rette opp under restaureringen 1959-65. Man hadde ikke noe sikkert grunnlag for å føre kirkens ytre tilbake til middelalderen – men man kunne med ganske stor sikkerhet føre kirken tilbake til utseende den hadde før 1800-tallsrestaureringen, det vil si slik den så ut på 1600-tallet. Den ligner derfor litt på 1600-tallets tømmerkirker, med grovt, liggende, tjærebredt panel utenpå.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.1839699132 7.23655700684
  • Nasjonsbygging
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
  • Stavkirker
  • Kirkehistorie
  • Religion og livssyn
Red Marker Hove kirke
Steinkirken på Hove ble reddet under en serie merkelige omstendigheter på slutten av 1800-tallet. Både Hove kirke, og stavkirken på Hopperstad var blitt overflødige etter byggingen av Vik kirke, og begge var truet av forfall og riving – steinkirken ble brukt som blink for militærets øvelsesskyting! Samtidig stod Håkonshallen i Bergen under restaurering under ledelse av arkitekten Peter Blix. Han satte inn en annonse i avisene hvor han ønsket å kjøpe stein til restaureringsarbeidet. Blix ble mistenksom da en bonde fra Vik svarte, og tilbød ham ferdig tilhuggede kvaderstein – Blix forstod at de trolig måtte stamme fra en middelalderbygning. Han reiste til Vik for å undersøke saken – og fant at selgeren var i besittelse av steinkirken på Hove. Det endte med at Blix kjøpte bygningen – ikke for å ta steinen til Bergen, men for å bevare den og restaurere den. På samme tid ble Blix klar over tilstanden til den nedlagte Hopperstad stavkirke, som vi kan skimte fra Hove. Også den ble reddet av Blix. Vi skylder altså denne arkitekten mye – han reddet to middelalderkirker i Vik! lala
Lenke til Nasjonal løype
61.0872239 6.5796999
  • Bygningsvern
  • Nasjonsbygging
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
  • Kirkehistorie
  • Religion og livssyn
Red Marker Urnes stavkirke
Urnes stavkirke har en spesiell plass i den norske arkitekturhistorien: · Det er den eldste stavkirken vi har bevart (oppført i 1130-årene), og dermed også den eldste stående trebygningen i Norden. · Den inneholder bygningsdeler fra en enda eldre kirke (fra 1000-årene) · Den representerer stavkirkearkitekturen på UNESCOs verdensarvliste Det var den første stavkirken som ble arkeologisk undersøkt, da man i 1950-årene fant rester etter minst to tidligere kirker under gulvet. Kirken kom i Fortidsminneforeningens eie i 1881, og løvemotivet fra et av kapitelene i den indre søylerekken er foreningens logo!lala
Lenke til Nasjonal løype
61.2978572 7.3223827
  • Nasjonsbygging
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
  • Stavkirker
  • Kirkehistorie
Red Marker Rødven stavkirke
Når vi ser denne kirken utenfra, er det kanskje ikke alle som gjenkjenner den som en typisk stavkirke. Den har ingen utstikkende dragehoder; ingen svalganger, arker og ”tak-over-tak”-oppbygging. Det vitner om at stavkirkene våre kan se ganske forskjellige ut – det er den bærende konstruksjonen som avgjør om det er en stavkirke eller ikke! Rødven og Kvernes stavkirker er representanter for en type stavkirker vi kaller ”Møre-typen”, og er noe annerledes enn de mest kjente stavkirkene som Borgund, Hopperstad, Gol og Heddal. Mens de andre stavkirkene er varianter over en ”rammekonstruksjon” med fire hjørnestaver som bærer hele konstruksjonen, så er Rødven og Kvernes mer beslektet med det vi kaller ”grindkonstruksjoner”: De har parvise mellomstaver i langveggene, og tverrgående ”beter” (bjelker på tvers av kirkerommet). lala
Lenke til Nasjonal løype
61.7096648593 9.5361328125
  • Nasjonsbygging
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
  • Stavkirker
  • Kirkehistorie
  • Religion og livssyn
Red Marker Kvernes stavkirke
Når vi ser denne kirken utenfra, er det kanskje ikke alle som gjenkjenner den som en typisk stavkirke. Den rødmalte kirken har ingen utstikkende dragehoder; ingen svalganger, arker og ”tak-over-tak”-oppbygging. Det vitner om at stavkirkene våre kan se ganske forskjellige ut – det er den bærende konstruksjonen som avgjør om det er en stavkirke eller ikke! •Rødven og Kvernes stavkirker er representanter for en type stavkirker vi kaller ”Møre-typen”, og er noe annerledes enn de mest kjente stavkirkene som Borgund, Hopperstad, Gol og Heddal. Mens de andre stavkirkene er varianter over en ”rammekonstruksjon” med fire hjørnestaver som bærer hele konstruksjonen, så er Rødven og Kvernes mer beslektet med det vi kaller ”grindkonstruksjoner”: De har parvise mellomstaver i langveggene, og tverrgående ”beter” (bjelker på tvers av kirkerommet). •Dette kan skape langstrakte kirkerom. De største stavkirkene vi vet om – to domkirker på Island – var av denne typen. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.0034269 7.7222729
  • Bygningsvern
  • Nasjonsbygging
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
  • Stavkirker
  • Kirkehistorie
  • Religion og livssyn
Red Marker Stordal gamle kirke
Så lenge det har vært bygget kirker i Norge, har sognekirken med et rektangulært skip, og et smalere, tilnærmet kvadratisk kor vært den vanligste. Etter reformasjonen, særlig på 16- og 1700-tallet, innførte man også andre rom- og bygningsformer i kirkearkitekturen, hvor kanskje korskirken er den vanligste. •En av grunnene til dette, kunne være vektleggingen av forkynnelse gjennom prekenen, i motsetning til den katolske tidens messefeiring, hvor kirkens ritualer var det viktigste. Kirkene etter reformasjonen skulle være forsamlingslokaler, hvor alle skulle ha utsyn til – og ikke minst være i stand til å høre – presten. •Men i tillegg kom også nye ”moteretninger” inn i arkitekturen.”Sentralkirken”, som en motsetning til de langstrakte kirkerommene, kommer inn i renessansens Europa. Dette videreføres i barokken, da også med andre former for sentralplaner, som for eksempel ovale grunnplaner. Stordal kirke har litt av alt dette! lala
Lenke til Nasjonal løype
62.3815 6.9910767
  • Bygningsvern
  • Nasjonsbygging
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
  • Stavkirker
  • Kirkehistorie
  • Religion og livssyn
Red Marker Prestestova Stordal
Prestestova vart bygd kring 1850 og var lenge brukt som kontor og hybel for presten som ikkje budde fast i bygda, til soknerådsmøte, konfirmantførebuingar, som sakristi og kvile/varmerom for dåpsbarn og andre kyrkjegjengarar med lang veg. I 1984 overtok foreninga Prestestova og flytta ho nærare kyrkja pga ein ny veg. Huset ligg i det vesle bygdetunet i Stordalen, og er nå restaurert og inneheld toalett til bruk for turistar, vaktrom for kyrkjeguidane og eit noko større rom mellom anna blir brukt til utstillingar for Kyrkjehola kulturbeite. lala
Lenke til Nasjonal løype
62.3815 6.9910767
  • Bygningsvern
  • Kirkehistorie
Red Marker Steinvikholm
Denne store ruinen er kanskje det mektigste kulturminnet som Fortidsminneforeningen eier. Likevel hadde anlegget svært kort levetid: Borgen ble påbegynt i 1525, men gikk helt ut av bruk bare 50 år senere, i 1575. I dag ligger ruinen litt bortgjemt; man kan ha inntrykk av at borgen har et slør av glemsel over seg, og når man besøker stedet har man følelsen av å gjenoppdage en forsvunnet tid. Holmen kan nåes tørrskodd når det er fjære sjø. På 1500-tallet har det vært bro ut til holmen, beskyttet av palisadegjerder som det enda er spor etter på sjøbunnen. Selv om anlegget bare var i bruk i 50 år, er borgen nært knyttet til Norges skjebne på 1500-tallet. Det ble bygget av landets siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.55 10.8333333
  • Nasjonsbygging
  • Kulturhistorie
  • Monumenter
  • Stavkirker
  • Kirkehistorie
  • Religion og livssyn
Red Marker Rein kloster
Byggeperioder: Koret ca. 1200, skipet ca. 1320 Kirken ble opprinnelig bygget som en privat gårdskirke for storgården Rein. Hertug Skule Bårdsson opprettet ca. 1225 et nonnekloster på gården. Det er usikkert hvilken orden klosteret tilhørte. Klosteret ble nedlagt ved reformasjonen i 1537. På murene i den eldste delen finnes det steinhuggermerker på klebersteinene. De fleste av disse merkene er også funnet på Nidarosdomen, på bygningsdeler som er datert til tiden omkring eller litt etter år 1200. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.5642996133 9.91962432861
  • Religion og livssyn
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Kirkehistorie
Red Marker Villa Kvernbakken
Villa Kvernbakken er oppført i 1902 som sommerbolig. Huset er et "ferdighus", angivelig oppført etter tegninger av arkitekt Karl Norum og levert av trelastfirmaet Digre i Ila. Eiendommen var opprinnelig på 14 mål, men er i dag vesentlig beskåret grunnet ny trasé for E6 øst for Trondheim. Anlegget består av våningshus, uthus og dukkestue. Våningshuset er oppført i halvannen etasje i tømmer og er asymmetrisk komponert av bygningsvolumer av ulik størrelse. Takene er tekket med skifer, og har store takutstikk. Interiør og eksteriør karakteriseres av meget høy håndverksmessig kvalitet. Detaljene er for det meste preget av tidens oldnordiske motestrømning, med en linjeføring som også viser tilknytning til jugendstilen. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.4291709972 10.4950332642
  • Gård og gårdstun
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
Red Marker Per Amundsagården
Per Amundsagården ligger midt i et av Norges viktigste kulturminner. Røros er det tredje kulturminnet i Norge som ble oppført på UNESCOs World Heritage List. Per Amundsagården er fra slutten av 1700-tallet, og er et typisk eksempel på en rørosgård hvor bergmannen supplerte sitt utkomme med husdyrhold, og på den måten kunne brødfø familien også i krisetider. lala
Lenke til Nasjonal løype
62.5749638728 11.38651371
  • Stedshistorie
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
Red Marker Rasmusgården
Rasmusgården i Bergmannsgata på Røros er den andre eiendommen foreningen har i den gamle bergstaden. Den er ett av de eldste gårdsanleggene i Bergstaden, og er et eksempel på en vanlig bergverksarbeidergård. Deler av tømmerkonstruksjonen i våningshuset skriver seg fra slutten av 1600-tallet, og har blitt lite forandret siden tidlig på 1800-tallet. Til gården hørte også en seter, noe som ga et viktig tilskudd til for dobbeltøkonomien i bergverkssamfunnet. lala
Lenke til Nasjonal løype
62.5754428 11.3866873
  • Stedshistorie
  • Industrihistorie
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
Red Marker Tautra kloster
Tautra, er ei flat øy preget av godt lokalklima og varmekjær vegetasjon, et rikt fugleliv og jordbruk med hovedvekt på grønnsakdyrking. Klosteret ble bygd etter at det ble grunnlagt i 1207 av cisterciensermunker fra Lysekloster ved Bergen. Det var i drift frem til reformasjonen i 1537. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.5833333 10.6166667
  • Religion og livssyn
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Kirkehistorie
Red Marker Olavsstøtten Stiklestad
Den nåværende Olavsstøtten ble oppført i 1807, og er et minnesmerke over slaget på Stiklestad, der Olav den hellige falt i 1030. Det første steinmonumentet på dette stedet ble reist i 1710, men det skal ha stått et trekors der i flere hundre år før den tid. I 1944 ville Nasjonal Samling bytte ut støtten. Det ble først satt opp en midlertidig modell i gips, som siden skulle byttes ut med en 6-8 meter høy bauta, med et relieff av slaget på Stiklestad. Dette skjedde aldri, og etter frigjøringen ble modellen sprengt, og det gamle monumentet satt tilbake på plass. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.7958301127 11.5637969971
  • Monumenter
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Krigsminner
Red Marker Sakshaug kirke
Sakshaug kirke var fra middelalderen fylkeskirke i det gamle Eynafylket, et av de fire inntrønderske fylkene. Den gikk ut av bruk i 1871, etter at en ny og større steinkirke ble bygget like i nærheten, og to år senere ble alt treverk fjernet fra bygget. Samme år gav kommunen kirken til Fortidsminneforeningen. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.8734944699 11.2651062012
  • Religion og livssyn
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Kirkehistorie
Red Marker Logtun kirke
Logtun steinkirke ligger på Frostahalvøya, på samme sted som Frostatinget ble holdt. Antakelig har både Frostatingets segl og lovboken vært oppbevart i en kiste i kirken. I følge Frostatingsloven var det en kirke her allerede på slutten av 1100-tallet, men den nåværende bygningen er trolig oppført rundt år 1500. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.5665921954 10.703086853
  • Religion og livssyn
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Kirkehistorie
Red Marker Munkeby kloster
Byggeår: trolig annen halvdel av 1100-tallet. Munkeby var et cistercienserkloster (ett av fire i Norge), og ble opprettet før 1180. Trolig kom det utenlandske munker, sannsynligvis engelske, for å opprette klosteret som ble liggende på en slette ved Levangerelva, omgitt av lave åser. Klosteret ble av ukjente årsaker trolig nedlagt allerede i 1207, samtidig med opprettelsen av et nytt cistercienserkloster på Tautra. Et forsøk på å reetablere klosteret i 1470-årene har neppe lykkes. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.7277548494 11.3837242126
  • Religion og livssyn
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Kirkehistorie
Red Marker Hustad kirke
Hustad kirke er den minste av de bevarte trønderkirkene i foreningens eie, og har stått uforandret og urestaurert siden foreningen fikk den som gave i 1887. Den har derfor et uvanlig godt bevart både indre og ytre, med elementer fra middelalderen, 1600-, 1700- og tidlig 1800-tall. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.9620993099 11.3509368896
  • Religion og livssyn
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Kirkehistorie
Red Marker Steinsfjøset i Leksvik
Fjøset ble bygget i 1883, og er en del av et prestegårdstunet Røstad lille. Tunet er nevnt første gang i 1520, og har nå stått uforandret de siste hundre åra. Foreningen overtok fjøset i 1982, etter en lang strid mot rivningsplanene. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.6085901789 10.7971572876
  • Gård og gårdstun
  • Bygningsvern
  • Kulturhistorie
  • Bondekultur
Red Marker Nyholmen fyr
Nyholmen fyr er den eneste eiendommen foreningen har i Nordland. Fyret stod ferdig høsten 1875, og var i bruk fram til 1907, da utbygginger i Bodø havn gjorde at Nyholmen ikke lenger gav tilstrekkelig veiledning. Huset ble likevel brukt som bolig fram til 1963. Foreningens avdeling i Nordland deltok i restaureringsarbeidet fra 1985, og overtok eiendommen fullstendig i 1987. Huset blir i dag brukt som møte- og selskapslokaler til utleie. lala
Lenke til Nasjonal løype
67.2862314776 14.369430542
  • Bygningsvern
  • Fyrhistorie
  • Kulturhistorie
  • Samferdsel
Red Marker BØENSÆTRE MED PLASSER
Det utvalgte området i Aremark kommune i Østfold utgjør et levende bilde av et typisk husmannsplassamfunn i skogsbygdene nær svenskegrensen fra tiden 1850-1950. Området omfatter husmannsplassene Bøensætre, Knatterød, Laggerholt, Bøensæterhagen,søndre Størholtet og Størholtødegården. I tillegg er stua på nedre Sørenskas og stua på Søndre Støholtet med. Bøensætre er den største og best bevarte husmannsplassen i Østfold. Bøensætre eies av Aremark kommune, mens et vertskap står for den daglige drift en. Det er mye aktivitet på Bøensætre; plassen er et populært mål for turfolk og besøkende, og området benyttes flittig til utferder av skoler og organisasjoner. Mange har kanskje sett Bøensætre på TV: «Farmen», som ble vist på TV2 i 2008, ble nemlig spilt inn nettopp her. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.3022237 11.657965
  • Kulturlandskap
  • Gård og gårdstun
  • Kulturhistorie
  • Bondekultur
Red Marker ØYA - NORDRE EIK
Området Øya - Nordre Eik ligger i Nannestad kommune, rett sørvest for Gardermoen. Området omfatter 20 gårdsbruk.. Dette er kjerneområdet i et sammenhengende ravinelandskap langs elva Leira. Raviner er V-formete, mindre daler utformet av rennende vann i leirområder. Ravineformene i dette området er sjeldent godt bevart, og blant de største ravineområdene i leiravsetninger i Nord- Europa. Ravinene er også spesielle og særegne ved å være brattere, krappere og i mindre skala enn ellers på Østlandet. På Romerike ellers er størstedelen av ravineområdene planert, med korndyrking som vanligste landbruksproduksjon.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.2238679 11.0299889
  • Kulturlandskap
  • Gård og gårdstun
  • Kulturhistorie
  • Bondekultur
Red Marker NORDMARKSPLASSER
Området i Oslo består av fi re plasser fra 1700-tallet. Disse ligger som vakre, åpne og grønne juveler i den store granskogen i Nordmarka. Plassene er Blankvannsbråten, Finnerud, Slagteren og Svartorseter. Disse var tidligere setrer tilknytta storgårdene i Aker. Finnerud var opprinnelig fi nneboplass fra samme tid. Mange av slåttengene og beitene har vært i drift og blitt skjøttet over lang tid. Plassene har godt bevarte gårdsmiljøer med verdifull bebyggelse. De ligger vakkert til i landskapet, i nært samspill med kupert innmark som er omkranset av vekslende gamle åkerlapper, urterike blomsterenger og hagemarksprega skogspartier. Her er rydningsrøyser og steingjerder. En overgrodd kalkovn ligger på Svartorseter. Det finnes også mange hytter i området, de fleste fra 1920-åralala
Lenke til Nasjonal løype
60.0312793 10.6402434
  • Gård og gårdstun
  • Bondekultur
  • Kulturhistorie
  • Stedshistorie
  • Kulturlandskap
Red Marker VANGRØFTDALEN - KJURRUDALEN
I seterdalene innenfor Dalsbygda fi nner vi et unikt kulturlandskap. Her er det fortsatt aktiv seterdrift på mange setervoller og dyr på utmarksbeite i hele området. Det er rundt 130 setre i området. På 40 av disse drives det aktiv setring på tradisjonelt vis. Kua tas inn og mjølkes på setra og slippes ut i utmarka for å beite. Noen setre har dyra på et inngjerdet areal på setra om natta. Denne driftsformen opprettholder et åpent kulturlandskap rundt setrene og ivaretar den rike vegetasjonen i området.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.5275235 11.1091232
  • Kulturlandskap
  • Gård og gårdstun
  • Kulturhistorie
  • Bondekultur
Red Marker NORDHERAD
Nordherad er eit aktivt jordbruksområde på nordsida av Vågåvatnet, vest for Vågåmo sentrum. Det ligg godt synleg frå riksveg 15 som eit bratt, solrikt og ope mosaikklandskap med stor estetisk verdi. Det er 49 landbrukseigedommar i området, og 34 av desse er i sjølvstendig drift . Dei fleste gardane har beitande husdyr. Nordherad har store høgdeforskjellar, og gardsbruka ligg grovt sagt i to «etasjar», den eine langs Vågåvatnet og den andre opp mot utmarka. Mellom desse to nivåa er det bratte lier med beitemark og skoglala
Lenke til Nasjonal løype
61.8624935 9.0111005
  • Gård og gårdstun
  • Bygningsvern
  • Bondekultur
  • Kulturhistorie
  • Kulturlandskap
Red Marker STEINSSLETTA
Beliggenhet, lang historie, fruktbar jord og et godt klima har sammen med dyktige bønder gjort Steinssletta til et verdifullt kulturlandskap. I utvalget representerer Steinssletta flatbygdene. Aktivt jordbruk har skapt dette verdifulle kulturlandskapet og er en forutsetning for videre ivaretakelse av det. Store deler av området er fulldyrka areal med korn, oljevekster, frø,poteter og grønnsaker. I tillegg er det noe husdyrhold.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.0927545845 10.285949707
  • Kulturlandskap
  • Gård og gårdstun
  • Kulturhistorie
  • Stedshistorie
Red Marker SKJÆRGÅRDEN ØST FOR NØTTERØY OG TJØME
Området dekker hele skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme og grensene samsvarer i stor grad med Ormø – Færder landskapsvernområde. Det er fast bosetting på bare tre av øyene i dag, men mange av øyene har lang bosettingshistorie. Rester av bosetting er registrert på 19 av øyene. Kombinasjonsbruk, landbruk, sjøfart, fiske og losvirksomhet har dannet grunnlaget for bosetting, og mange kulturminner har tilknytning til kombinasjonen av landbruk og skipsfart.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.1164766 10.3905467
  • Kulturlandskap
  • Gård og gårdstun
  • Kulturhistorie
  • Stedshistorie
Red Marker Jomfruland og Stråholmen
Ytterst mot Skagerrak, i Telemarksskjærgården, øyner båtfolket to fyr. Når de nærmer seg, hever øyene seg over horisonten og viser resultatet av et samspill mellom gamle rester av omdannet grunnfjell med overdekning av breavsetninger som er en del av det store raet. Øyene har et rikt og variert plante- og dyreliv på land, i strandsonen og i sjøen. lala
Lenke til Nasjonal løype
58.8619173 9.5895108
  • Institusjoner
  • Bondekultur
  • Fyrhistorie
  • Kulturlandskap
  • Kystkultur
Red Marker Rygnestad og Flateland
Rygnestad og Flateland er et klart geografi sk avgrenset landskapsrom med store biologiske og kulturhistoriske verdier. Området ligger 450 – 480 moh og er representativt for bruksstukturen i Setesdal. Grendene ligger sørvendt og har godt klima. Jordsmonnet er også godt og gir relativt rik vegetasjon. lala
Lenke til Nasjonal løype
61.7096648593 9.5361328125
  • Kulturlandskap
  • Gård og gårdstun
  • Husmannsplasser
  • Bondekultur
Red Marker Vest-Lista
På Vest-Lista er fl eire gardar organisert i klyngetun på same måten som i middelalderen. Elles i landet blei klyngetuna dei fleste plassar oppløyst på 18-1900-talet. I eit klyngetun er innhus og uthus til fleire eigedommar organisert i ei klynge. Rundt klyngetunet ligg innmarka,som er delt inn i teigar for det enkelte bruket. lala
Lenke til Nasjonal løype
58.0953 6.7935861
  • Klyngetun
  • Gård og gårdstun
  • Helleristninger
  • Bondekultur
  • Kulturlandskap
  • Kystkultur
Red Marker Hodne-Vikevåg, Helland-Bø og Førsvoll
Kystlyngheiområda på Rennesøy er svært varierte med lynghei på platået og tørrbakkar, enger og lauvtrelundar i den varme sørvesthellinga. Området har eit spesielt stort innhald av trua artar og andre sjeldne artar. Totalt er det registrert over 480 planteartar i området. Fem plantar veks ingen andre stader i Noreg. Det store artsmangfaldet skuldast mellom anna at Rennesøy har både svært milde vintrar og rimeleg varme somrar, dette gir gode vekstvilkår for ulike planteartar. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.0972827 5.6972066
  • Kulturlandskap
  • Gård og gårdstun
  • Kystkultur
  • Bondekultur
Red Marker Gjuvslandslia
Gjuvslandslia høyrer til garden Gjuvsland, og omfattar i alt sju teigar som tidlegare har vore utslåtter. På dei ulike teigane har det i tillegg til slått og beiting vore hausta lauv til fôr, teke ut hassel til tønneband,hausta nøtter, plommer, barlind og kristtorn til pyntegrønt. Lia ligg søraustvendt til ut mot Hardangerfj orden og skrår jamt,med ei gjennomsnittlig helling på 38 grader, berre nedst mot sjøen flatar den noko ut. lala
Lenke til Nasjonal løype
60.0928732 6.0024364
  • Gård og gårdstun
  • Bondekultur
  • Slåtteteig
  • Kulturlandskap
  • Kystkultur
Red Marker Grinde - Engjasete
Grinde-Engjasete har ei svært interessant kulturhistorie med tradisjonelle drift sformar som enno vert praktisert på fl eire av bruka. Lokalsamfunnet på Grinde har vore flinke til å ta vare på den tradisjonelle ressursutnyttinga, og den unge generasjonen er oppteken av å vidareføre drift sformen. Svært mange gamle styvingstre i området vitnar om at lauvinga var viktig for landbruket før i tida. lala
Lenke til Nasjonal løype
61.1881075 6.7422748
  • Kulturlandskap
  • Gård og gårdstun
  • Kystkultur
  • Bondekultur
Red Marker Hoddevik - Liset
Hoddevik-Liset er ein del av Stadlandet, ei høgslette med bratte klipper mot havet, eit irrgrønt lågland og raudbrune kystlyngheier. Vêrhardt klima, topografi og eit omfangsrikt jordbruk har forma eit landskap som har mange fellestrekk med vesterhavsøyene. Folk har busett seg i dalføra med fl at dyrkingsjord, eller klora seg fast i bratte bergskår langs med havgapet. Gravfunn viser at det har vore gardsdrift i området sidan eldre jarnalder. I heile området finn ein bygningar, tufter, steingardar, bakkemurar og buvegar som fortel om tidlegare drift og aktivitet. lala
Lenke til Nasjonal løype
61.7096648593 9.5361328125
  • Kulturlandskap
  • Gård og gårdstun
  • Kystkultur
  • Bondekultur
Red Marker Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal
Grøvuvassdraget ligg lengst aust i Sunndal kommune mot Sør- Trøndelag og Oppland. Området ligg frå 200 til vel 800 moh. Naturen er svært dramatisk, med skogkledde stupbratte lier, djupe juv og elvegjel, grusterrassar, breie dalar med godt beite og seterdrift. Fire fossar stuper ned i Jenstadjuvet og renn saman i Åmotan. Attanfor ligg fjellviddene med toppar opp mot 2000 meter over havet. Her finst Nord-Europas einaste intakte høgfj ellsøkosystem med mellom anna villrein, moskus, jerv og fjellrev. lala
Lenke til Nasjonal løype
61.7096648593 9.5361328125
  • Kulturlandskap
  • Gård og gårdstun
  • Bondekultur
Red Marker Seterdalene i Budalen
Seterdalene i Budal representerer et landskap som er preget av variert og kontinuerlig bruk gjennom lang tid. Her har våre forfedre satt spor etter seg gjennom årtusener. Disse sporene ser vi i dag i form av steinalderboplasser, fangstanlegg, jernvinneanlegg, kullmiler, høyløer,seteranlegg, beiteområder og slåtteområder med stort mangfold av plantearter. Pilegrimsleden går gjennom området. I Budal har det trolig vært drevet setring siden 1600-tallet, og mange av bygningene i området er fra 1700-tallet. lala
Lenke til Nasjonal løype
58.5040234 8.8499447
  • Kulturlandskap
  • Gård og gårdstun
  • Seter
  • Bondekultur
Red Marker Skei og Skeisnesset
Skei og Skeisnesset er ei halvøy lengst mot nordøst på øya Leka.Området omfatter totalt 5200 daa, inkludert ca. 3530 daa kystlynghei. Her er 12 grunneiere og 66 beboere. Leka Bygdemuseum inngår i området. Dagens drift omfatter husdyrhold, noe korn og potet. Skei utgjør en naturlig enhet med sammenhengende tun, innmark, torvmyr, utmark og sjøbruk. Visuelt utgjør området en sammenhengende lav halvøy. Det er lite forstyrrende inngrep fra seinere tid, bortsett fra en kraft linje i innmarka. lala
Lenke til Nasjonal løype
65.0923032 11.7291311
  • Gård og gårdstun
  • Bondekultur
  • Kulturhistorie
  • Kulturlandskap
  • Steinalderboplass
Red Marker Engan/Ørnes
Engan/Ørnes ligger i Sørfold kommune på nordsiden av og innerst i Leirfjorden langs RV 613. Dette er to sammenhengende bygder som omfatter ca 690 daa inn- og utmarksareal. Engan/Ørnes er et typisk nordlandsk fjordlandskap som strekker seg fra 0-110 moh.og karakteriseres av brattbakker, sterk kupering og stor variasjon i jorddybde. Innenfor området er 38 grunneiere berørt av forvaltningsplanen,men bare to aktive bruk søker om produksjonstilskudd i jordbruket. 180 vinterfora sau, noen storfe og hester beiter i området. lala
Lenke til Nasjonal løype
67.5863231738 15.8254623413
  • Gård og gårdstun
  • Bondekultur
  • Husmannsplasser
  • Fjellbygder
  • Kulturlandskap
Red Marker SKÁRFVÁGGI/SKARDALEN
Bygda Skárfvággi/Skardalen ligger i Nord-Troms i Gáivuona suohkam/Kåfjord kommune. Historisk sett har området vært befolket av samer, nordmenn og kvener. Den samiske befolkningen kan spores så langt tilbake det fi nnes skrift lige kilder. Den kvenske innvandring antas å ha kommet på 1700-1800-tallet. Fast norsk bosetning ble i hovedsak etablert på 1800-tallet. lala
Lenke til Nasjonal løype
69.5172244 20.6230546
  • Kulturlandskap
  • Gård og gårdstun
  • Sjøsamisk
  • Bondekultur
Red Marker Makkenes
Makkenes er et sjeldent kulturlandskap med store biologiske verdier og interessant kulturhistorie. Området ligger rett vest for fylkeshovedstaden Vadsø, ved Varangerfjordens vide bredder. Noen av engene er blant de fl otteste i Finnmark. De er artsrike og viser spor av å ha vært i drift i lang tid. Her fi nnes urterike slåtteenger med et «gammeldags preg» i behold, blant annet en stor bestand av silkenellik som regnes som truet på landsbasis. lala
Lenke til Nasjonal løype
70.0938924067 29.5446395874
  • Gård og gårdstun
  • Bondekultur
  • Samer
  • Kvener
  • Kulturlandskap
Red Marker Posten, annen samferdsel og prosjektet Samkult
Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med ruter som strålte ut fra Kristiania. Vestlandsruten med biposten til Kongsberg fra Bragernes hørte med til rutene som ble etablert allerede fra starten, men først tenkt bare til Skien. Allerede i startåret ble ruten forlenget til Kristiansand, og i 1652 ble postkontor etablert i Stavanger.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9138204 10.7387413
  • Samferdsel
Red Marker Vestlandsruten og biposten til Kongsberg
Ukentlig postgang ble besluttet opprettet mellom Kristiania og Skien over Bragernes med bipost til Kongsberg i 1647. Samme året ble ruten forlenget til Kristiansand, som var blitt grunnlagt i 1641. I 1652 ble Stavanger postkontor opprettet. Som vi vil vise, ble ruten gjennom årene omlagt, mest grunnleggende i 1689. Det ble også opprettet flere biposter langs ruten. Hele rutens lengde etter omleggingen i 1689, men uten de mange strekningene for bipost, er beregnet til 592 km. Antall postetapper i hovedruten er beregnet til 54, som gir i gjennomsnitt 11 km per postetappe. Det svarer til i underkant av 1 landmil. Når vi ikke medregner bipost og de to postkontorene i rutens endepunkt (Kristiania og Stavanger), har det trolig mot slutten av unionstiden vært 13 postkontor/poståpneri på ruten. Det gir 46 km mellom hvert postkontor/poståpneri.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9138204 10.7387413
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Kristiania og Lysaker
Lysaker – nå et av landets største knutepunkter for både jernbane og veitrafikk, en gang en landlig idyll ved Lysakerelvas utløp i Oslofjorden på Postverkets Vestlandsrute langs hovedveien til Bragernes. På vestsiden av Lysakerelva, i Bærum kommune, lå et gjestgiveri, som nå er gjenreist og restaurert som gjestgiveri på området til Norsk vegmuseum i Øyer kommune. Avstanden mellom Kristiania og Lysaker kan ha vært 12 km, og gården Frogner var postgård og hadde oppgaven å befordre post til og fra byen.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9127614 10.6358508
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Lysaker, Nesbru og Bragernes
Vestlandsruten til Postverket fortsatte fra Lysaker gjennom Bærum og Asker. Den passerte Neselva i Asker på en vakker hvelvbro og hadde en trasé nord for Padderudvannet før både rute og vei fortsatte inn i Buskerud til Bragernes. Avstanden mellom Lysaker og Bragernes kan ha vært omtrent 30 km med 3 postetapper. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.7451055 10.2134525
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Bragernes og Hokksund
Drammenselva med et stort bakland for skogdrift, tømmerfløting og sagbruk hadde gitt grunnlaget for tettstedene ved overgangen mellom elv og seilbar fjord. I 1715 fikk Strømsø på sydsiden av elva og Bragernes på nordsiden rettigheter som kjøpstad, det vil si de fikk bystatus. I 1811 ble byene slått sammen til byen Drammen, og i 1812 ble de forbundet med den første bybroen. Hovedruten krysset elva og fortsatte til Vestfold. Bipostruten fortsatte langs elva til Hokksund. Avstanden mellom Bragernes og Hokksund kan ha vært omtrent 20 km.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.7700767 9.9111143
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Hokksund og Kongsberg
Kongsberg ble grunnlagt som bergstad på vestsiden av Lågen av kong Kristian IV i 1624 etter at det ble funnet sølv der året før. Gruvedriften kom raskt i gang, og det ble viktig å få etablert en god transportkjede for å få sølvet fraktet ut og varer fraktet inn. Det var store mengder gods som skulle inn til Kongsberg for livets underhold, for oppbygging av bergstaden og for utvikling av sølvgruvene. Kongen besluttet derfor at det skulle bygges kjørevei mellom Kongsberg og Hokksund. Arbeidet med veien antas å ha startet allerede i 1624, og veien var ferdig i 1627. Veien kan ha vært i underkant av 30 km lang.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.6693196 9.6501365
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Bragernes og Tønsberg
Historiske kilder tyder på at veien og postruten ble kjørbar med hest og vogn allerede fra 1665 gjennom Vestfold til Larvik. Det kom trolig av at det i Vestfold på den tiden fantes et grevskap: Jarlsberg ved Tønsberg. Greven hadde egen administrasjon, også av veiforhold. Greven ønsket gode veier og godt vedlikehold og hadde makt til å få dette til innenfor grevskapets område. Strekningen til Tønsberg hadde bare ett fryktet parti, Angerskleiv ved Holmestrand med stigning på 175 meter. Avstanden mellom Bragernes og Tønsberg kan ha vært nesten 60 km med 5 postetapper. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.7456720429 10.2069854736
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Tønsberg og Larvik
Mellom Sem og Larvik løp kongeveien og postruten langs raet frem til munningen av Numedalslågen ved Bommestad. Der kom det bro først i 1808. Da ble veien lagt om. Frem til da måtte posten ros over elva, og det kunne være besværlig å krysse elven, spesielt vinterstid. Avstanden mellom Tønsberg og Larvik var vel 40 km med 4 postetapper.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.053445163 10.0298309326
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Larvik og Brevik med bipost til Skien
Fra Larvik fantes ikke landevei til Skien. Derfor hadde Postverket i de første årtiene et komplisert rutemønster i dette området. Vei mellom Larvik og Helgeroa, sjøvei mellom Helgeroa og Brevik og ridevei mellom Brevik og Skien. Veien er imidlertid ikke avmerket som postvei på kartet til Pontoppidan fra 1785 selv om det på kartet er plassert postgårder mellom Brevik og Skien. Fra Skien ble posten sendt videre til Kristiansand via Solum og Drangedal i Telemark. Postkontoret i Skien ble etablert i 1647, derimot kom postkontoret i Brevik først med på ruten i 1689. Vestlandsruten ble da lagt om, og Skien ble bipostrute til Brevik. Derfra ble posten sendt over sundet til Stathelle.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.0532756 10.0351716
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Brevik og Søndeled (Risør)
Da Postverket ble opprettet i 1647, skulle Vestlandsruten slutte i Skien, men allerede fra starten ble den forlenget til Kristiansand via Solum og Drangedal i Telemark. Rideveien frem til Kristiansand var stedvis meget besværlig selv for kløvhest. Da Vestlandsruten ble omlagt i 1689, ble en nybygd ridevei tatt i bruk mellom Stathelle og Kristiansand. Denne postruten gikk nærmere kysten enn den gamle og kalles også for postveien. Mellom Brevik og Søndeled kan det ha vært omtrent 60 km og 7 postetapper. lala
Lenke til Nasjonal løype
58.7879303148 9.14440155029
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Søndeled (Risør) og Kristiansand
Fra Søndeled fortsatte postveien forbi Tvedestrand, gjennom Holt og Moland til avtaket til Arendal. Derfra fortsatte veien langs kysten, forbi Grimstad og Lillesand før den dreiet innover i landet gjennom Tveit og til slutt nedover mot Kristiansand. Posten tok som regel korteste rute, som var over Topdalsfjorden. Strekningen mellom Søndeled og Kristiansand over Topdalsfjorden kan ha vært omtrent 110 km med 11 postetapper. lala
Lenke til Nasjonal løype
58.1446946 7.9982841
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Kristiansand og Stavanger
Postruten mellom Kristiansand og Stavanger fulgte eksisterende rideveier gjennom Holum, Lyngdal, Feda, Lund, Bjerkreim og Gjesdal. Det var en dårlig vei å ta seg frem på, spesielt om vinteren. Noen steder måtte posten bæres, fordi man ikke kunne ta seg frem med hest. Skydalsheia i Lund var spesielt beryktet, fordi veien der kom opp i 540 meter over havet på det høyeste og snøen lå frem til pinse. Postbøndene måtte bruke ski eller truger og være to i følge. Selv i 1814 var postveien fortsatt ikke farbar med vogn på hele strekningen, som kan ha vært på om lag 250 km. Avlesing av hvor det ser ut til å ha vært postgårder i følge kartet til Pontoppidan fra 1785 kan tyde på at det har vært om lag 20 postetapper på strekningen.lala
Lenke til Nasjonal løype
58.9644239 5.72626
  • Samferdsel
Red Marker Kristiania - Gjelleråsen
Kristiania-Trondheim hørte med til de opprinnelige fem postrutene som ble etablert i 1647. Posten ble ført frem med hest eller postføreren bar postsekken på ryggen. Mot slutten av 1700-tallet var vegnettet blitt så brukbart at postførerne kunne benytte vogn om de hadde slike til rådighet. Om vinteren var sleden vanlig. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9056397245 10.737247467
Red Marker Fra Kristiania til Hamar
Gjennom kulturbygdene nord for Gjelleråsen ga Posten økt kontakt, særlig syd-nord, men også med forgreninger til østbygdene med store Østerdalen. På et kartgrunnlag fra 1762 skal vi følge postruten fra Kristiania mot Trondheim på delstrekningen Gjelleråsen - Hamar.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.7941910983 11.0553359985
  • Samferdsel
Red Marker Hamar til Otta
Utvalgte gårder i Gudbrandsdalen fikk i 1647 ordre av Kongen om å påta seg frakt av post og skyss. Postveien fulgte i store trekk den trasè som i dag er merket som pilegrimsvei gjennom Øyer, Ringebu og Fron til Otta. lala
Lenke til Nasjonal løype
61.7703622918 9.55020904541
  • Samferdsel
Red Marker Otta - Dovre - Berkåk
En av de hardeste postruter gikk over Dovrefjell. Den gamle pilgrimsveien fra Tofte over Halvfarøy til Gautåa og videre til Hjerkinn og Oppdal ble trolig brukt. Til fots tok det 2 døgn under gode værforhold. Fra 1653 ble ridende postførere satt inn og Posten sparte et døgn på strekningen Kristiania- Trondheim.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.7714990282 9.53269958496
  • Samferdsel
Red Marker Berkåk til Trondheim
Posten som ankom Skamfer rett sør for Berkåk ble fraktet videre langs elva Ila til gårdene Buan, Halland og Rønning sør for Garli. Disse gårdene hadde ansvaret for både nordgående og sørgående post. Videre nordover fulgte posten dagens E6 til gården Fossum i Soknedal,deretter til gården Soknes på Støren. Så overtok gårdene Foss, Ler og Melhus transporten langs E6 og Gaula. De siste postgårdene på ruten sør for Trondheim var Skjetlein og Hoem der Hoem fraktet posten både fra og til postkontoret i Trondheim.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.6009254209 9.7119140625
  • Samferdsel
Red Marker Trondheim fra provins- til kulturby
Trondheim var i sørgelig forfatning da Postverket ble etablert i 1647. Reformasjonen hadde nådd byen, erkebispen hadde rømt, krigene på 1600-tallet skapte kriser, og store branner endret middelalderens bybilde. Først på 1750-tallet ble det skapt nytt liv, handelen med fisk, trelast og mineraler økte og kulturlivet blomstret. lala
Lenke til Nasjonal løype
63.4268673611 10.3968429565
  • Samferdsel
Red Marker Postekspedering i Trondheim
Allerede i 1525 ble det fremmet forslag om å opprette ”en Ordinants paa Heste paa den Vis som er i Italien”. Det var bispen i Oslo Hans Reff som foreslo det for erkebiskopen i Trondheim og ”posten” skulle da vesentlig gå mellom disse to byer. Reformasjonen i 1536 satte imidlertid en slutt for den katolske kirke i Norge med det resultat at forbindelsen mellom Oslo og rikshovedstaden Kjøbenhavn ble viktigere enn forbindelsen mellom Oslo og Trondheim. Da postvesenet ble opprettet i Danmark ved en forordning av 24. desember 1624 foreslo statholder Jens Juel at det året etter måtte opprettes en postforbindelse mellom Kjøbenhavn og Kristiania. Stattholder Hannibal Sehested ble imidlertid den som først i 1647 klarte å opprette postforbindelser fra Kristiania både til Trondheim og Kjøbenhavn lala
Lenke til Nasjonal løype
63.4314744482 10.3930664062
Red Marker Posten, annen samferdsel og prosjektet Samkult
Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med strekningen mellom Kristiania og København som viktigste rute. Postverket benyttet Fredrikshaldske kongevei sydover. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9125020946 10.7487487793
  • Samferdsel
Red Marker Fredrikshaldske kongevei og postruten til grensen
Postverket ønsket som nevnt foran, at posten i størst mulig grad skulle følge landeveien, og hovedveien sydover var spesielt viktig. Fredrikshaldske kongevei ble veien kalt fordi den gikk til Fredrikshald, som Halden den gangen het.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9138204 10.7387413
  • Samferdsel
Red Marker Kristiania - navet i Postverkets norske rutenett
Kristiania ble navet i Postverkets rutenett da Postverket ble opprettet i 1647. Postruten mellom Kristiania og København ble den viktigste i rutenettet, fordi den forbandt de to administrative sentra i unionen mellom Danmark og Norge. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9138204 10.7387413
  • Samferdsel
Red Marker Fra Kristiania til Ekebergkleiva
Fra Kristiania kan vi tenke oss at postrytteren som skulle føre postsekken på første etappen ut fra Kristiania, dreide inn i Kongens gate, passerte Store vollport og la kursen over torget, før han fortsatte ut Storgata og dreide inn i Brugata. Deretter red han over Vaterlands bro som ble oppført i 1654, før han fortsatte ut Grønlandsleiret og Oslo gate, red over Geitabrua (Alnaelva) ved Oslo Hospital og tok fatt på den bratte Ekebergkleiva. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.9138204 10.7387413
  • Samferdsel
Red Marker Fra Ekebergkleiva til Ljabru
Etter Ekebergkleiva fortsatte kongeveien innover Nordstrandsplatået til Ljabrubakken, som var en annen bratt bakke med stigning 1:3. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.8480915534 10.8057403564
  • Samferdsel
Red Marker Fra Ljabru over Haugbro gjennom Ås til Moss
Etter Ljabru fortsatte Fredrikshaldske kongevei forbi Prinsdal, Fløisbonn og frem til Haugbro. Ved Haugbro tok indre kongevei av og passerte Ski i retning av Vegger i Østfold og videre til Onstadsund ved Glomma. Fredrikshaldske kongevei fortsatte gjennom Ås. Etter Korsegården fortsatte kongeveien gjennom Vestby, Hølen og inn i Østfold ved Kambo. Deretter gikk kongeveien gjennom Mosseskogen til Moss. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.429538098 10.6708145142
  • Samferdsel
Red Marker Fra Moss forbi Karlshus til Sollisund
Fra Moss fortsatte kongeveien på raet. Ved Karlshus delte veien seg i to armer; den ene gikk om Fredrikstad og videre til Skjeberg, den andre fortsatte over Sollisund og Sannesund til Skjeberg der armene løp sammen. Posten fulgte veien til Fredrikstad. Ovenfor Sollisund hadde det vært bro, men i begynnelsen av 1800-tallet ble veien flyttet ned til Sollisund, og det ble etablert fergeoverfart.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.3507391 10.8691506
  • Samferdsel
Red Marker Fra Sollisund over Sannesund til Skjeberg
Tysilbakken heter et parti av kongeveien mellom Sollisund og Sannesund ved Sarpsborg, etter plassen Tysil. En av svingene i bakken bærer navnet Steilet. Her ble en postfører overfalt og røvet. Gjerningsmannen ble tatt og halshogd på gjerningsstedet. Det var etter at postvesenet var omorganisert under unionstiden med Sverige. Etter Tysilbakken fulgte kongeveien raet et stykke. Ved Tune kirke svingte veien av fra raet og fortsatte ned til fergestedet ved Sannesund. Etter Sannesund fortsatte kongeveien mot Skjeberg kirke, før den nord for Guslund støtte sammen med veien om Fredrikstad. Der var det både gjestgiveri og skyssted.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.209160936 11.1669158936
  • Samferdsel
Red Marker Fra Karlshus til Fredrikstad
Fra Karlshus dreiet kongeveien om Fredrikstad sydover og krysset Vesterelva til Rolvsøy ved Kjølberg bro fra 1711. Den tilhørte Kjølberg herregård. Der ble det krevd toll av de passerende. Innfarten til Fredrikstad var på vestsiden, Gamlebyen med festningen lå på østsiden av Glomma fordi borgerne der hadde tilgang til mer mark for husdyrhold og jordbruk. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.2180983 10.9298314
  • Samferdsel
Red Marker Fra Fredrikstad forbi Skjeberg og Berg til Fredrikshald og Krokstrand
Strekningen mot Skjeberg er, med sin store mengde gravhauger, gravrøyser, helleristninger og andre fortidsminner, kjent som oldtidsveien. Her finnes spor av gamle tråkk synlig i terrenget som såkalt hulvei, se www.ostfoldkulturnett.no. Etter at kongeveiens to armer møttes i Skjeberg ved Guslund, fortsatte veien mot Fredrikshald. Ved gården Torpum i Berg delte den seg. Den ene armen fortsatte østover mot Fredrikshald, og den andre sydover mot Svinesund.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.2062727 11.1968404
  • Samferdsel
Red Marker Fra Berg til Svinesund
Få kilometer nordover fra Svinesund ved gården Torpum i Berg delte kongeveien seg i én arm mot Fredrikshald, den andre mot Svinesund. Nær veidelet lå Vestgård gjestgivergård og skysstedet Helle. Torpum er også historisk kjent fra felttoget til kong Karl XII i 1716.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.0915587388 11.2530899048
  • Samferdsel
Red Marker Fra Haugbro til Onstadsund
Indre kongevei mellom Kristiania, Karlstad og Stockholm kom inn i Østfold fylke fra Haugbro i Akershus, forbi Ski, over Stokstad, passerte Vegger i Tomter og Hovin kirke før den løp ned mot Onstadsund ved Glomma.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.7438838 10.7877562
  • Samferdsel
Red Marker Fra Onstadsund gjennom Ørje til Sverige
Kongeveien fortsatte på den andre siden av Glomma i sydøstlig retning mot Brennemo og forbi Hærland kirke mot Rødenessjøen. Etter Brennemo fulgte kongeveien i hovedtrekk dagens trasé for E18. Ifølge et svensk kart fra 1813 sluttet kjøreveien ved Rødenessjøen. Videre var det bare ridevei til Ørje og Sverige.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.4853681916 11.7495346069
  • Samferdsel
Red Marker Vinterveien mellom Hån i Sverige og Kristiania (svenskeveien)
Vinterstid var beste årstiden for transport av gods og mennesker når sne og is på fjord og vann ga fast underlag for bruk av sleder. Veier som bare var i bruk vinterstid, ble kalt vinterveier og var velegnede for sledefart. Sleder fantes det mange av på gårdene. Svenskeveien kan stå som et godt eksempel på en lang vintervei mellom Kristiania og Hån i Sverige. lala
Lenke til Nasjonal løype
59.4986142934 11.7903900146
Red Marker Posten, annen samferdsel og prosjektet Samkult
Stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647 med Kristiania som nav i det norske rutenettet og med ruter som strålte ut fra Kristiania. Sammenhengende postrute mellom Stavanger, Bergen og Trondheim ble imidlertid ikke etablert før i 1785. lala
Lenke til Nasjonal løype
58.9644239 5.72626
  • Samferdsel
Red Marker Kystpostruten mellom Stavanger og Trondheim
Ukentlig postgang ble besluttet opprettet mellom Stavanger, Bergen og Trondheim i 1785. Hele rutens lengde ble beregnet til 898 km. Minst krevende var strekningen mellom Trondheim og Molde, en strekning på i alt 244 km. Forholdene var betydelig vanskeligere på resten av postruten. Strekningen mellom Molde og Bergen var regnet ut til 451 km og mellom Bergen og Stavanger til 203 km.lala
Lenke til Nasjonal løype
58.9644239 5.72626
  • Samferdsel
Red Marker Om Stavanger, Bergen og Trondheim
I 1801 var Bergen Norges største by med vel 18 000 innbyggere, dobbelt så mange innbyggere som Kristiania, som kom på andreplassen. Trondheim med vel 8 800 innbyggere kom på tredjeplassen med 100 innbyggere færre enn Kristiania. Stavanger var bare en mellomstor norsk by med 2 500 innbyggere.lala
Lenke til Nasjonal løype
58.9644239 5.72626
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Stavanger og Sandeid
Den gjennomgående postruten som ble vedtatt opprettet fra 1785, gikk fra Stavanger over Rennesøy og Finnøy til Knutsvik, deretter over Jelsa til Sandeid. Vi kjenner ikke i detalj traseen, men den kan ha vært på omtrent 80 km med 7 postgårder når vi regner med Sandeid. Det kan være at postføreren transporterte postsekken over land både på Rennesøy og på Finnøy. Det er slik vi har markert ruten på kartkopien.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.1649317 5.8720433
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Sandeid og Husa
Fra Sandeid gikk posten over land forbi Ølen til Silde i Etne, deretter over fjellet til Leknes i Skånevik for så å passere Skånevikfjorden over til Ølfarnes i Kvinnherad. I boken om Sunnhordland av Finn Nitter d.e. kan vi lese at veien over Skånevikfjellet ikke var farbar med hjulredskap, vanskelig nok med kløv. Etter Ølfarnes fulgte en landetappe rundt kysten til Helvik, også i Kvinnherad. Hardangerfjorden sto for tur, og posten ble transportert over til Husa på vestsiden av Kvinnheradsfjorden, men fortsatt i Kvinnherad. Der ble det i 1859 etablert poståpneri på Roaldtveit. Hele strekningen kan ha vært omtrent 60 km, med 7 postgårder når vi tar med Husa.lala
Lenke til Nasjonal løype
59.8586481 5.7403275
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Husa og Bergen
Fra Husa til Sundvord i Lygrepollen i Fusa kommune gikk posten over land, men deretter fulgte en lang etappe over Fusafjorden til Strandvik, etterfulgt av nok en etappe over land, denne gangen over Fusafjellet til postgården Øpstad i Fusa kommune. Så fulgte båtferd over Fusafjorden til Hattvik. Derfra var det landevei til Bergen om Os, Søfteland, Sandven og Midtun før posten kom til Bergen gjennom Stadsporten. Strekningen kan ha vært omtrent 60 km med seks postgårder.lala
Lenke til Nasjonal løype
60.3880719 5.3318512
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Bergen og Førde
Strekningen var på 195 km. Her ble posten fremført dels langs vei og dels i båt. Alt i alt skulle seks fjorder forseres (Osterfjorden, Lurefjorden, Fensfjorden, Eidsfjorden, Sognefjorden og Dalsfjorden) før posten kom frem til Førde. I Førde var det både poståpneri, skysstasjon og gjestgiveri. Det var for øvrig poståpnerier i Ytre Holmedal, Leirvik, Eide i Gulen og på Lindås. Ut fra geografi og bosetting kan det ha vært omtrent 20 postgårder på strekningen.lala
Lenke til Nasjonal løype
61.4519301 5.843864
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Førde og Hellesylt
Strekningen mellom Førde og Hellesylt var på 155 km, og det var nødvendig med ferge over Jølstra, båtskyss over to vann og Innviksfjorden for postføreren. Det var posttåpneri i Jølster, Re, Hornindal og Hellesylt. Bedømt etter kartskissen til Nordstrand kan det ha vært et titalls postgårder på strekningen.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.0845613 6.8704939
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Hellesylt og Molde
Strekningen var på 100 km og med svært vanskelige forhold for postføreren. Tre fjorder skulle passeres samt en meget vanskelig fjellovergang. Ved Ørskog var det poståpneri. Det kan ha vært ti postgårder på strekningen. lala
Lenke til Nasjonal løype
62.7405386 7.1640589
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Molde og Tingvoll
Strekningen var på 58 km. Fra Molde og østover gikk veien gjennom en gammel og vakker allé, og det ser ut til at veien ved inngangen til 1800-tallet kunne kjøres med vogn frem til Angvik ved Tingvollfjorden. Derfra var det en kort båtferd over fjorden til Tingvoll. På kartet til Pontoppidan er det mulig å identifisere åtte postgårder på strekningen.lala
Lenke til Nasjonal løype
62.9075032 8.2051966
  • Samferdsel
Red Marker Mellom Tingvoll og Trondheim
Strekningen var på 186 km. Det var en kort ridetur for postrytteren fra Tingvoll over til Bølset, før det bar med båt gjennom Nesøyeidet til Kvanne. Derfra var det kjørevei til Trondheim, men tre elver måtte passeres med ferge. Det var fem poståpnerier på ruten, og det kan ha vært femten postgårder.lala
Lenke til Nasjonal løype
63.4346297 10.3984551
  • Samferdsel
Red Marker Over Mannseidet
Under de kongeferdene i Norge vi har omtalt i postveien (1685, 1704 og 1733), gjorde de dansk-norske kongene en unntagelse fra regelen om å seile sammenhengende langs Vestlandet. Seilasen på Stadhavet kunne være farefull, og kongene foretrakk å gå i land på Stadlandet og benytte en ridevei som fantes over Mannseidet. lala
Lenke til Nasjonal løype
62.0425014 5.3507924
  • Samferdsel
Side-alternativer
Utviklet og driftet av Redpill Linpro AS.