Johan Sigfred Helberg innlegg i klassekampen 17.09.09

Kristin Biksrud Aavitsland beklager seg over at Kulturminneåret handler om dagliglivets kulturminner. Man aner at hun foretrekker kulturminner som fageksperter mener er av høy kvalitet og nasjonal betydning.

Hun påstår at Kulturminneåret har vært usynlig, unntatt ”i veldig lokale media” og at temaet dagliglivets kulturminner ”ikke appellerer til folk”. Er NRK og de store regionavisene” veldig lokale” og hva er galt med lokale media med folk rundt i landet som målgruppe? Vi registrerer ca 40 eksempler på medieomtale daglig. Videre undres jeg på hvem som er ”folk” og hvor Aavitsland har gjort sine observasjoner? 30.000 har til nå vår utstilling Fordums kraft – nytt liv. 5.7 mill. er gitt i støtte til 400 kulturminneårsprosjekter. På vårt nettsted Kulturminneløypa har folk nå lagt inn 220 løyper. 5300 klikket seg siste måned inn og fikk forslag til en løype de kunne vandre. Vårt hovednettsted kulturminneaaret.no har 500 brukere daglig, og gir til enhver tid informasjon om minst 1500 innmeldte arrangementer. Kulturminneårets tema har tydeligvis appellert til alle disse.

For meg fremstår kunsthistorikeren Aavitsland som en ortodoks kulturverner uten respekt, sans for og kjennskap til det kulturvernarbeid som drives utenfor hennes egne kretser. Hun anklager Kulturminneåret for feigt å unnlate å ta stilling til hvilke kulturminner som er verd å bevare. Feil! Temaet er tvert i mot valgt ut fra en overbevisning om at minnene som dokumenterer dagliglivet er like viktige minner som de som står igjen som manifestasjoner av den makten verdslige og åndelige storheter har hatt. Det må bredde til i kulturminnevernet, dersom det skal gi anvendbar lærdom og trygghet på egen identitet og ikke bare være en leverandør av objekter som skal dyrkes!

Kulturvernforbundet har 200.000 medlemskap fordelt på 19 verneorganisasjoner, og er en bred, folkelig så vel som akademisk bevegelse. Nettopp bredden var viktig da miljøvernministeren i 2006 bad oss om forslag til tema for og profil på Kulturminneåret 2009, og da Kulturdepartementet kort etter ble medoppdragsgiver, var det gitt at året skulle handle om både de materielle og immaterielle sider ved kulturarven, og omfatte langt mer enn bare det som tiltaler de forfinede esteter. I oppdraget inngikk også å inspirere til nytenking og debatt, her skal Aavitsland ha ros for tydelig posisjonering så langt.

Norges kulturvernforbund og Koordineringsgruppen for kulturminneåret, hvor også Riksantikvaren, ABM-utvikling, Museumsforbundet og Kommunenes sentralforbund sitter, gjennomfører derfor et kulturminneår ut fra miljøvernministerens oppdragsbrev.

Avslutningsvis er det fristende å peke på det paradoksale i at nettopp Klassekampen blir talerør for synspunkter om at det er kulturminnene etter de herskende klasser som er viktige, og at vanlige menneskers liv og virke bare har vært noe som fyller ut den betydning makthaverne har hatt for den historiske utvikling og for hvordan verden ser ut i dag. Underlig!

Johan Sigfred Helberg, leder av Norges kulturvernforbund og av Koordineringsgruppen for Kulturminneåret 2009.